Langfinnet grindhval er blitt drevet fangst på i de fleste områder av Nord-Atlanteren i hundrevis av år, først og fremst ved å drive flokker inn på grunt vann der de kan avlives. Mest kjent er fangsten på Færøyene. Denne spesielle fangsten er ikke basert på en lokal, stasjonær bestand, men på at grindhvalene i Nordøst-Atlanteren trekker nært land ved øygruppa, særlig i sommerhalvåret. Fangsten er velorganisert med pålitelig fangststatistikk som går flere hundre år tilbake i tid. Gjennomsnittlig fangst per år i perioden 1709–2014 lå på rundt 850 dyr, det siste tiåret noe lavere med rundt 670 dyr. Gitt det oppdaterte bestandsestimatet fra 2015, er dette uttaket bærekraftig. Observerte periodiske variasjoner i fangstvolum skyldes først og fremst klimatiske og oseanografiske endringer som har ført til endringer i hvalenes vandringsveier.
Metodikk og lovgivning knyttet til denne fangsten, som på Færøyene kalles grindedrap, er endret flere ganger etter 1985. Denne moderniseringen har skjedd i nært samarbeid med Den Nord-Atlantiske Sjøpattedyrkommisjonen (NAMMCO) og innebærer at noen gamle redskaper er blitt forbudt, mens nyutviklede og mer moderne redskaper er kommet isteden. Den nye lovgivningen fra 2015 innebærer at alle som skal delta i grindedrap på Færøyene må gjennomgå kurs på forhånd. Kjøtt og spekk fra fangsten fordeles fremdeles lokalt blant befolkningen etter gamle regler.
Mens Færøyene ligger midt i vandringsruta til grindhvalene har forekomst av arten i norske kystfarvann vært langt mer sporadisk og uforutsigbar. Det har derfor ikke utviklet seg en fangsttradisjon og -metodikk lik den på Færøyene i Norge. Like fullt finnes det beretninger om at flokker av grindhval ble slaktet i fjæra også i Norge på andre halvdel av 1800-tallet; både på Vestlandet og i Nord-Norge. I motsetning til tradisjonene på Færøyene brukte nordmenn gjerne not til å fange dyrene.
Den norske vågehvalfangsten startet i 1930-årene, og i perioden 1942–1975 tok fangerne også en del grindhval som et supplement til fangsten av vågehval. I alt tok de norske småhvalfangerne 2003 grindhval i perioden, og fangstmetodikken med bruk av harpunkanon var den samme som i vågehvalfangsten. I dag er grindhvalen fredet i Norge.
Dagens forvaltning av langfinnet grindhval skjer gjennom NAMMCO.
Kommentarer
Kommentarer til artikkelen blir synlig for alle. Ikke skriv inn sensitive opplysninger, for eksempel helseopplysninger. Fagansvarlig eller redaktør svarer når de kan. Det kan ta tid før du får svar.
Du må være logget inn for å kommentere.