piggsvin

Pinnsvin er ikke uvanlig å se i hager.

av Shutterstock. Begrenset gjenbruk

Piggsvin eller pinnsvin, også kalt europeisk piggsvin, Erinaceus europaeus, er enart i piggsvinfamilien. Kroppens overside er dekket av om lag 6000 kraftige, 20–25 millimeter lange, mørkebrune pigger som er gulaktige ved basis og i spissen. Ansikt, ben og bukside er kledd med stive hår. Piggsvinet har en mørk flekk på brystet, og snuten er uttrukket. Kroppslengden er 20–30 centimeter, halen 15–40 millimeter og vekten 325–1200 gram. Piggsvin får 1–2 kull i året, med 2–10 unger i hvert. Levetiden er 8–10 år.

Faktaboks

Etymologi: bustyvel er et hovedsakelig dialektalt navn på piggsvin, omdannet av norrønt burstígull (jf. burst ‘bust’ og ígull ‘kråkebolle’); også kalt ígullkǫttr i norrønt (jf. ígull ovf. og kǫttr, ‘katt’), jamfør svensk igelkott

Piggsvinene er nattdyr som lever av insekter, meitemark, snegler, egg og fugleunger, mus, frosk og slanger. Når de må forsvare seg, trekker de sammen muskellaget som dekker ryggen så piggene reiser seg og stritter til alle kanter. Muskellaget kan trekkes nedover og snurpes sammen slik at mesteparten av dyret dekkes av piggene. Piggsvinet lager seg hi om høsten og går i dvale om vinteren (se hibernering). Det forekommer i skog og kulturlandskap, fra kysten og opp mot skoggrensen.

Arten er utbredt over store deler av det vestlige og sentrale Europa. I Norge befinner pinnsvinet seg på nordgrensen av sitt utbredelsesområde. Flere steder er det satt ut av mennesker. Det forekommer hovedsakelig langs kysten, fra området rundt Oslofjorden til like nord for Bodø i Nordland. Det er tettest bestand i lavlandet.

Folketro, symbolikk

Blant sigøynere spiste man piggsvin, dels fordi man tilla det virkning som motgift mot enkelte forgiftninger, og dels fordi det symboliserte «motgift» mot skadelig påvirkning fra andre folk. Mange steder i Europa, både i middelalderen og senere, mente man at deler av piggsvinet hadde medisinsk virkning, og det ble ofte betraktet som lykkebringende. I en provins i Kina ble det ansett som hellig. Ofte har imidlertid piggsvinet hatt det motsatte ryktet. I England mente man blant annet at det drakk melk fra kuene og bidrog til å spre sykdommer. Lenge ble det utbetalt dusør for drepte piggsvin.

Når piggsvin blir skremt, trekkes huden med piggene rundt hele dyret ved hjelp av to store muskler, så piggsvinet blir liggende som inni en piggete sekk. Også små piggsvinunger gjør dette.

Sammenrullet piggsvin av Olav Didriksen. Gjengitt med tillatelse
Piggsvin har god luktesans og er allsidige i kosten, og blir tiltrukket av matsøppel. Hvis de kryper inn i hermetikkbokser kan de få problemer med å rygge ut, fordi strittende pigger stenger returen. Derfor kast ikke søppel i naturen.

Piggsvin kryper inn i hermetikkboks av Beate Strøm Johansen. CC BY SA 3.0
Piggsvin har store ører, og har god hørsel. Ørene ligger litt skjult innimellom de lange pelshårene i overgangen til piggene.

Piggsvin har store ører av Beate Strøm Johansen. CC BY SA 3.0
De første piggene som piggsvin får er hvite, men raskt vokser det ut vanlig fargete pigger som har bånd i mørkt og lyst. Hos piggsvinunger kan man fortsatt se enkelte hvite pigger imellom de nye voksenpiggene.

De første piggene er hvite av Beate Strøm Johansen. CC BY SA 3.0
Piggsvinunger sovner ofte med alle de fire beina rett ut til sidene. Akkurat som alle dyrebarn, så tar de en liten lur rett som det er.

Sovende piggsvinunge av Beate Strøm Johansen. CC BY SA 3.0

Kommentarer

Kommentaren din publiseres her. Fagansvarlig eller redaktør svarer når de kan.

Du må være logget inn for å kommentere.

Fagansvarlig for Insektetere

Beate Strøm Johansen

Forsker, Universitetet i Agder