habitat

Ved habitatfragmentering dannes det barrierer som deler opp et habitat i mindre områder. Oppdeling av et habitat, både av naturlige årsaker og som følge av menneskelig aktivitet, kan ha konsekvenser for økosystemet og det biologiske mangfoldet i området.

Mange vandrende arter, som fisk, pattedyr og fugler, utnytter ulike områder og har således ulike habitatkrav gjennom året, eller avhengig av livsstadium. Eksempler på tiltak for å avbøte fragmentering kan være fisketrapper forbi demninger i en elv, viltkorridorer eller andre faunapassasjer over eller under veier (for amfibier, hjortevilt).

Habitatreduksjon er en annen form for habitatødeleggelse. Denne skiller seg fra habitatfragmentering ved at tapet av totalt leveareal blir større.

Tap av leveområder anses som en stor trussel mot det biologiske mangfoldet, og er en viktig faktor ved utryddelse av arter eller populasjoner.

Et habitat kan beskrives på ulike skalaer, som mikrohabitat, mesohabitat og makrohabitat. Natur i Norge (NiN) er et type- og beskrivelsessystem for all habitatvariasjon i Norge som benyttes i naturforvaltningen for å kartlegge utbredelsen av ulike naturtyper.

Mens noen habitater er veldig stabile, så er andre høyst dynamiske i både tid og utbredelse. Eksempler på dynamiske habitater er flommark (episodiske oversvømmelser ved flommer) eller tidevannssonen (særlig brakkvannsonen som veksler mellom salt- og ferskvann eller flo og fjære).

• natur -og miljøvern
• økologisk samfunn
• økologisk tilstand

• Natur i Norge – Artsdatabanken
• Miljøstatus for Norge