Storskogmus, smågnagerart i musefamilien. Dette er den større slektningen til småskogmus, som den er veldig lik både i utseende og levevis. De to artene kan være vanskelige å skille fra hverandre.

Storskogmus er ei typisk langhalemus, med lang hale, store øyne og store ører. Snuten er spiss med lange værhår. Kroppslengde inntil 13 cm, hale 14 cm og vekt 45 (65) g. Det finnes geografiske variasjoner i størrelsen. Sammenligna med småskogmus har storskogmus en brunere rygg. Under halsen og mellom frambeina har den en gul-oransje flekk, derfor kalles den gulhalsmus eller halsbåndmus i andre land. Flekken varierer i størrelse og kan mangle i mange bestander i Sør-Europa.

Storskogmusa lever i skog og skogkanter, på buskmark og i kulturlandskap. Den spiser mer frø og virvelløse dyr enn småskogmusa. Reiret kan ligge i et tre eller i en gang under bakken. Den både klatrer og hopper godt og er nattaktiv. Om høsten hender det at enkelte søker seg inn i hus. Det er mulig at bestander svinger nokså uregelmessig.

Storskogmusa sin utbredelse er temmelig lik småskogmusas, men den er forskjøvet litt lenger øst. Den er vanlig over det meste av Europa, fra Nord-Spania i vest til Uralfjella og Iran i øst.

Den forekommer antakelig over store deler av Sør-Norge og nordover til Trondheimsfjorden, men ikke i fjelltrakter.

Foreslå endringer i tekst

Foreslå bilder til artikkelen

Kommentarer

Har du spørsmål om eller kommentarer til artikkelen?

Kommentaren din vil bli publisert under artikkelen, og fagansvarlig eller redaktør vil svare når de har mulighet.

Du må være logget inn for å kommentere.