Gråsidemus, smågnagerart i hamsterfamilien . Denne korthalemusa er hittil blitt plassert i samme slekt som klatremus og rødmus (Myodes, tidligere Clethrionomys), men i Handbook of the Mammals of the World, Vol. 7: Rodents 2, plasseres den i slekten Craseomys.

Sammenlignet med klatremus er gråsidemus litt større og kraftigere og mer grå. Halen er kort, omtrent som hos rødmus. Kroppslengde inntil 14 cm, hale 4 cm og vekt 50 g. Ryggen er rødbrun, men i et smalere belte enn hos klatremus. Hele kroppssidene er blygrå, det samme er kinnene. Fargen på buken varierer fra blygrå til gråkvit. Halen har en liten hårpensel. Ørene er godt synlige som hos klatremus.

Den videste utbredelsen har gråsidemusa i barskog, på taigaen . Men den er en generalist som kan leve i alle typer skoger og kratt, også på eng. Den liker seg i skoger med god bunnvegetasjon, som blåbær og lyng. Gråsidemus spiser hovedsakelig planter, den spiser de fleste plantearter som er tilgjengelige der den lever. I Fennoskandia er den kanskje spesielt avhengig av blåbær . Insekter spises kun i liten grad. Den hamstrer føde for vinteren.

Gråsidemus er mest aktiv i skumringen, generelt er den mer aktiv om natta enn om dagen. Om vinteren kan reiret ligge oppå bakken, under snøen. Hunnene er territorielle om sommeren, mens hannen har større og overlappende leveområder. Om vinteren er den sosiale organisering mer avslappa og overlappende.

Formeringen er omtrent som hos klatremus. Gråsidemus kan få 2–3 kull i året med 2–10 unger i kullet (oftest 5–6). Unger født tidlig på året kan bli kjønnsmodne seinere på sommeren. Det er stor dødelighet, så kun få gråsidemus blir to år gamle. Det er bestandssvingninger med 3–4 års mellomrom mellom toppene (se smågnagersvingninger).

Gråsidemus har omtrent samme utbredelse som rødmus i det nordlige Eurasia . Den er utbredt fra Norge og gjennom hele det boreale barskogbeltet til Hokkaido (Japan), samt på flere øyer på stillehavskysten.

Den lever over det meste av Norge, i Sør-Norge hovedsakelig i høyereliggende strøk og over tregrensen . Muligens er den spesielt vanlig i fjellbjørkeskog, således er den spesielt vanlig på Finnmarksvidda . Variasjoner i bestanden er ganske tydelige i Norge og følger i fjellet muligens bestanden av lemen .

Foreslå endringer i tekst

Foreslå bilder til artikkelen

Kommentarer

Har du spørsmål om eller kommentarer til artikkelen?

Kommentaren din vil bli publisert under artikkelen, og fagansvarlig eller redaktør vil svare når de har mulighet.

Du må være logget inn for å kommentere.