dvale

Syvsover i dvale.

Syvsover

Av COULANGES/Shutterstock.

Lisens: Begrenset gjenbruk

Dvale er en tilstand med nedsatt aktivitet og nedsatte livsfunksjoner. Dvale innebærer fysiologiske forandringer som svar på ytre forhold, slik at organismen kan overleve vanskelige perioder. Ulike organismer kan løse dette på noe ulike måter, men generelt gjelder at alle setter kroppen på sparebluss.

For å overleve vanskelige perioder, som vinteren hos oss, kan dyr velge en eller flere ulike strategier:

1) De kan trekke sørover, som trekkfugler og noen sommerfugler.

2) De kan utvikle en tykk og isolerende drakt (gjerne med egen vinterkamuflasje), som hare, fjellrev, reinsdyr og rype. Slike arter klarer å finne nok mat til å overleve. Små pattedyr kan også leve under et isolerende snølag, som spissmus og smågnagere.

3) De kan endre fødetype, for eksempel fra friske skudd og blader til tørre kvister, som hare og elg. Mange fugler endrer føde fra insekter og makk til frø og frukt, som hakkespetter og meiser.

4) De kan sove vintersøvn, med kun svakt nedsatte kroppsfunksjoner. Kun store pattedyr klarer dette, som brunbjørn og isbjørn. Brunbjørnen sover vekk en periode da den ikke ville kunne finne nok mat. Vintersøvnen er en «lett» dvale som dyret raskt kan gå ut av.

5) De kan gå i dvale, med sterkt nedsatte kroppsfunksjoner, som piggsvin, flaggermus og de aller fleste insekter og andre virvelløse dyr. Amfibier og reptiler går også i dvale, flere fisk kan også gjøre det. På sett og vis kan man si at plantene også går i dvale om vinteren.

Dvale er generelt en reaksjon på en periode med vanskelige miljøforhold. Slike kan være ekstreme temperaturer (både lave og høye), tørkeperioder eller mangel på føde. I stedet for å opprettholde aktivitet og kroppstemperatur, velger dyr å sette dem kraftig ned for å spare energi. Kroppstemperaturen settes gjerne til eller like over omgivelsestemperaturen. Virveldyr tåler generelt ikke temperaturer under null (eller kun for korte perioder), og mange arter våkner opp kortvarig med jevne mellomrom. Virvelløse dyr kan tåle de laveste temperaturer og våkner sjelden opp før dvalen er over. De bruker gjerne en eller annen form for frostvæske for å hindre at cellene skades av frost.

Fysiologiske endringer

Dvale kan inndeles i flere faser: forberedelse, innsovning, selve dvalen og oppvåkningen.

Forberedende periode

Pattedyr forbereder seg til dvale ved å legge på seg fett. Mange dyr bruker brunt fett, som er mer umettet og har lavere smeltepunkt enn det vanlige, kvite, fettet. Om høsten endres også indresekretoriske forhold. Kulde får dem ikke til å øke aktiviteten eller forbrenningen, men derimot til å gå i dvale.

Innsovning

Innsovningen er noe forskjellig fra art til art. Ofte senkes temperaturen trinnvis ved at forbrenningen reduseres. Hjerte- og åndedrettsfrekvensen nedsettes, og nervesystemets aktivitet avtar.

Dvale

Under selve dvalen virker dyret nærmest dødt. I kuldeperioder ligger pattedyrs kroppstemperatur bare litt over 0 °C. Hjertet slår kun få ganger per minutt og arbeider uregelmessig, idet impulsledningen mellom forkammer og hjertekammer er blokkert. Pustingen er veldig uregelmessig og langsom.

Under dvalen reagerer pattedyr lite eller ikke på ytre påvirkninger, men de kan vekkes av sterk lyd eller mekanisk vibrasjon. Blodets koagulasjonstid er nedsatt, noe som forhindrer blodpropp i det langsomt sirkulerende blodet. Blodets sammensetning er ikke mye forandret.

Dersom temperaturen omkring et pattedyr i dvale synker under 0 °C, vil noen arter øke varmeproduksjonen tilstrekkelig til at kroppstemperaturen holdes like over 0 °C. Andre arter kan våkne og dermed forbruke energi, flere har da også et lager av mat å spise av (mange gnagere hamstrer frø). Alternativet er at dyret fryser i hjel, noe som ofte skjer med flaggermus). Mange pattedyr våkner opp i korte perioder flere ganger i løpet av dvalen, de kan da spise eller drikke. Et amerikansk jordekorn forbruker like mye energi på hver oppvåkning som på 10 døgn i dvale.

Nervesystemets aktivitet reduseres når temperaturen synker. Ved kroppstemperatur under 5 °C kan man ikke registrere hjernebølger hos et dyr i dvale. Nervene hos pattedyr som ikke går i dvale mister sin evne til å lede impulser ved 15–20 °C, det tilsvarende hos dyr i dvale er ned mot 0 °C.

Oppvåkning

Oppvåkningen begynner når omgivelsestemperaturen stiger om våren. I løpet av ½–3 timer kan kroppstemperaturen heves til normal temperatur mellom 37–40 °C. Forbrenningen øker samtidig med åndedrett og hjerteaktivitet. Først øker temperaturen i hjernen og i brystregionen, deretter lenger bak i kroppen.

Norske pattedyr som bruker dvale

Piggsvinet lever av vekselvarme, virvelløse dyr som også er i dvale om vinteren. Om høsten finner piggsvinet seg et lunt sted hvor det bygger et reir av tørre blader. Her ligger det i dvale gjennom hele vinteren.
Bjørkemusa er en av få gnagere i Norge som går i dvale om vinteren. Den tilhører en familie med flere arter som går i dvale.
Flaggermus lever av insekter, som også er i dvale om vinteren og derfor ikke er tilgjengelige. De er små pattedyr med vinger av naken hud, noe som gir et stort varmetap. Det ville gitt et enormt varmetap å fly i lave temperaturer. Den lille kroppen kan kun lagre en liten mengde fett. Vår arter går derfor i dvale om vinteren, dvalen kan vare opptil åtte måneder. For dette trenger et de frostfritt sted å gjemme seg, helst med temperatur i området 2-8 °C.

Bjørnen går ikke i dvale, den sover vintersøvn store deler av vinteren. Den opprettholder hele tiden normal kroppstemperatur.

Medisinsk interesse

Det er betydelig medisinsk interesse for dvalens fysiologi, både i forbindelse med frostskader og i forbindelse med nedkjøling av pasienter under kirurgiske inngrep.

Les mer i Store norske leksikon

Kommentarer

Kommentaren din publiseres her. Fagansvarlig eller redaktør svarer når de kan.

Du må være logget inn for å kommentere.

Vi mangler fagansvarlig for Anatomi og fysiologi hos pattedyr

Vil du bli fagansvarlig? Ta kontakt