dvergflaggermus

To flaggermus henger sideveis under taket, i en glipe på om lag 2 cm. Bildet er tatt i paringssesongen, og sett rett nedenfra. Vanligvis henger flaggermus med hodet ned. 
Dvergflaggermus
Lisens: CC BY NC SA 3.0

Dvergflaggermus er en art i familien glattsnuter. Den er både blant våre minste og vanligste flaggermus. I 1993 ble det oppdaga at dvergflaggermus var to arter, først fordi de bruker ulik frekvens på sonaren og dernest også med molekylærgenetiske metoder. Den andre arten, tusseflaggermus, er svært lik dvergflaggermus.

Faktaboks

Også kjent som
Pipistrellus pygmaeus

Beskrivelse

Dvergflaggermus er nesten identisk av utseende og størrelse med tusseflaggermus, se denne for beskrivelse. De to artene kan morfologisk nesten kun skilles på rutemønsteret av sener i vingehuden, en jobb for spesialister. Den lille størrelsen gjør at det ofte er mulig å skille dvergflaggermus fra andre, større flaggermus under flukt.

Levevis

Ei jaktende dvergflaggermus
Dvergflaggermus

Dvergflaggermus er ikke like godt studert som tusseflaggermus, men det antas at leveviset er temmelig likt (se derfor tusseflaggermus). I Rogaland er dvergflaggermus aktive fra april til november, enkelte kan også fly i desember til mars under mildværsperioder. Den overvintrer også i Rogaland, og kan således finnes i flaggermuskasser der midt på vinteren. Om sommeren har den ofte tilhold i bygninger, men ynglekolonier kan antakelig også ha tilhold i trehull.

Hanner har sangflukt fra april til november, men mest fra slutten av juli til uti september. Hannen samler seg da et lite harem på 3–5 hunner, for eksempel i en flaggermuskasse. Dvergflaggermusen i Rogaland jakter stort sett 4–10 meter over bakken, både langs skogkanter, over skog, langs veier, i kulturlandskap og hager, samt over vann. Er det dårlig vær kan den endog jakte inne på låven. Den kommer ut tidlig på kvelden, kort tid etter solnedgang. Til tross for sin lille størrelse, er dvergflaggermusen et tøft og fleksibelt dyr.

Sonar

Spektrogrammet viser en jaktsekvens hos dvergflaggermus: først letefasen, så fangst av bytte (intensive rop som synker i frekvens), så en liten pause mens insektet spises, så fortsetter leting mens han samtidig avgir et sangrop (lavere frekvens). X-akse i sekunder, hele sekvensen er på ca. 0,7 sekunder. Y-akse er frekvens i Hz.
Ekkolokalisering
Lisens: CC BY NC SA 3.0
Sosiale lyder fra en liten koloni. De laveste delene av lydene kan høres med menneskets øre. X-akse er tid i millisekunder, Y-akse er frekvens i kHz.
Dvergflaggermus

Dvergflaggermus bruker frekvensmodulerte lyder i sin ekkolokalisering. Lydene er av høyere frekvens enn hos tusseflaggermus, med størst intensitet rundt henholdsvis 55 og 45 kilohertz (kHz). Dette kan brukes for å skille de to artene. Dvergflaggermus starter på høy frekvens, rundt 80 kHz, og går ned til rundt 55 kHz. Hannens sangspill er av lavere frekvens, fra 60 og helt ned til rundt 20 kHz. Se spektrogrammet.

Utbredelse

Dvergflaggermus har en vid utbredelse i vestlige og sentrale deler av Europa, fra Norge til Spania. Utbredelsen ser ut til å være flekkvis videre sørøstover til Tyrkia. I Norge er dvergflaggermus utbredt over store deler av Sør-Norge, nord til Trøndelag.

Les mer i Store norske leksikon

Litteratur

  • Isaksen, K. & Landsgård, M. 2007. «Dvergflaggermus Pipistrellus pygmaeus overvintrer i Norge». Fauna 60 (3-4): 212-225.
  • Sunding, M.F. 2007. «De vanligste flaggermusartene i Norge». Fauna 60 (3-4): 104-108.

Kommentarer

Kommentaren din publiseres her. Fagansvarlig eller redaktør svarer når de kan.

Du må være logget inn for å kommentere.

eller registrer deg