Markmus, smågnagerart i hamsterfamilien. Den er en typisk representant for Microtus-slekten som (nå) inneholder hele 57 arter. Markmusa har en kompakt og rund kroppsform og gir et brunt inntrykk.

Pelsen er brun (kaffebrun) på oversiden og gråkvit på buken. De brune hårene finnes imidlertid i flere nyanser av gult-brunt, slik at utseendet er noe spraglete og ikke rent brunt. Bunnulla er grå og skinner ofte gjennom dekkhårene. Kroppslengde inntil 14 cm, halelengde 5 cm og vekt 70 (85) g. Snuten er bred og butt, øynene små. Ørene er runde, korte og så godt som skjult i pelsen. De er tynt behåra og nesten nakne. Halen er kort, drøyt en tredjedel av kroppslengden, og kan være tynt behåra.

Markmusa trives først og fremst på grasmark og i åpen skog med gras. Den kan leve i ulike typer skog og også på myr. Den spiser blader av gras og andre planter, også frø, røtter, sopp og mose. Markmusa gnager også bark av trær og kan gjøre skade i plantefelt. Føden varierer geografisk og over året.

Drektighetstida er 21 dager. Det er vanligvis 3-8 unger i kullet, gjennomsnitlig ca. 5 unger. Kullene er større i den nordlige enn i den sørlige delen av utbredelsesområdet. Ungene blir født nakne og blinde og dier i 12-21 dager. Hunnen kan være forplantningsdyktig allerede fire uker gammel.

Markmusa kan få flere kull i året, om den lever lenge nok. Dødeligheten er stor og få overlever vinteren, nesten ingen overlever to vintre. Lengste kjente livslengde i fangenskap er 39 måneder.

Markmusa graver ganger like under bakken. Om vinteren lager den løpeganger under snøen som den kler med plantedeler og jord. Når snøen tiner står løpegangene igjen som "pølser" oppå bakken. I forplantningstida er hunner og hanner territorielle, hannens leveområde er da på sitt største. Resten av året overlapper leveområdene.

Markmusa forekommer i Nord- og Mellom-Europa og østover i Asia, fra Storbritannia til det nordvestre hjørnet av Kina. I Norge er den vanlig over hele landet, fra kysten og opp i den lavalpine sone. Markmusa er antagelig vår vanligste smågnager. Den har bestandssvingninger med 3–4 års syklisitet, men disse kan også være mer uregelmessige.

Foreslå endringer i tekst

Foreslå bilder til artikkelen

Kommentarer

Har du spørsmål om eller kommentarer til artikkelen?

Kommentaren din vil bli publisert under artikkelen, og fagansvarlig eller redaktør vil svare når de har mulighet.

Du må være logget inn for å kommentere.