tingrett

Rettssystemet i Norge har tre domstolsnivåer:

• tingrett
• lagmannsrett
• Høyesterett

Man sier vanligvis at tingretten er domstol i første instans. Avgjørelser på ett nivå kan ankes til neste nivå, men at man anker betyr ikke at saken automatisk blir prøvd for et nytt nivå. Det er egne regler for anke i sivile saker og anke i straffesaker.

Fra 26. april 2021 er antallet tingretter redusert fra 59 til 23, mens antallet førsteinstansdomstoler ble redusert fra 60 til 23. Dette er en konsekvens av domstolsreformen, som ble vedtatt av Stortinget 10. desember 2020. Antallet 60 omfattet de 59 tingrettene og Oslo byfogdembete. Sistnevnte ble nedlagt som en del av reduksjonen til 23, og den er nå innlemmet i Oslo tingrett.

Etter domstolsreformen kan det innenfor hvert domssogn være flere rettssteder, det vil si steder hvor rett kan settes. Rettsstedene i samme domssogn hører til samme tingrett.

Tingretten ledes av en sorenskriver, og dommerne kalles tingrettsdommere.

Etter at regjeringen Støre tiltrådte, sendte Justis- og beredskapsdepartementet i januar 2022 ut et høringsnotat der det ble tatt til orde for å reversere domstolsreformen og gå tilbake til de gamle tingrettene, det vil si 60 stykker. Høringsfristen var 26. april 2022.

Tingretten er førsteinstans for straffesaker. Den regnes også som førsteinstans i sivile saker, selv om disse noen ganger først behandles i forliksrådet. Siden 2008 regnes forliksrådet imidlertid ikke lenger som en domstol, slik at tingretten er førsteinstans i sivile saker i den forstand at den er den første domstol som behandler sakene. Tingretten er også ankeinstans for avgjørelser i forliksrådet.

Tingretten behandler også saker om midlertidig forføyning, tvangssaker, konkurser, skiftesaker, og utstedelse av offentlige notarialbekreftelser (se notarius publicus). Tidligere foretok tingrettsdommerne også vigsler, men dette ble det slutt på i 2018.

I straffesaker er tingretten normalt sammensatt av én fagdommer og to meddommere, men i alvorligere saker kan retten settes med to fagdommere og tre meddommere. I visse typer straffesaker skal retten settes med fagkyndige meddommere.

I sivile saker er hovedregelen at tingretten består av én dommer, men i visse tilfeller kan retten også settes med to eller fire meddommere. I visse typer sivile saker skal meddommerne i tingretten hentes fra meddommerutvalg som omfatter personer med særlig sakkyndighet. Dette gjelder blant annet i saker hvor det tilkalles arbeidslivskyndige meddommere etter arbeidsmiljøloven kapittel 17.

Tidligere var byrett navn på de fleste førsteinstansdomstolene i byene, og herredsrett navn på de tilsvarende domstolene i landdistriktene. Noen førsteinstansdomstoler i byene hadde navn som «skifterett» og «byfogdembete».

Med unntak av noen domstoler (Oslo skifterett og byskriverembete, og byfogdembetene i Trondheim, Bergen, Stavanger og Oslo) skiftet alle førsteinstansdomstolene, både i byene og landdistriktene, navn til tingrett 1. januar 2002. Etter ytterligere omorganiseringer er alle byfogdembetene slått sammen med nærmeste tingrett. Det siste byfogdembetet som ble borte, var Oslo byfogdembete, som ble slått sammen med Oslo tingrett med virkning fra 26. april 2021.

Inntil 1. januar 2003 ble tingretten kalt forhørsrett, skifterett, namsrett, skjønnsrett og vergemålsrett når spesielle typer saker ble behandlet. Etter dette tidspunktet er tingretten alltid blitt betegnet som tingrett. Betegnelsen «dom i forhørsrett» kalles heretter tilståelsesdom.

Den sentrale domstoladministrasjonen foretok i 2015–2016 en gjennomgang av førsteinstansdomstolene og la fram et forslag med sikte på å redusere antallet til omtrent det halve. Det ble nedsatt en domstolskommisjon, som i 2018 leverte en innstilling om at 37 av tingrettene skulle nedlegges. Den 10. desember 2020 ble domstolsreformen vedtatt i Stortinget, og antall tingretter ble redusert til 23 fra 26. april 2021.

• rettsvesen i Norge

• Om Norges domstoler på domstol.no