Erinaceus europaeus, piggsvin. Foto fra: Hobro, Jylland, Danmark

Piggsvin er ikke uvanlig å se i hager.

.
Lisens: Begrenset gjenbruk

Piggsvin, også kalt vest-europeisk piggsvin eller europeisk piggsvin, er et pattedyr, og den eneste piggsvinarten i Skandinavia. Det er det eneste pattedyret vårt med pigger på ryggen. Det er hovedsakelig et nattdyr, men de kan også være aktive om dagen. Piggsvinet er utbredt over hele Vest-Europa, fra Portugal i sør, til Skandinavia i nord. I Norge finnes piggsvin naturlig i Sør-Norge, hovedsakelig i kystnære strøk. Piggsvinene i Trøndelag og nordover, samt mange steder på Vestlandet, er resultat av utsettinger.

Faktaboks

etymologi:
bustyvel er et hovedsakelig dialektalt navn på piggsvin, omdannet av norrønt burstígull (jf. burst ‘bust’ og ígull ‘kråkebolle’); også kalt ígullkǫttr i norrønt (jf. ígull ovf. og kǫttr, ‘katt’), jamfør svensk igelkott
også kjent som:

Erinaceus europaeus, pinnsvin

Det europeiske piggsvinet er én av tolv arter i piggsvinfamilien (Erinaceidae).

Beskrivelse

Pigger

Et voksent piggsvin har cirka 6000–8000 pigger på ryggen. Piggene er 2–3 cm lange og 2 mm i diameter, og de smalner av nederst og øverst. Piggene er hule, med forsterkende ribber. Piggene er omdannete hår, og består av proteinet keratin. Piggsvin har ikke pels eller underull mellom piggene, men de har pels på buken, på føttene og i ansiktet. Små muskler kan styre piggene slik at de stritter, og rygghuden med piggene kan trekkes ned over snuten og beina og knipes sammen på buksiden til piggsvinet ligner en piggete ball. Dette gir piggsvinet et effektivt vern mot rovdyr.

Kroppsstørrelse

Piggsvin har store ører, og har god hørsel. Ørene ligger litt skjult innimellom de lange pelshårene i overgangen til piggene.
Piggsvin har store ører
Lisens: CC BY SA 3.0

Et voksent piggsvin på 3–4 år og eldre veier fra 1,2 til 1,5 kg, avhengig av kjønn, årstid og tilgang på mat. Hanner veier litt mer enn hunner, men årstidsvariasjonene er større enn kjønnsforskjellene.

Kroppslengden er cirka 30 cm. Halen er 1–2 cm lang og hårløs. Ørene er større enn de kan se ut som (2–3 cm lange), og hørselen er god. Beina er lenger enn man kan få inntrykk av og måler 10 cm fra hofteledd til foten. Framføttene er korte og brede, og bakføttene er lange og smale, omtrent 4 cm fra hælen til lengste tå uten negl. Piggsvinet har fem tær med lange klør på hver fot. Hele foten settes ned når den går, og den kalles derfor «sålegjenger».

Hannpiggsvin har det største parringsorganet av alle pattedyr i forhold til kroppsstørrelsen.

Levevis

Diett

En piggsvinunge som spiser en brun skogsnegl.
.
Lisens: CC BY NC SA 3.0

Piggsvin spiser hovedsakelig virvelløse smådyr som meitemark, tusenbein, biller, snegler og larver. Løpebiller og oljebiller med høye konsentrasjoner av giftstoffet kantaridin blir spist av piggsvin, og det er vist at piggsvin tåler 3000 ganger høyere konsentrasjon av kantaridin enn det mennesker gjør. Piggsvin spiser også døde og levende fugler, pattedyr, amfibier og krypdyr, samt egg og bær.

Piggsvin tåler kumelk dårlig, og det anbefales ikke å sette fram kumelk til piggsvin.

Forsvarsadferd

Når piggsvin blir skremt, trekkes huden med piggene rundt hele dyret ved hjelp av to store muskler, så piggsvinet blir liggende som inni en piggete sekk. Også små piggsvinunger gjør dette.
Sammenrullet piggsvin
Av .

Piggsvin reagerer lynraskt på skarpe lyder, og på refleks trekkes pigghuden lynraskt ned over snuten med strittende pigger. Piggsvinet har muskler som gjør at det kan rulle seg sammen til en ball, slik at den ligger inne i en piggete pose av sitt eget skinn med kroppen foldet tett sammen og hodet mot halen. Når et rovdyr nærmer seg, vil piggsvin enten løpe og gjemme seg, eller de vil «fryse» og bli stående å vente og deretter rulle seg sammen til en ball. I sjeldne tilfeller kan piggsvin utstøte et høyt skrik.

Livssyklus og reproduksjon

De første piggene som piggsvin får er hvite, men raskt vokser det ut vanlig fargete pigger som har bånd i mørkt og lyst. Hos piggsvinunger kan man fortsatt se enkelte hvite pigger imellom de nye voksenpiggene.
De første piggene er hvite
Lisens: CC BY SA 3.0

Mor med tre barn.

.
Lisens: Begrenset gjenbruk

I naturen blir piggsvinet sjelden over 5–6 år, men det er observert viltlevende piggsvin som har blitt 17 år. 60–70 prosent av piggsvinene dør i løpet av første leveår.

Parringstiden tar til så snart piggsvinene våkner av vinterdvalen om våren. Hannene kan tilbakelegge flere kilometer per natt på leting etter hunner, og de bruker lite tid på spising. Hannene går derfor betydelig ned i vekt om våren. De fleste hunnpiggsvin blir kurtisert av flere hanner før de parrer seg. Etter parring forlater de hverandre, og hunnen oppfostrer ungene alene.

Piggsvinmora føder 1–11 unger, vanligvis 4–5. Ungene fødes vanligvis fra midten av juni til midt i juli, men det kan være stor variasjon. Når unger fødes i september, kan det være resultat av sein parring eller at de får et kull nummer to. Ungene fødes i et ynglebol som mora har laget av gress og blader noen dager før fødselen. I blant sover mora i et annet bol enn ungene om dagen. Mora blir svært sulten under dieperioden og kan gå på leting etter mat både om dagen og om natten.

Dy nyfødte ungene måler 5,5–8,5 cm og veier 8–25 gram, avhengig av antall unger i kullet. Ungene fødes nakne og hårløse med rosa hud som er grålig på ryggen, og øyne og ører er lukket. Allerede i løpet av de første døgnet kommer omtrent hundre hvite og 7 mm lange nyfødtpigger ut på barna. Etter få dager begynner brunsorte piggsvinpigger å vokse ut imellom de hvite piggene. Disse piggene ser ut som voksenpigger, men er en centimeter kortere. Ved 4–6 ukers alder tar mor med ungene ut på turer utenfor bolet der ungene begynner å spise virvelløse dyr. Når piggsvinet er seks uker gammelt, felles de korte, brune piggene og erstattes med voksenpigger. Nå er ungene avvent fra morsmelk, de veier 200-250 gram og forlater gradvis mora og søsknene.

Om høsten søker både unger og mødre vekk fra bolet i leting etter mat før vinterdvalen. I denne perioden er piggsvinene spesielt utsatte for å bli påkjørt av biler.

Adferd som er unik for piggsvinet

Piggsvin kan plutselig begynne å tygge på en gjenstand for deretter å produsere en masse spytt som ser ut som skum og som de kliner utover piggene med tungen. Etter slik spyttklining har piggsvinet fått en sterk, personlig kroppslukt. Spyttklining forekommer oftest hos piggsvinunger. Vi vet ikke hvorfor piggsvinet driver med denne spyttkliningen.

Piggsvin har en spesiell metode for å få mest mulig slim ut av store skogssnegler (nakensnegler uten skall) før de spiser dem. Den biter et godt tak i sneglen og dasker den gjentatte ganger i bakken slik at sneglen produserer masse slim. Slimet kvitter piggsvinet seg med ved å dra sneglen bortover bakken. Prosessen gjentas flere ganger før piggsvinet spiser sneglen.

Piggsvin kan plutselig begynne å løpe i en stor sirkel i timesvis, av og til kan de også løpe i åttetall. Det er framsatt ulike teorier for å forklare dette, men vi vet ennå ikke hvorfor piggsvinet viser denne adferden.

Vinterdvale og bol

Når høsten kommer og lave temperaturer gjør at piggsvin ikke lenger finner mat, lager de seg et ekstra tykt bol av løv, gress og mose på en tørr plass, ofte under en tett busk, et veltet tre, under et steingjerde, eller under hagehus eller terrasse. Veggene kan bli opptil 20 cm tykke, og fra utsiden ser bolet ut som en rund klump på 30–60 cm i diameter.

Under dvalen settes alle livsfunksjoner på sparebluss. Fordøyelse, blodtrykk, pustefrekvens og hjerterytme settes ned, og det foregår ingen muskelbevegelse. Kroppstemperaturen settes ned fra 35,4°C til 1– 4°C. De nedsatte kroppsfunksjonene gjør at fettreservene brukes sakte opp. I løpet av vinteren mister piggsvinet 25-40 prosent av kroppsvekta. Her i Norge kan måtte overleve på opplagret fett i fem til seks måneder med snø og kulde. I områder med mildt klima, som i Rogaland, har piggsvin sannsynligvis høyere vinteroverlevelse, som kan være årsak til den stabilt høye piggsvinbestanden der. Piggsvinunger bør veie minst 450 gram sin første høst for å ha mulighet til å overleve vinteren.

Utbredelse

Observasjoner av piggsvin i Norge, hentet fra artsdatabanken.no, oktober 2019.

Det vesteuropeiske piggsvinet er utbredt over hele Vest-Europa fra Portugal i sør, til Storbritannia og Skandinavia i nord, og østover til 15 lengdegrad (omtrent midt i Sentral-Europa). Vårt vestlige piggsvin overlapper der med en østlig piggsvinart (Erinaceus roumanicus) som lever fra Sentral-Europa og videre østover.

I Norge lever piggsvin hovedsakelig langs kysten fra Bergen til Østfold, med varierende tetthet i ulike fylker, der Rogaland ser ut til å være fylket med tettest piggsvinbestand (se figur). Piggsvinbestanden har variert sterkt, noe som er naturlig for en art som lever langs sin klimatiske nordgrense. Piggsvin har gjennom flere århundrer blitt flyttet og satt ut nye steder. Piggsvinene i Trøndelag og nordover er resultat av utsettinger.

Les mer i Store norske leksikon

Eksterne lenker

Litteratur

  • Johansen, B. S. (1995). Atlas over piggsvin i Norge 1980–1995. Fauna 48, 4, s. 204-208.
  • Johansen, B. S. (1997). Piggsvin – en årssyklus. Naturen 6, s. 302–305.
  • Johansen, B.S., Pedersen, A.Ø, & Sandås, K. (2003). Kartlegging av piggsvin Erinaceus europaeus i Oslo 2000 og 2001. Fauna.
  • Morris, P. A. (1983). Hedgehogs. Whittet Books Ltd., Surrey, England. Ny utgave 2014. Norsk utgave: H. Aschehoug & Co (W. Nygaard) (1987)
  • Reeve, R. (1994). Hedgehogs. Poyser Natural History (1. utg). T & A Poyser Ltd.

Kommentarer

Kommentaren din publiseres her. Fagansvarlig eller redaktør svarer når de kan.

Du må være logget inn for å kommentere.

eller registrer deg