Lutra lutra

Lutra lutra, oter. Foto fra: Aqua, Silkeborg, Danmark

Oterspor i sjøkanten.

Oterspor i snø.

Oterspor i sjøkanten.
Lisens: CC BY NC SA 3.0

Oter, egentlig europeisk oter, er et rovpattedyr som er godt tilpasset til å tilbringe mye av livet i vann. Arten har stor utbredelse i Eurasia og finnes langs kyst, elver og innsjøer i hele Norge.

Faktaboks

Vitenskapelig navn
Lutra lutra
Beskrevet av
(Linnaeus, 1758)
Rødlistestatus i Norge
LC – Livskraftig
Global rødlistestatus
NT – Nær truet

Beskrivelse

Oteren har langstrakt kroppsbygning, korte ben og lang, kraftig hale med spiss ende. Kroppslengden er 102-138 centimeter og halelengden 57-70 centimeter. Vekten varierer mellom 4 og 11 kilo. Hanner er noe større enn hunner.

Hode for svømming

Oteren har lange værhår som den bruker til å sanse bevegelser fra byttedyr under vann. Denne har fanget en fisk.
.

Halsen er kraftig mens hodet er lite, bredt og flatt på toppen med små, runde ører. Øyne, ører og nesebor er plassert høyt på hodet. Dette gjør at oteren kan se, puste, lukte og høre mens den svømmer. Ører og nesebor kan lukkes under dykking. Værhårene på snuten og over øynene er lange. Disse brukes til å sanse bevegelse fra byttedyr under vann. Tennene er spisse og skarpe og egnet til å holde fast fisk.

Bygget for bevegelse i vann

Når oteren går på land er den lange ryggraden krummet, men den kan bevege seg raskt. I vannet brukes ryggraden til å lage bølgende (undulerende) bevegleser fra halen og fremover. Dette skaper framdrift sammen med spark med bena. Mellom tærne er det svømmehud. Oteren kan tilbringe opp til et par minutter under vann ved dykk som kan gå ned til flere meters dyp.

Vanntett pels

Oterpelsen er mørkebrun til gråbrun på oversiden og lysegrå på strupen og nedover brystet. Pelsen er tykk med svært høy tetthet av hår og isolerer godt mot vann. Otere som jakter i saltvann er avhengig av ferskvann for å vaske ut saltet av pelsen. Dette er fordi salt som krystalliserer på overflaten av dekkhårene kan gjøre disse stive og sammenfiltrede og dermed mindre vannavstøtende.

Levevis

Oter over vann.
Oter som står på alle fire på en trestamme. Når oteren går på land er den lange ryggraden krummet, men den kan bevege seg raskt.
Av /Shutterstock.

Europeisk oter finnes i en rekke ulike akvatiske leveområder fra kyst til høyfjell. I Tibet finnes arten mer enn 4000 meter over havet. Den lever i innsjøer, elver, bekker, myrer, våtmarker og sumpskoger. I kystnære områder kan den forekomme i brakkvann. Oteren kan tilpasse seg til å leve i landskap som er påvirket av mennesker så lenge den finner uforstyrrede områder nær vann der den kan lage hi til å sove og føde unger.

Spiser mye fisk

Fisk er den viktigste næringskilden for europeisk oter. Den kan også spise amfibier, krypdyr, små pattedyr og fugler, insekter, bløtdyr og krepsdyr. Dietten er mer variert i sørlige deler av utbredelsesområdet enn i nord. Otere har høy forbrenning og må spise mye. De foretrekker dessuten fersk mat og må fange byttedyr flere ganger i døgnet. Andre arter, som kråkefugler, kan spise rester som blir liggende igjen etter otere.

Leveområder

Otere er generelt nattaktive, men aktivitetsmønsteret i løpet av døgnet varierer i ulike deler av utbredelsesområdet og med årstid. Når oterne sover på land gjemmer de seg i hi som de enten graver selv eller som står igjen etter andre otere eller andre dyr.

Voksne otere er territorielle og tilbringer mye tid alene, men flere individer kan ha overlappende leveområder og av og til dele soveplasser. Størrelsen på leveområdene er avhengig av tilgangen til mat og varierer geografisk og over tid. Hvert individ trenger større plass hvis det er lite mat.

Reproduksjon

Otervalp
Ti uker gammel otervalp.
Av /Shutterstock.

Otere har ikke en fast paringstid og hunnen kan ha eggløsning året rundt. I Norge fødes de fleste ungene i løpet av våren og forsommeren. Før hunnen skal føde forer hun ynglehiet med materialer fra området, som siv, mose og tang. Kullet kan ha en til fem valper. I Norge er det vanligste antallet to. Ungene er født blinde. Etter en måned åpner de øynene og kan da begynne å forlate redet. Hunnen tar seg av ungene alene. De følger vanligvis moren i et drøyt år. De begynner selv å reprodusere etter to til tre år.

Lek og kommunikasjon

To otere som jager hverandre
To otere (lutra lutra) som jager hverandre.

Otere er kjent for å være lekne dyr som jager hverandre i vann og på land, og som aker på gjørmete elvebredder og i snøen. Andre grunner til at de gnir og ruller seg på bakken er for å tørke og rense pelsen eller for å markere leveområdet sitt med lukt. Lukt er ansett som den mest utbredte kommunikasjonsformen mellom otere, og de bruker lort, urin og fra duftkjertler til markering. Ekskrementene skal ha en særegen, søtlig lukt. Den europeiske oteren bruker i tillegg en rekke lyder i samspillet mellom individer.

Utbredelse

Oter

Oter forekommer over hele landet, men med hovedtyngden i de nordlige delene. Den er sjeldnere i innlandet enn ved kysten. Foto fra Aqua, Silkeborg, Danmark.

Av /※.
utbredelse av oter
Utbredelse av oter (Lutra lutra). Basert på data fra Den internasjonale naturvernunionen (IUCN Red List, versjon 3, 2017).
utbredelse av oter

Den europeiske oteren har et stort utbredelsesområde som i tillegg til mesteparten av Europa dekker deler av Asia og Afrika. Utbredelsesområdet strekker seg fra Norge og østover langs det sibirske skogbeltet til Kamsjatkahalvøya. I Sentral-Europa har arten vært utryddet, men er i ferd med å re-introduseres. Den finnes på de britiske øyer og syd til Portugal. Europeisk oter er sjelden i Sentral-Asia og utryddet i store deler av Kina, men vanlig i Nepal og Bhutan. Den forekommer i Sør-India, på Sri Lanka og enda lenger østover til Vietnam og muligens Malaysia. Det er spredte oterbestander i Midtøsten og den nordligste delen av Afrika, i Algerie, Marokko og Tunisia.

Oter i Norge

Europeisk oter er utbredt over hele Norge. Den er mest vanlig langs kysten i nordlige deler, men forekommer regelmessig sør til Rogaland. Den er mindre vanlig i vann og elver i innlandet og finnes spredt rundt Oslofjorden og langs Sørlandskysten. Den norske oterbestanden var tidligere kraftig redusert på grunn av jakt og fangst for pelsen. Den fantes også statlig organisert skuddpremie på oter i årene 1900-1932. Arten ble fredet i Norge i 1982. Bestanden har siden tatt seg opp, men har ikke kommet tilbake i indre Agder og Telemark. Antallet otere i Norge er ukjent.

Bevaringsstatus og trusler

Oter er regnet som nær truet av den internasjonale naturvernunionen (IUCN). Den norske bestanden er vurdert til å være livskraftig på norsk rødliste i 2021. Dette er en forbedring fra 2015 da den ble regnet som sårbar.

Det er kun de europeiske bestandene av europeisk oter som er nøye overvåket. Fra begynnelsen av 2000-tallet ble arten beskyttet innen EU, noe som har medført økning i antall og utbredelse. På de britiske øyer har man sett tilbakekomst av oter siden 1980-tallet, etter at fredning ble innført og forurensning redusert.

Trusler

Akvatiske habitat er spesielt sårbare for forurensning. Miljøgifter kan påføre direkte skader som nedsatt fruktbarhet eller ødelegge livsgrunnlaget ved at byttedyr forsvinner. Menneskeskapte konstruksjoner som demninger og kraftverk medfører habitatødeleggelse, både i vann og ved å redusere tilgangen på egnede hiplasser i vannkanten. Den europeiske oteren er også utsatt for sviktende næringsgrunnlag på grunn av overfiske, og den omkommer i fangstredskaper som garn og ruser. Det har vært en økning i antall otere som er rapportert druknet eller kvalt i fiskeredskaper i Norge de siste årene. I følge Artsdatabanken er det antatt at økning i fiskeoppdrett vil føre til mer lovlig og ulovlig avlivning av otere, i tillegg til den utilsiktede fangsten. Internasjonalt er lovlig og ulovlig jakt fortsatt en trussel mot europeisk oter. Et betydelig antall dyr blir også drept i påkjørsler.

Les mer i Store norske leksikon

Eksterne lenker

Faktaboks

oter
Lutra lutra
Artsdatabanken-ID
48068
GBIF-ID
2433753

Kommentarer

Kommentarer til artikkelen blir synlig for alle. Ikke skriv inn sensitive opplysninger, for eksempel helseopplysninger. Fagansvarlig eller redaktør svarer når de kan. Det kan ta tid før du får svar.

Du må være logget inn for å kommentere.

eller registrer deg