Rotte kan betegne både dyrene i gnagerslekten Rattus, for eksempel brunrotte, eller det kan betegne mange andre arter som ikke er i slekt med gnagere. Dyrene vi vanligvis forbinder med ordet rotter er litt større smågnagere. Da kan man si at ordet brukes i betydningen "stor mus». Det beste eksempelet i Norge er brunrotta. Karakteristisk for denne arten er en lang og tynt behåra hale, samt temmelig store ører og en spiss snute. En annen art i samme slekt og med samme karakterer, er svartrotte.

For det andre brukes "rotte" som en del av navnet på mange andre arter, både på andre smågnagere og på arter som slett ikke er i slekt med gnagere. Utgangspunktet for denne bruken er antakelig at dyret har en eller flere av de nevnte karakterer, og da spesielt en lang og tynt behåra hale.

I Norge ble bisam tidligere kalt bisamrotte, fjellmarkmus ble kalt fjellrotte, mens vånd ofte kalles jordrotte eller vannrotte. Til og med noen pungdyr har fått rotte i navnet, som for eksempel pungrotter (opossumer). Denne bruken av "rotte" er forvirrende for mange.

Foreslå endringer i tekst

Foreslå bilder til artikkelen

Kommentarer

Har du spørsmål om eller kommentarer til artikkelen?

Kommentaren din vil bli publisert under artikkelen, og fagansvarlig eller redaktør vil svare når de har mulighet.

Du må være logget inn for å kommentere.