Ørskog

Ørskog, kommune i Møre og Romsdal fylke, ca. 40 km øst for Ålesund. Ørskog ligger på nordsiden av Storfjorden mellom Solnørvika i vest og Bjørkeneset i øst og strekker seg fra Storfjorden og ca. 8–10 km opp til vannskillet på Ørskogfjellet.

Ørskog ble opprettet som kommune da det lokale selvstyret ble innført 1837. Fra kommunen ble Sykkylven utskilt 1883 (da 2029 innbyggere), og 1955 ble ytterligere en del med 348 innbyggere overført fra Ørskog til Sykkylven. I 1965 ble Stordal og Skodje slått sammen med Ørskog til den nye Ørskog kommune, men 1977 ble den delt igjen (da med 5293 innbyggere) i Ørskog, Skodje og Stordal kommuner.

Den nåværende kommunen grenser til Skodje i nordvest, Vestnes i nordøst, Stordal i sørøst og til Sykkylven på den andre siden av Storfjorden i sørvest.

Ålesund, Sandøy og Skodje har vedtatt å slå seg sammen til nye Ålesund kommune i forbindelse med regjeringen Solbergs kommunereform. Med tillegg av Haram ble dette godkjent i Stortinget juni 2017.

Berggrunnen består av gneis som tilhører Kaledonidene. Lokalt er gneisen gjennomsatt av dyperuptiver ved vannskillet mellom Tresfjord i Vestnes og Vaksvika ved Storfjorden, og gabbro rundt Vassvika. En ilmenittforekomst finnes nord for Sjøholt.

Langs fjorden er det slake lier og lavland mens landskapet stiger og blir berglendt i de indre deler. Høyeste topp er Lauparen (1434 moh.) på grensen mot Vestnes og Stordal i sørøst. Vannskillet på E 136 over Ørskogfjellet ligger på 338 moh.

Bosetningen ligger langs Storfjorden med en særlig konsentrasjon i tettstedet og administrasjonssenteret Sjøholt (1482 innbyggere i 2014). Det er også en viss bosetning i Solnørdalen på grensen til Skodje, nord for Sjøholt i nordvest og i Hatlen ved Vaksvikelva i sørøst. I 2014 bodde 64 prosent av kommunens befolkning i Sjøholt, kommunens eneste tettsted; fylket som helhet hadde til sammenligning en tettstedsandel på 70 prosent dette året.

Med unntak av 1960-tallet har folketallet siden krigen vært jevnt økende; i tiårsperioden 2005–15 med gjennomsnittlig 0,6 prosent årlig mot 1,0 prosent på Sunnmøre og 0,8 prosent i fylket som helhet.

Rundt fem prosent av arbeidsplassene i Ørskog er i primærnæringene. Jordbruket domineres av husdyrhold, særlig melkeproduksjon. Det drives noe fiskeoppdrett. Pelsdyroppdrett som tidligere var en stor næring i Ørskog, er opphørt.

Industrien i kommunen er beskjeden og omfatter bare fem prosent av arbeidsplassene, 17 prosent inkludert bygge- og anleggsvirksomhet/kraft- og vannforsyning. Industrien omfatter noen mindre bedrifter i verksted-, trevare- og plastindustri.

På Ørskogfjellet er det en del vinterturisme; alpinanlegg.

I 2014 hadde 50 prosent av de bosatte yrkesaktive i Ørskog arbeid utenfor kommunen, herav 22 prosent i Ålesund, i alt 12 prosent i de fire nabokommunene Sykkylven, Skodje, Vestnes og Stordal og fem prosent i Haram. Av innpendlingen til Ørskog kommer flest fra Skodje og Ålesund; i 2014 var 22 prosent av dem som hadde arbeid i Ørskog, bosatt i disse kommunene.

Gjennom Ørskog går E 136, hovedveiforbindelsen fra Ålesund til Romsdal og Dombås, likeledes E 39 (Kristiansand–Trondheim). Fra Sjøholt går vei langs fjorden innover til Stordal og Stranda (Fv. 650).

Ørskog hører til Møre og Romsdal politidistrikt, Sunnmøre tingrett og Frostating lagmannsrett.

Kommunen er med i regionrådet Sunnmøre regionråd.

Ørskog kommune tilsvarer soknet Ørskog i Austre Sunnmøre prosti (Møre bispedømme) i Den norske kirke. Ørskog kirke på Sjøholt er en langkirke i tre fra 1873. I stedet for altertavle har kirken Kristusfigur på alteret, en kopi av den danske billedhugger Bertel Thorvaldsens berømte Kristusfigur. Krusifikset i korbuen er trolig fra en av de eldre kirkene i Ørskog. Døpefonten har et messingfat fra 1686.

Mot slutten av 1800-tallet hørte Ørskog til Søndmør fogderi i Romsdals amt.

Ørskog har et variert og aktivt kultur- og foreningsliv. Kommunen driver Ørskog kulturskule med hovedvekt på musikkundervisning. Ørskog samfunnshus er fra 1988.

Kommunevåpenet (godkjent 1983) er tegnet av Jarle Skuseth og har en gull pæl mot en hermelin bakgrunn; symboliserer pelsdyravl, svarte røyskatthaler på hvitt røyskattskinn. Den gule søylen i midten viser skogsdrift og det at Ørskog tidligere var utskipingshavn for tømmer.

Navnet kommer av et gårdsnavn der førsteleddet er genitiv flertall av norrønt øyrr, ‘øyr, grusbanke’; gården ligger ved en elvemunning, og sisteleddet er skog.

• Ørskog kommunes nettsider

• Kjølås, G. m.fl.: Ørskog gjennom tidene, 1964–90, 3 bind.