Grønlandssel med kvitunger
Grønlandsselhunner med kvitunger på typisk yngleis i Vesterisen.
Grønlandssel med kvitunger
Av /Havforskningsinstituttet.

Grønlandssel er en selart i familien ekte seler (Phocidae). De kan kjennes på salformede flekker på hver av sidene. Grønlandsselen har tradisjonelt vært den viktigste selarten for norsk, kanadisk, grønlandsk og russisk selfangstnæring.

Faktaboks

Også kjent som
russekobbe, engelsk harp seal
Vitenskapelig navn
Pagophilus groenlandicus
Beskrevet av
(Erxleben, 1777)
Rødlistestatus i Norge
LC – Livskraftig
Global rødlistestatus
LC – Livskraftig

Beskrivelse

Grønlandssel kan bli 1,9 meter lang og veie nærmere 200 kilo. Gamle hanner er gulhvite med svart hode, og har en stor, svart, salformet flekk på hver av sidene («salsel»). Sett ovenfra minner disse flekkene om en harpe, derav det engelske navnet «harp seal». Også gamle hunner har salflekker, men med mindre kontraster i fargetegningen enn hannene. Yngre dyr er grå med uregelmessige, svarte flekker.

Ungene blir født med en langhåret, hvit fosterpels (kvitunger, «whitecoats»). To–tre uker etter fødselen begynner hårfellingen (da kalles de lurv), og et par uker senere har ungene fått den samme grå, korthårede og svartflekkede pelsen som ungdyrene (svartunger, gråing).

Levevis

Grønlandsselene kan bli over 30 år gamle. De er først og fremst knyttet til områder hvor det finnes drivis, men kan i deler av året også påtreffes i åpent farvann. Grønlandsselene er utpregede flokkdyr. I sjøen svømmer de ofte i ansamlinger (også kalt selvøer) på hundrevis av dyr når de er på vandring, men i beiteområdene splitter de gjerne opp i mindre grupper på noen titalls dyr. De legger seg aldri opp på land; deres eneste faste underlag er drivis der de kan forekomme i flokker på mange tusen dyr.

Kost

Grønlandsselene spiser både krepsdyr og fisk. Krill og amfipoder er særlig aktuelle byttedyr om sommeren og tidlig om høsten, mens flere fiskearter (særlig lodde og polartorsk) står på menyen seinere om høsten og utover vinteren. Dette næringsvalget preger selenes dykkemønster. Om sommeren dominerer dykk grunnere enn rundt 100 meter, der krepsdyrene i hovedsak finnes, mens selene i resten av året også foretar en rekke dypere dykk helt ned til 400 meter.

Ettersom tilgangen på mat varierer mye med årstiden, er det vanlig at arktiske dyr, grønlandssel inkludert, bygger opp energireserver i perioder med god mattilgang. Grønlandsselenes matinntak er særlig intenst i perioden juni–oktober, da de legger opp et betydelig spekklag. Fettreservene utgjør en viktig energikilde i perioder med mindre næringstilgang, inkludert tidsrommet mars–mai når dyrene har sine yngle- og røyteperioder, og matinntaket hos grønlandssel er spesielt lavt. De kjønnsmodne hunnene har også en intens spiseperiode mellom yngle- og røyteperioden, slik at de kan kompensere for det høye energiforbruket de har hatt i dieperioden. Grønlandsselene er som magrest i juni. En voksen hunnsel vil kunne øke kroppsvekten fra 80 kilo i juni til 145 kilo i oktober, en økning på 81,5 prosent.

Kjønnsmodning

Alder ved kjønnsmodning ligger vanligvis innenfor intervallet fire til åtte år, men det er observert variasjoner som antakelig både kan knyttes til endringer i bestandsstørrelse og endringer i økosystemets bæreevne.

Dyrene blir gjerne tidligere kjønnsmodne når næringstilgangen er god, men blir det mindre mat øker alderen ved kjønnsmodning. Hunnenes formeringsevne varierer på samme måte: i år med god næringstilgang kan 90–100 prosent av de kjønnsmodne hunnene produsere unger, men dersom næringstilgangen er dårlig kan denne andelen komme helt ned i 40 prosent.

Yngling og paring

Grønlandssel som dier
Grønlandsselhunn som ammer kvitunge.
Grønlandssel som dier
Av /Havforskningsinstituttet.

I yngleperioden i februar–mars samler grønlandsselhunnene seg i store flokker for å føde ungene på isen. Grønlandsselungene er passive i hele dieperioden, da de stort sett bare ligger på isen og spiser og sover. Ungene veier rundt ti kilo ved fødselen, og har ved avvenning om lag tolv dager senere økt kroppsvekten til godt og vel 35 kilo.

I dieperioden er det vanlig at de voksne hunnene forlater ungene én eller flere ganger om dagen. De voksne hannene holder seg gjerne i egne flokker i utkanten av yngleområdene. Paringen skjer i sjøen umiddelbart etter at hunnene har forlatt ungene for godt.

Selv om ungene går i vannet og begynner å fange og spise av de dyrene som lever under isen nesten umiddelbart etter avvenning, må de i de første månedene tære på energireservene i spekklaget som ble bygd opp under dieperioden. Først i august, når kroppsvekten er nærmere halvert, er de i stand til å ta til seg næring nok til at energireservene kan bygges opp igjen.

Utbredelse

utbredelse av grønlandssel
Utbredelse av grønlandssel (Pagophilus groenlandicus). Basert på data fra Den internasjonale naturvernunionen (IUCN Red List, versjon 3, 2017).
utbredelse av grønlandssel

Grønlandsselen er i dag utbredt i de arktiske delene av Nord-Atlanteren fra Karahavet i Nordvest-Russland i øst, til Newfoundland, Canada i vest. Artens utbredelse er først og fremst knyttet til områder hvor det finnes drivis, men dyrene kan i store deler av året også påtreffes i åpent farvann.

Utbredelse under yngling og røyting

Kvitunge
Kvitunge - ca en uke gammel.
Kvitunge
Av /Havforskningsinstituttet.

Basert på informasjon om atferd og genetikk deles grønlandsselene inn i tre ulike bestander. Disse har adskilte yngleområder der de samles på drivis i februar–mars.

Røytingen foregår i de samme områder eller noe lenger nord, der ett år gamle og eldre dyr samles i store, tette flokker på isen i april–mai.

Beitevandringer

Utenom yngle- og røyteperioden drar flokker av grønlandssel ut på lange beitevandringer.

Den store bestanden i Nordvest-Atlanteren har hele sitt utbredelsesområde utenfor norske farvann, og de beiter i de arktiske områdene mellom Canada og Grønland.

Vesterisbestanden bruker områdene rundt Svalbard og de nordlige delene av Barentshavet som beiteområder i den siste halvdelen av året. Ellers holder disse dyrene seg i Grønlandshavet og Danmarkstredet (mellom Island og Grønland).

Østisbestanden har en nordoverrettet beitevandring om våren og tidlig om sommeren, slik at dyrene om sommeren og høsten forekommer sammen med vesteris-selene både i åpne farvann og langs driviskanten ved Svalbard og i resten av det nordlige Barentshavet. I november trekker imidlertid østis-selene sørover igjen, og i hele perioden desember–mai er bestanden normalt konsentrert i de sørøstlige delene av utbredelsesområdet.

Selinvasjoner

En sjelden gang foretar de næringsvandringer som kan ha karakter av rene invasjoner. Beskrivelse av slike selinvasjoner finnes både for perioden 1763–1765, flere år på 1890-tallet, i 1902–1903, og seinest i perioden 1986–1988. Ved den siste invasjonen vandret flere hundre tusen dyr fra Kvitsjøområdet, hovedsakelig ungdyr, innover store deler av norskekysten etter nedgang i bestandsnivå for viktige byttedyr som lodde, polartorsk og ungsild. Selene var i disse årene preget av underernæring.

Konsekvensen av slike beitevandringer var store konflikter med fiskerier, både fordi det innebar økt press på kystressurser, særlig torskefisk, og fordi tusenvis av sel gikk i garn og druknet.

Historisk utbredelse

Beinmateriale fra arkeologiske utgravninger viser at det forekom grønlandssel både på norskekysten og i andre deler av Nord-Atlanteren for mange tusen år siden. Dette var i en tid med helt andre klimatiske forhold enn i dag, slik at både selenes utbredelse og generelle vandringsmønster kan ha vært annerledes. Eksempelvis fantes det i steinalderen (for om lag 4500 år siden) en egen liten bestand av grønlandssel i Østersjøen, muligens som følge av en invasjon fra norskekysten. Denne bestanden forsvant imidlertid for rundt 3000 år siden.

Bestand

  • Nordvestatlanterbestanden er anslått å være på rundt 7,5 millioner individer.
  • Vesterisbestanden består av rundt 430 000 individer.
  • Østisbestanden teller i dag rundt 1,6 millioner individer.

Grønlandssel overvåkes fordi bestandene kan påvirkes av fangst og fordi arten er isavhengig og kan påvirkes av klimaendringer.

I de to første tiårene etter andre verdenskrig var beskatningen av grønlandssel i både Østisen og Vesterisen altfor hard. Bestandene avtok derfor i størrelse helt fram til slutten av 1960-tallet, da fangstene ble regulert. I kombinasjon med avtakende fangstinnsats utover 1970-tallet virket reguleringene positivt på bestandene, som øyeblikkelig begynte å vokse.

I de seinere år er det imidlertid observert nedgang i årlig ungeproduksjon både i Vesterisen (etter 2012) og i Østisen (etter 2004). Så langt finnes det ingen fullgod forklaring på den observerte nedgangen i grønlandsselenes ungeproduksjon, men vi kan ikke utelukke at både vanskelige isforhold og redusert fruktbarhet hos voksne hunner kan ha bidratt. Muligens kan deler av bestanden ha trukket til nye og så langt ukjente kasteplasser.

Fangst

Svartunge
Svartunge - slik ser grønlandsselungen ut når den har røytet av seg den kvite ungepelsen etter ca 3 uker. Det er slike avvendte årsunger som er det mest attraktive fangstobjektet for selfangerne nå.
Svartunge
Av .
Lisens: CC BY SA 3.0

Grønlandsselen har tradisjonelt vært den viktigste selarten for så vel kanadisk som norsk, grønlandsk og russisk selfangstnæring. Den kommersielle norske fangsten av grønlandssel drives i dag på feltene i Øst- og Vesterisen. Fangstinnsatsen er lav, og i 2019 deltok kun to norske fangstskuter. Selv om det gis årlige fangstkvoter for både Norge og Russland i Kvitsjøen og Østisen (drivisområder i Barentshavets sørøstlige deler) ble det ikke drevet fangst på disse feltene i perioden 2009–2017.

Den russiske fangsten ligger fremdeles nede, mens én norsk skute har fangstet i Østisen etter 2017. Fram til 1982 deltok også norske selfangere i grønlandsselfangsten ved Newfoundland, Canada.

Vesterisen

I Vesterisen har det vært drevet fangst av grønlandssel helt siden 1700-tallet. Norske fangstfolk kom ikke med i aktiviteten før midt på 1800-tallet, mens russiske fangstskuter deltok i perioden 1955–1994. Fangsttrykket var størst i 1870- og 1880-årene, noe som bidro til at bestanden antakelig var på et historisk lavmål ved århundreskiftet.

Reguleringstiltak ble innført allerede i 1876, men det var først i 1971 at det ble innført kvoter i fangsten. Da hadde fangstutbyttet vært avtakende fra 35 000–40 000 dyr rundt 1950 til under 20 000 dyr i 1970. Etter 1980 har fangsttrykket vært lavt med et gjennomsnittsnivå på mellom 2000 og 10 000 dyr, først og fremst årsunger.

Kvitsjøen og Østisen

I Kvitsjøen og i Østisen har russiske og norske selfangere drevet fangst av grønlandssel siden slutten av 1860-årene. Fangsttrykket på østisbestanden var hardt helt fra begynnelsen av 1900-tallet og fram til midten av 1960-tallet. Fangstene avtok imidlertid fra et nivå på rundt 170 000 dyr like etter andre verdenskrig til rundt 80 000 på begynnelsen av 1960-tallet. Midt på 1960-tallet ble det innført strenge reguleringstiltak, inkludert totalkvoter. Kvotene har variert mellom 35 000 og 80 000 dyr.

Fra slutten av 1980-tallet og fram til 2008 var imidlertid fangstinnsatsen så lav (35 000–40 000 dyr tatt årlig, de fleste årsunger) at kvotene ikke ble tatt. Det var ingen fangst i Østisen i 2009–2017, de norske fangstene etter 2017 har vært svært lave.

Forvaltning av fangst

Dagens forvaltning av fangsten skjer gjennom Det internasjonale råd for havforskning (ICES). Til å vurdere status brukes bestandsmodeller som både beregner total bestandsstørrelse og vurderer konsekvenser for bestandene på lengre sikt av ulike kvotestørrelser. I tillegg til nøyaktige fangsttall er det beregnet årlig ungeproduksjon, samt hunnselenes alder ved kjønnsmodning og formeringsevne som går inn i modellen. For å gi råd krever ICES at det samles inn slike data fra bestandene omtrent hvert femte år.

Les mer i Store norske leksikon

Faktaboks

grønlandssel
Pagophilus groenlandicus
Tidligere vitenskapelig navn
Phoca groenlandica Erxleben, 1777, Pagophilus groenlandica
Artsdatabanken-ID
48056
GBIF-ID
2434801

Kommentarer

Kommentarer til artikkelen blir synlig for alle. Ikke skriv inn sensitive opplysninger, for eksempel helseopplysninger. Fagansvarlig eller redaktør svarer når de kan. Det kan ta tid før du får svar.

Du må være logget inn for å kommentere.

eller registrer deg