Oter

J. Burton/Bruce Coleman Ltd.. Begrenset gjenbruk

Oter, europeisk oter, også kalt fiskeoter, er en rovdyrart i mårfamilien. Kroppen er lang og slank, tilpasset liv i vann.

Den har svømmehud mellom tærne både på for- og bakføtter. Klørne er kraftige. Hodet er kraftig og bredt, flattrykt oventil og innknepet mellom ansiktet og hjernepartiet. Ytre ører er små. Ører og neseåpning lukkes under dykking. Pelsen er brunaktig grå til svartbrun med en mattgul til fløtefarget strupe. Kroppslengden er 50–95 cm, skulderhøyden ca. 30 cm, halelengden 30–55 cm og vekt 1–15 kg.

Oteren er nattaktiv. Den lever først og fremst av fisk, krabber og kreps samt frosk. Den tar også fugl, spissmus og smågnagere. Paringen er ikke sesongbundet da den har forsinket innplanting. Drektighetstiden er 61–65 døgn, kullstørrelsen 2–5 unger. De fleste ungene blir født om sommeren og følger moren et års tid.

Oteren er utbredt over store deler av Europa, sør for tundragrensen, samt i Nord-Afrika. Den har imidlertid gått tilbake i antall over store deler av utbredelsesområdet. Arten forekommer i Norge over hele landet, men med hovedtyngden i de nordlige delene. Den er sjeldnere i innlandet enn ved kysten.

Oterbestanden regnes som noe sårbar, og jakt er ikke tillatt. Tidligere spilte oterjakt en viss rolle, særlig i enkelte kyststrøk. I perioden 1899–1932 var det premiering. Oteren kan gjøre skade for oppdrettsnæringen.

Foreslå endringer i tekst

Foreslå bilder til artikkelen

Kommentarer

Har du spørsmål om eller kommentarer til artikkelen?

Kommentaren din vil bli publisert under artikkelen, og fagansvarlig eller redaktør vil svare når de har mulighet.

Du må være logget inn for å kommentere.