Klappmyss, selart i familien ekte seler. Pelsen er grå med store, svarte flekker. Hanner blir opptil 270 cm lange og kan veie opptil 400 kg, hunnene er noe mindre. Voksne hanner har en oppblåsbar hudlapp i pannen; også hunnene har en slik hudlapp, men den er mindre utviklet og kan ikke blåses opp. Klappmyssen kan også blåse neseskilleveggen opp som en stor, rød ballong ut av det ene neseboret.

Utbredt i arktiske havområder fra Baffinbukta rundt Grønland til Island og Svalbard. Foretar regelmessige vandringer for å kaste unger, felle hår og finne føde, og kan sporadisk observeres langs Norskekysten. Føden består av blekksprut, fisk og ulike skalldyr. Yngelplasser i Newfoundland-området og Vesterisen. Ungen dier i bare noen få dager (ofte ikke mer enn fire), og overlates deretter til seg selv. Paringen skjer umiddelbart etter at ungen er avvent. Ungene kastes i mars, hårfellingen foregår i juni–juli, bl.a. i Danmarkstredet.

Ungene av klappmyssen har til alle tider vært ettertraktet på grunn av den blåaktige pelsen (derav betegnelsen blueback). Også voksne dyr har blitt fangstet, både for pelsen og kjøttet, og bare grønlandsselen har hatt større økonomisk verdi for norsk selfangstnæring. Fangstene har imidlertid avtatt de senere årene, spesielt ungefangsten, ikke minst på grunn av stor internasjonal motstand mot selfangst. Den norske fangsten i Vestisen har de siste årene vært på ca. 5000–7000 dyr, hovedsakelig unger.

Foreslå endringer i tekst

Foreslå bilder til artikkelen

Kommentarer

Har du spørsmål til artikkelen? Skriv her, så får du svar fra fagansvarlig eller redaktør.

Du må være logget inn for å kommentere.