knølhval

Knølhval er en bardehvalart i familien finnhvaler. Hodet og kantene av forlemmene er besatt med iøynefallende, vortelignende utvekster eller «knøler», som den har fått navn etter.

Knølhvalen har en plump kroppsbygning sammenlignet med de andre finnhvalene. Den blir om lag 13 meter lang, med en vekt på ca. 30 tonn. Karakteristisk er også de lange forlemmene (sveivene), som er omtrent en tredel så lange som hodet og kroppen til sammen.

Knølhvalen er utbredt over hele verden, og den foretar regelmessige vandringer over svært lange avstander; til høye nordlige og sørlige breddegrader i sommertiden, og til tropiske og subtropiske farvann i vintertiden. Dette er henholdsvis nærings- og forplantningsvandringer. Føden er hovedsakelig krill på sørlige breddegrader; i nordlige havområder utgjør imidlertid fisk, som lodde, en vesentlig del av føden. På grunn av de sesongmessige vandringene lever populasjonene i det nordlige Stillehavet, det nordlige Atlanterhavet og på den sørlige halvkule relativt adskilt.

Knølhvalen er kjent for sin «sang», altså serier av varierte lyder som kan pågå i mange timer og dager. Det er antagelig unge, enslige hanner som fremfører sangen, og bare i tropiske farvann under vintervandringene. Det er registrert flere ulike dialekter.

Knølhvalen har hatt stor betydning i verdenshvalfangsten, men bestandene ble sterkt redusert på grunn av overbeskatning. Inntil om lag år 1900 var knølhvalen vanlig i Nord-Atlanteren, og ble av og til observert utenfor norskekysten. For sterk beskatning resulterte i at den nesten ble utryddet i disse havområder. I dag har bestandene tatt seg opp igjen og anslås til om lag 10 000 dyr.

Foreslå endringer i tekst

Foreslå bilder til artikkelen

Kommentarer

Har du spørsmål om eller kommentarer til artikkelen?

Kommentaren din vil bli publisert under artikkelen, og fagansvarlig eller redaktør vil svare når de har mulighet.

Du må være logget inn for å kommentere.