Hvithval, hvitfisk, Delphinapterus leucas,tannhvalart i narhvalfamilien. Unge dyr er mørkegrå, voksne helt hvite. Kroppslengde hos hannen opptil 4,5 m, vekt rundt 1500 kg; hunnen noe mindre. Som narhvalen har den ingen ryggkam. Den har markert nakke og et hode som derfor kan beveges i forhold til kroppen, noe som er uvanlig hos hvalene.

Hvithvalen produserer et mangfold av lyder, og enkelte kan også høres over vann. Av den grunn kalles hvithvalen av og til for «havets kanarifugl». Kommuniserer og orienterer seg ved hjelp av ekkolokalisering. Lever av fisk, blekksprut og krepsdyr.

Hvithvalen er et flokkdyr. Ungene fødes om våren i grunne bukter, bl.a. på Svalbard, hvor det da kan være samlet et stort antall hvithval.

Forekommer vanligvis bare i arktiske farvann og har en sirkumpolar utbredelse. Den vandrer opp i større elver, bl.a. i Sibir.

Enkeltindivider er påtruffet i våre kystfarvann så langt sør som til Oslofjorden, og den har også vist seg i Østersjøen. Fra høsten 1902 til våren 1904 opptrådte den i stort antall langs norskekysten, og en lignende invasjon fant sted i 1964. Begge ganger gikk et enkeltindivid opp Drammenselva til Hokksund, og også andre elver ble hjemsøkt. Det har vært antatt at den forfulgte laksen opp i elvene, men intet tyder på dette, da de dyr som er blitt drept og undersøkt, har hatt tomme mager.

Hvithvalen var tidligere gjenstand for fangst i hele sitt utbredelsesområde, bl.a. ved Svalbard, vesentlig på grunn av huden, som gir et sterkt lær, bl.a. brukt til drivremmer. Det er nå bare inuittene som driver fangst på denne hvalen.

Foreslå endringer i tekst

Foreslå bilder til artikkelen

Kommentarer

Har du spørsmål til artikkelen? Skriv her, så får du svar fra fagansvarlig eller redaktør.

Du må være logget inn for å kommentere.