Knølhval, knølhval, bardehvalart i familien finnhvaler. Den har en plump kroppsbygning sammenlignet med de andre finnhvalene. Den blir om lag 13 m lang, med en vekt på ca. 30 tonn. Karakteristisk er de lange forlemmene (sveivene), som er omtrent en tredel så lange som hodet og kroppen til sammen. Hodet og kantene av sveivene er besatt med iøynefallende, vortelignende utvekster («knøler»).

Knølhvalen er kosmopolitisk, og den foretar regelmessige vandringer over svært lange avstander; til høye nordlige og sørlige breddegrader i sommertiden, og til tropiske og subtropiske farvann i vintertiden. Dette er henholdsvis nærings- og forplantningsvandringer. Føden er hovedsakelig krill på sørlige breddegrader; i nordlige havområder utgjør imidlertid fisk, som lodde, en vesentlig del av føden. På grunn av de sesongmessige vandringene lever populasjonene i det nordlige Stillehavet, det nordlige Atlanterhavet og på den sørlige halvkule relativt adskilt.

Knølhvalen er kjent for sin «sang», serier av varierte lyder som kan pågå i mange timer og dager. Det er antagelig unge, enslige hanner som fremfører sangen, og bare i tropiske farvann under vintervandringene. Det er registrert flere ulike dialekter.

Knølhvalen har hatt stor betydning i verdenshvalfangsten, men bestandene ble sterkt redusert på grunn av overbeskatning. Inntil ca. 1900 var knølhvalen vanlig i Nord-Atlanteren, og ble av og til observert utenfor norskekysten. For sterk beskatning resulterte i at den nesten ble utryddet i disse havområder. I dag har bestandene tatt seg opp igjen og anslås til om lag 10 000 dyr.

Foreslå endringer i tekst

Foreslå bilder til artikkelen

Kommentarer

Har du spørsmål til artikkelen? Skriv her, så får du svar fra fagansvarlig eller redaktør.

Du må være logget inn for å kommentere.