Halsa - tidligere kommune

Faktaboks

landareal:
301 km²
innbyggertall:
1 574 (2019)
administrasjonssenter:
Liabø/Vågland
fylke:
Møre og Romsdal
innbyggernavn:
halsabygg
målform:
nøytral
kommunenummer:
1571 (fram til 2020)
høyeste fjell:
Hjelmen (978 moh.)

Kommunevåpen

Halsa. Valsøyfjorden med Valsøybotn i forgrunnen. Bildet er hentet fra papirleksikonet Store norske leksikon, utgitt 2005-2007.

Av /KF-arkiv ※.

Plassering av Halsa kommune.

.
Lisens: Begrenset gjenbruk

Halsa var en kommune i Møre og Romsdal. Den ble slått sammen med Hemne og deler av Snillfjord i 2020 og ble en del av Heim kommune i Trøndelag fylke. Sammenslåingen var del av en landsomfattende kommunereform.

Halsa ligger på Nordmøre øst for Kristiansund. Den tidligere kommunen omfattet landområdet på sørsiden av Korsnesfjorden, Strandafjorden, Arasvikfjorden og Vinjefjorden, mellom Halsafjorden i vest og Engdal i øst.

Natur

Berggrunnen består av grunnfjell, betydelig omdannet under den kaledonske fjellkjedefoldingen (den kaledonske orogenese), noe som har gitt landskapet en overveiende sørvestlig-nordøstlig strøkretning. Berggrunnen domineres av ulike typer gneis, særlig migmatitt.

Rundt Skålvikfjorden i nordvest og i fjellet i søndre deler av kommunen forekommer båndgneis, og øverst i Rodal et par mindre områder med dypbergarten gabbro. Ved fjorden i Rodal opptrer eklogitt.

Fra fjorden i nord skjærer Skålvikfjorden og Valsøyfjorden, begge rundt åtte kilometer lange, seg inn mot sørøst. Rundt Skålvikfjorden ligger områder med lavt land og med lave eid, mot vest til Halsafjorden og mot øst til Arasvikfjorden. Rundt Valsøyfjorden er det også en del lavt land, men ingen lave eid som fra Skålvikfjorden.

Ellers er Halsa berglendt med de høyeste toppene på grensen i sør og øst. Høyeste topp er Hjelmen (978 moh.) på grensen mot Surnadal i sør. Furuskogen vokser opp til 400 moh.

Bosetning

Det er jevn bosetting langs fjordene, på de to eidene fra Skålvikfjorden og i nedre del av Betndalen sørøst for denne. Det er en viss konsentrasjon av bosetningen rundt Liabø (Vågland) ved Skålvikfjorden, ved fergeleiet Halsanausta ved Halsafjorden, ved Betna innerst i Skålvikfjorden og rundt Engan på vestsiden av Valsøyfjorden. Det er ingen tettsteder i den tidligere kommunen.

Folketallet har stort sett vært synkende siden 1950-årene. I perioden 2010–2018 var nedgangen i folketallet 4,6 prosent, mot 6,4 prosent vekst i Møre og Romsdal som helhet.

Næringsliv

Offentlig administrasjon, industri og jordbruk er de viktigste næringene i Halsa. Hovedvekten av jordbruket er lagt på husdyrhold (storfe og sau); nesten hele jordbruksarealet brukes til eng.

Halsa har flere mindre industribedrifter. Særlig merkes verkstedindustrien, som i 2013 samlet hadde 88 prosent av de sysselsatte i industri, fordelt med 39 prosent på bygging av skip og oljeplattformer, 27 prosent på maskin- og 22 prosent på metallvareindustri.

Det er skipsbyggerier på henholdsvis Vågland (fiskebåter) og Bårdset, begge ved Skålvikfjorden. Av øvrige industribransjer er næringsmiddelindustrien viktigst med seks prosent av industriens ansatte. Fiskeoppdrett er en næring i sterk vekst.

Halsa var en svært liten kraftkommune. Den hadde fire kraftverk, største fallhøyde er 187 meter.

Ved sammenslåingen jobbet 19 prosent av de yrkesaktive utenfor kommunen; halvparten av dem i nabokommunen Surnadal.

Samferdsel

E 39 forbinder Halsa med Orkdal/Trondheim i nordøst og Kristiansund i sørvest. Det er fergeforbindelse over Halsafjorden til Tingvollhalvøya (Halsa–Kanestraum).

Fra Betna på E 39 fører fylkesveg 65 sørøstover til Surnadal. Ellers har kommunen fergeforbindelse over Arasvikfjorden til Ertvågsøya i Aure (Hennset-Arasvika på fylkesveg 682).

Administrativ inndeling og offentlige institusjoner

Halsa hørte til Møre og Romsdal politidistrikt, Nordmøre tingrett og Frostating lagmannsrett.

Kommunen var med i regionrådet Nordmøre regionråd sammen med Aure, Averøy, Eide, Gjemnes, Kristiansund, Rindal, Smøla, Sunndal, Surnadal og Tingvoll.

Halsa kommune tilsvarer soknet Halsa i Indre Nordmøre prosti (Møre bispedømme) i Den norske kirke.

Mot slutten av 1800-tallet hørte Halsa til Nordmør fogderi i Romsdals amt.

Delområder og grunnkretser i Halsa

For statistiske formål var Halsa kommune inndelt i to delområder med til sammen tolv grunnkretser:

  • Halsa: Halsanausten, Reiten, Løvik, Vågland, Liabø, Betna
  • Valsøyfjord: Henden, Enge, Hjeldnes, Valsøybotn, Høgset, Engdal/Rodal

Historie og kultur

Halsa ble opprettet som kommune i 1837 da det lokale selvstyret ble innført. Gjennom grensejusteringer ble fire mindre områder overført til henholdsvis Straumsnes (1868), Stangvik (1879), Tingvoll (1880) og Åsskard (1915).

Halsa fikk sine siste gjeldende grenser gjennom to utvidelser på sørsiden av Arasvikfjorden/Vinjefjorden: I 1965 ble mesteparten av den tidligere kommunen Valsøyfjord lagt til Halsa, og det samme ble området Engdal/Rodal av Aure i 1976.

Halsa kirke er fra 1724 og Otnes (Valsøyfjord) kirke fra 1863.

Forfatterne Anne Karin Elstad og Nina Valsø er fra Valsøyfjord i Halsa.

Navn og kommunevåpen

Kommunevåpenet (godkjent i 1988) hadde en venstre skrådeling av sølv og blått ved tindesnitt; den viste svært stilisert fjordformasjonene i kommunen.

Navnet kommer av norrønt Halsynium, av hals, som sikter til eidet over til Skålvikfjorden, og vin, ‘naturlig eng’.

Les mer i Store norske leksikon

Eksterne lenker

Litteratur

  • Todal, Anders: Gardtales i Valsøyfjord, [1965], Finn boken
  • Vaagland, N.M.: Halsaboka, 1954–64, 3 b., Finn boken

Kommentarer

Kommentaren din publiseres her. Fagansvarlig eller redaktør svarer når de kan.

Du må være logget inn for å kommentere.

eller registrer deg