Dvale er en tilstand med nedsatt aktivitet og nedsatte livsfunksjoner. Dvale innebærer fysiologiske forandringer som svar på ytre forhold, slik at organismen kan overleve vanskelige perioder. Ulike organismer kan løse dette på noe ulike måter, men generelt gjelder at alle setter kroppen på sparebluss.
For å overleve vanskelige perioder, som vinteren hos oss, kan dyr velge en eller flere ulike strategier:
1) De kan trekke sørover, som trekkfugler og noen sommerfugler.
2) De kan utvikle en tykk og isolerende drakt (gjerne med egen vinterkamuflasje), som hare, fjellrev, reinsdyr og rype. Slike arter klarer å finne nok mat til å overleve. Små pattedyr kan også leve under et isolerende snølag, som spissmus og smågnagere.
3) De kan endre fødetype, for eksempel fra friske skudd og blader til tørre kvister, som hare og elg. Mange fugler endrer føde fra insekter og makk til frø og frukt, som hakkespetter og meiser.
4) De kan sove vintersøvn, med kun svakt nedsatte kroppsfunksjoner. Kun store pattedyr klarer dette, som brunbjørn og isbjørn. Brunbjørnen sover vekk en periode da den ikke ville kunne finne nok mat. Vintersøvnen er en «lett» dvale som dyret raskt kan gå ut av.
5) De kan gå i dvale, med sterkt nedsatte kroppsfunksjoner, som piggsvin, flaggermus og de aller fleste insekter og andre virvelløse dyr. Amfibier og reptiler går også i dvale, flere fisk kan også gjøre det. På sett og vis kan man si at plantene også går i dvale om vinteren.
Dvale er generelt en reaksjon på en periode med vanskelige miljøforhold. Slike kan være ekstreme temperaturer (både lave og høye), tørkeperioder eller mangel på føde. I stedet for å opprettholde aktivitet og kroppstemperatur, velger dyr å sette dem kraftig ned for å spare energi. Kroppstemperaturen settes gjerne til eller like over omgivelsestemperaturen. Virveldyr tåler generelt ikke temperaturer under null (eller kun for korte perioder), og mange arter våkner opp kortvarig med jevne mellomrom. Virvelløse dyr kan tåle de laveste temperaturer og våkner sjelden opp før dvalen er over. De bruker gjerne en eller annen form for frostvæske for å hindre at cellene skades av frost.
Kommentarer
Kommentaren din publiseres her. Fagansvarlig eller redaktør svarer når de kan.
Du må være logget inn for å kommentere.