Nordkaper, hvalart (bardehval) i familien retthvaler. Kroppen er vanligvis mørkfarget, svart eller brunsvart. Nordkaperen har en gjennomsnittlig kroppslengde på 14 m og kroppsvekt 23 tonn; hannen noe mindre enn hunnen. De lengste bardene kan bli ca. 2,3 m. To atskilte blåsehull som danner en V-formet blåst. På toppen av hodet, foran blåsehullene, har den en karakteristisk vortelignende utvekst.

Den lever av pelagiske krepsdyr (rauåte, krill). Dens utbredelsesområde omfatter tempererte havområder og kyststrøk på den nordlige halvkule. Nordkaperen foretar næringsvandringer sørover om vinteren og nordover om sommeren. Den går nærmere land enn de fleste andre store hvalarter.

På grunn av sin nærhet til kystområdene og sin store økonomiske verdi, har nordkaperen vært sterkt beskattet gjennom mange hundre år, kanskje allerede fra 800–900-tallet. Baskerne var de første som fanget nordkaper i noe omfang; de brukte småbåter i fangsten på dyr som om vinteren søkte inn i Biscayabukta, og nordkaperen har derfor også vært kalt biscayerhval. Rundt 1850 var arten nærmest utryddet. Fra 1937 har den vært fredet, og bestanden har tatt seg noe opp både i Atlanterhavet og Stillehavet, men antagelig teller bestanden i dag under 1000 dyr. På østsiden av Atlanterhavet er arten trolig å regne for utryddet; de få dyrene som er observert, er sannsynligvis enkeltindivider fra stammen på vestsiden.

Den nærstående arten sørlig retthval (Eubalaena australis) finnes på den sørlige halvkule. Også denne ble hardt beskattet og var nær utryddelse, men etter fredningen i 1937 har bestanden tatt seg noe opp, og man regner med at det i dag finnes noen få tusen dyr. Denne arten ble tidligere regnet som en underart av nordkaperen.

Foreslå endringer i tekst

Foreslå bilder til artikkelen

Kommentarer

Har du spørsmål om artikkelen? Skriv her, så får du svar fra fagansvarlig eller redaktør.

Du må være logget inn for å kommentere.