piggsvin

Piggsvin eller pinnsvin, også kalt europeisk piggsvin, Erinaceus europaeus, er en art i piggsvinfamilien. Kroppens overside er dekket av om lag 6000 kraftige, 20–25 millimeter lange, mørkebrune pigger som er gulaktige ved basis og i spissen. Ansikt, ben og bukside er kledd med stive hår. Piggsvinet har en mørk flekk på brystet, og snuten er uttrukket. Kroppslengden er 20–30 centimeter, halen 15–40 millimeter og vekten 325–1200 gram. Piggsvin får 1–2 kull i året, med 2–10 unger i hvert. Levetiden er 8–10 år.

Piggsvinene er nattdyr som lever av insekter, meitemark, snegler, egg og fugleunger, mus, frosk og slanger. Når de må forsvare seg, trekker de sammen muskellaget som dekker ryggen så piggene reiser seg og stritter til alle kanter. Muskellaget kan trekkes nedover og snurpes sammen slik at mesteparten av dyret dekkes av piggene. Piggsvinet lager seg hi om høsten og går i dvale om vinteren (se hibernering). Det forekommer i skog og kulturlandskap, fra kysten og opp mot skoggrensen.

Arten er utbredt over store deler av det vestlige og sentrale Europa. I Norge befinner pinnsvinet seg på nordgrensen av sitt utbredelsesområde. Flere steder er det satt ut av mennesker. Det forekommer hovedsakelig langs kysten, fra området rundt Oslofjorden til like nord for Bodø i Nordland. Det er tettest bestand i lavlandet.

Blant sigøynere spiste man piggsvin, dels fordi man tilla det virkning som motgift mot enkelte forgiftninger, og dels fordi det symboliserte «motgift» mot skadelig påvirkning fra andre folk. Mange steder i Europa, både i middelalderen og senere, mente man at deler av piggsvinet hadde medisinsk virkning, og det ble ofte betraktet som lykkebringende. I en provins i Kina ble det ansett som hellig. Ofte har imidlertid piggsvinet hatt det motsatte ryktet. I England mente man blant annet at det drakk melk fra kuene og bidrog til å spre sykdommer. Lenge ble det utbetalt dusør for drepte piggsvin.