"Rotte" brukes i to forskjellige sammenhenger. For det første om de dyr vi vanligvis forbinder med rotter, det vil si litt større smågnagere.  Da kan man si at ordet brukes i betydningen «stor mus». Det beste eksempelet i Norge er brunrotta. Karakteristisk for denne arten er en lang og tynt behåra hale, dessuten temmelig store ører og en spiss snute. En annen art i samme slekt, Rattus, og med samme karakterer, er svartrotte.

For det andre brukes "rotte" på mange andre arter, som en del av navnet både på andre smågnagere og på arter som slett ikke er i slekt med gnagere. Utgangspunktet for denne bruken er antakelig at dyret har en eller flere av de nevnte karakterer, da spesielt en lang og tynt behåra hale. I Norge ble bisam tidligere kalt bisamrotte, fjellmarkmus ble kalt fjellrotte, mens vånd ofte kalles jordrotte eller vannrotte. Til og med pungdyr har fått rotte i navnet, som for eksempel pungrotter (opossumer). Denne bruken av "rotte" er både uheldig og lite fantasifull.

Foreslå endringer i tekst

Foreslå bilder til artikkelen

Kommentarer

Har du spørsmål om eller kommentarer til artikkelen?

Kommentaren din vil bli publisert under artikkelen, og fagansvarlig eller redaktør vil svare når de har mulighet.

Du må være logget inn for å kommentere.