Kulturlandskap, landskap som helt eller delvis er blitt omformet fra den opprinnelige naturtilstand på grunn av menneskers virksomhet. Uttrykket er av generell karakter og omfatter både landsbygd, by- og industrilandskap.

Mellom kulturlandskapet og naturlandskapet finnes ingen helt skarpe grenser. Kulturlandskap omfatter områder med sterkt vekslende grad av menneskelig påvirkning, fra naturnære kulturlandskap med beitemark og utslåtter til fulldyrkede jordbrukslandskap og industrilandskap helt dominert av byggverk og teknologi.

I mange tilfeller gjenspeiler kulturlandskap en meget lang utviklingshistorie med kulturspor fra mange ulike epoker. Kulturlandskapet avhenger av naturvilkår, samfunnsforhold og historie og danner en grunnstein i vår identitet og kulturarv. Spesielle landskap i Europa er Italias terrasserte vinberg, beitene på Spanias høysletter, plantede hegn i Sør-England og frodige dalfører i Alpene.

Norsk landbruk danner en nordlig utpost for dyrking av frukt og korn. Bare tre prosent av Norges landareal er oppdyrket. De beste jordbruksbygdene finnes omkring Oslofjorden, i lavlandet Østafjells, i lavlandet i Telemark, i silur- og innsjøbygdene på Østlandet, på Jæren og i område omkring Trondheimsfjorden.

Se også Norge – jordbruk

Foreslå endringer i tekst

Foreslå bilder til artikkelen

Kommentarer

Har du spørsmål til artikkelen? Skriv her, så får du svar fra fagansvarlig eller redaktør.

Du må være logget inn for å kommentere.