tingrett

Tingretten er en alminnelig domstol. Det er den første domstolen hvor sivile saker og straffesaker behandles. Mange sivile saker starter i forliksrådet, men dette er ikke en domstol.

Rettssystemet i Norge har tre domstolnivåer:

• tingretten
• lagmannsretten
• høyesterett

Man sier at tingretten er domstol i første instans. Avgjørelser på ett nivå kan ankes til neste nivå, men at man anker betyr ikke at saken automatisk blir prøvd for et nytt nivå. Det er egne regler for anke i sivile saker og anke i straffesaker.

Norge er inndelt i 63 domssogn, og i hvert sogn er det én tingrett. Unntaket er Oslo domssogn, som har to domstoler i førsteinstans, Oslo tingrett og Oslo byfogdembete. Til sammen er det dermed 64 domstoler i første instans.

Tingretten ledes av en sorenskriver, og dommerne kalles tingrettsdommere. Det kan også være dommerfullmektiger ansatt ved tingrettene. Størrelsen på tingrettene varierer fra 4 til 200 ansatte.

Tingretten er førsteinstans for straffesaker. Den regnes også som førsteinstans i sivile saker, selv om disse noen ganger først behandles i forliksrådet. Siden 2008 regnes forliksrådet imidlertid ikke lenger som en domstol, slik at tingretten er førsteinstans i sivile saker i den forstand at den er den første domstol som behandler sakene. Tingretten er også ankeinstans for avgjørelser i forliksrådet.

Tingretten behandler også saker om midlertidig forføyning, tvangssaker, konkurs, skiftesaker, vigsler og utstedelse av offentlige notarialbekreftelser (se notarius publicus). I Oslo er det Oslo byfogdembete som behandler disse sakene.

I straffesaker er tingretten normalt sammensatt av én fagdommer og to meddommere, men i alvorligere saker kan retten settes med to fagdommere og tre meddommere. I visse typer straffesaker skal retten settes med fagkyndige meddommere.

I sivile saker er hovedregelen at tingretten består av én dommer, men i visse tilfeller kan retten også settes med to eller fire meddommere. I visse typer sivile saker skal meddommerne i tingretten hentes fra meddommerutvalg som omfatter personer med særlig sakkyndighet. Dette gjelder blant annet saker hvor det tilkalles arbeidslivskyndige meddommere etter arbeidsmiljøloven kapittel 17.

Tidligere var byrett navn på førsteinstansdomstolene i byene, og herredsrett navn på de tilsvarende domstolene i landdistriktene.

Med unntak av noen domstoler (Oslo skifterett og byskriverembete, og byfogdembetene i Trondheim, Bergen, Stavanger og Oslo) skiftet alle førsteinstansdomstolene navn til tingrett 1. januar 2002. Etter ytterligere omorganiseringer er Oslo byfogdembete, som er slått sammen med tidligere Oslo skifterett og byskriverembete, nå den eneste førsteinstansdomstol som ikke kalles tingrett.

Inntil 1. januar 2003 ble tingretten kalt forhørsrett, skifterett, namsrett, skjønnsrett og vergemålsrett når spesielle saker ble behandlet. Etter dette tidspunkt blir tingretten alltid betegnet som tingretten. Betegnelsen 'dom i forhørsrett' kalles heretter tilståelsesdom. Det er i tilfeller hvor strafferammen ikke overstiger 10 år og det foreligger en uforbeholden tilståelse fra siktede, at en tilståelsesdom kan være aktuell. En tilståelsesdom blir avsagt uten tiltalebeslutning og hovedforhandling.

Den sentrale domstoladministrasjonen foretok i 2015–2016 en gjennomgang av førsteinstansdomstolene og la fram et forslag med sikte på å redusere antallet til omtrent det halve. Diskusjonen om hvilke tingretter som bør sammenslås er ennå (august 2017) ikke avsluttet.

• Om Norges domstoler på domstol.no

• Rettsvesen i Norge