tregrense – Store norske leksikon

Den grensa klimaet setter for trærnes vekst kalles den klimatiske tregrensa. Ofte er denne en annen enn den virkelige tregrensa, fordi den kan være senket som følge av hogst, beiting, skogbrann eller snøskred.

Høstfarger i tregrensen

Av John Yngvar Larsson.

Lisens: CC BY NC SA 3.0

Tregrensen er der det slutter å vokse trær. Her, en fjellbjørk som danner tregrensen ved Atna i Innlandet fylke.

Anders Bryn/Naturhistorisk museum, Universitetet i Oslo.

Lisens: Begrenset gjenbruk

Det er i stor grad klimaet, og særlig temperaturen, som bestemmer hvor tregrensen går. Av de norske treslagene er det bjørk som har lavest krav til tetraterm, det vil si middeltemperaturen i de fire månedene juni, juli, august og september. Bildet viser en fjellbjørk som danner tregrensen i Hodalen i Innlandet fylke.

Tregrense

Av Anders Bryn/Naturhistorisk museum, Universitetet i Oslo.

Lisens: Begrenset gjenbruk

Av de norske treslagene er det bjørk som har lavest krav til tetraterm, det vil si middeltemperaturen i de fire månedene juni, juli, august og september. Bjørk trenger en tetraterm på minst 7,5 °C; osp 7,6 °C; hegg, or og rogn 7,7 °C; mens furu og gran trenger en tetraterm på 8,4 °C. Det er derfor oftest bjørk som danner tregrensa i Norge.

Fjellbjørk danner tregrensen i Einunndalen

Av Anders Bryn/Naturhistorisk museum, Universitetet i Oslo.

Lisens: Begrenset gjenbruk

Tregrensa er der det slutter å vokse trær.

Faktaboks

Etymologi: norrønt tré
Også kjent som: tregrensa

Tregrensa angir grensen for spredte forekomster av enkelttrær, og er den øvre høydegrensa mot fjellet og kysten der trærne kan etablere seg, vokse, overleve og formere seg.

Tregrensa er imidlertid ingen klar grense, men en flytende overgangssone mellom treløse alpine økosystemer og vegetasjon med skog.

Tregrensa synker mot nord og stiger mot sørlige breddegrader, og påvirkes av mikroklima; tregrensa går for eksempel høyere i sørvendte skråninger enn i nordvendte.

I tillegg vil høyde over havet og breddegrad gi ulike vokseforhold for trærne som en følge av daglengde og årstids- og døgnvariasjon i solinnstråling, temperatur, luftfuktighet og nedbør, vind, tørke, beiting, snødekke og næringsinnholdet i jorda.

I fjellet påvirkes tregrensa av temperatur og lengden på vekstsesongen. Langs kysten er det en tregrense mot de åpne lyngheiene. Her er det ikke temperaturen som setter grensa, men oftest vindslit, beiting og lyngbrenning.

Tregrense, skoggrense og artsgrense

Tregrensa er ikke det samme som skoggrensa, høydegrensa for sammenhengende skog. Tregrensa er vanligvis 20-30 meter høyere enn skoggrensa. Artsgrensa går enda høyere enn tregrensa, og mer dynamisk i tid og rom. Furu, for eksempel, er svært ekspansiv, med nye spirer langt til fjells. Spirene blir imidlertid ikke store nok til å defineres som trær.

Artsgrense for de ulike treslagene

Over tregrensa kan det likevel finnes småplanter som ikke når en høyde på to meter. Granplanter er funnet ved 1350 meter over havet, og furu over 1400 meter. Med et varmere klima kan disse småplantene kunne vokse til å bli over to meter høye, og tregrensa vil dermed krype oppover.

Klimatisk tregrense i Norge

Trær har et høyere krav til varmesum (antall døgngrader) for å sette frø enn for bare å vokse. Dette gjør at treslag som evner å forynge seg vegetativt – ved stubbeskudd, rotskudd eller senkere – vil kunne vokse høyere opp enn trær som bare forynges med frø. I fjellet, over skoggrensen, kan man finne klynger av grantrær, såkalte kloner, som alle er vokst opp fra samme mor.

Granklon i tregrensen

Av John Yngvar Larsson.

Lisens: CC BY NC SA 3.0

Det er i stor grad klimaet, og særlig temperaturen, som bestemmer hvor den klimatiske tregrensa går, og det er mulig å kategorier de prosessene som påvirker hvor høyt tregrensa går:

Klimatisk tregrense, som styres av ytre faktorer som temperatur og nedbør
Edafisk tregrense, som påvirkes av type berggrunn, slik som blokkmark og bart fjell
Antropogen tregrense, styrt av menneskelige inngrep, slik som hogst og husdyrbeiting
Topografisk tregrense, som har med terrenget å gjøre, og som påvirkes av for eksempel topper og vind
Biologisk tregrense, som påvirkes av insektangrep, slik som målere

I overgangen til snaufjellet er det vanligvis fjellbjørk som danner tregrensa, men gran og furu kan også gi tregrense. I mange kyststrøk kan dessuten rogn danne tregrense.

Ulike treslag langs tregrensa

Av de norske treslagene er det bjørk som har lavest krav til tetraterm, det vil si middeltemperaturen i de fire månedene juni, juli, august og september. Bjørk trenger en tetraterm på minst 7,5 °C, osp 7,6 °C, hegg, or og rogn 7,7 °C, mens furu og gran trenger en tetraterm på 8,4 °C. Det er derfor oftest bjørk som danner tregrensa i Norge. Noen steder kan imidlertid de andre, hardføre treslagene erstatte bjørka. I Nord-Norge, for eksempel – og særlig i Finnmark, vil også flere av vierartene kunne danne både tregrense og skoggrense.

Ulik tregrense forskjellige steder i landet

Her dannes tregrensen av ei fjellbjørk på Hjerkinn i Innlandet fylke

Anders Bryn/Naturhistorisk museum, Universitetet i Oslo.

Lisens: Begrenset gjenbruk

Tregrensa går høyest der fjellene er høyest. I sentrale fjellstrøk i Sør-Norge går bjørka som regel opp til over 1200 meter. Norges høyest voksende enkelttre er et bjørketre som ble oppdaget i Veodalen i Jotunheimen; den står 1404 meter over havet.

Langs kysten i Sør-Norge og på Vestlandet er skoggrensa på 500-600 meter, og kan nå opp til 1200 meter. På Magerøya i Finnmark, for eksempel, går tregrensa helt ned mot havnivå.

Landsskogtakseringens feltinstruks definerer annet tresatt areal som mark med en kronedekning på en dekar mellom fem og ti prosent for trær som er, eller kan bli, fem meter høye på den aktuelle vokseplassen (eller over ti prosent dekning inkludert buskvegetasjon). På lokaliteter med begrensede vekstmuligheter for trær settes grensa ved to meter.

Klimatisk og virkelig tregrense

Den såkalte klimatiske tregrensa er den grensa klimaet setter for trærnes vekst. Ofte er den klimatiske tregrensa en annen enn den virkelige tregrensa, fordi den kan være senket som følge av hogst, beiting, skogbrann eller snøskred.

Trær har et høyere krav til varmesum (antall døgngrader) for å sette frø enn for bare å vokse. Dette gjør at treslag som evner å forynge seg vegetativt – ved stubbeskudd, rotskudd eller senkere – vil kunne vokse høyere opp enn trær som bare forynges med frø. I fjellet, over skoggrensa, kan man derfor finne klynger av grantrær, såkalte kloner, som alle er vokst opp fra samme mor eller far.

Ved siden av temperaturen spiller nedbøren en stor rolle for tregrensa. I mange strøk på jorden der det ellers er varmt nok, finnes en tregrense mot områder med for lite nedbør.

Tregrensa og klimaendringer

Høyere lufttemperatur, som en følge av klimaendringer, samt mindre utmarksbeite, gjør at både tregrensa og skoggrensa stiger.

Les mer i Store norske leksikon

Eksterne lenker

Landsskogtakseringens feltinstruks 2021
Natur i endring: Fjell blir skog – Folkeforskningsprosjekt i regi av Naturhistorisk museum ved UiO

Over tregrensen kan det likevel finnes småplanter som ikke når en høyde på to meter. Granplanter er funnet ved 1350 meter over havet, og furu over 1400 meter. Med et varmere klima kan disse småplantene kunne vokse til å bli over to meter høye, og tregrensen vil krype oppover.

Tregrense med gran

Av John Yngvar Larsson.

Lisens: CC BY NC SA 3.0

Kommentarer

Kommentarer til artikkelen blir synlig for alle. Ikke skriv inn sensitive opplysninger, for eksempel helseopplysninger. Fagansvarlig eller redaktør svarer når de kan. Det kan ta tid før du får svar.

Du må være logget inn for å kommentere.

Fagansvarlig for Skogbiologi

Lars Sandved Dalen

Dr. scient., NIBIO – Norsk institutt for bioøkonomi