Namsmyndighet, den offentlige myndighet som forestår tvangsfullbyrdelse og midlertidig sikring av privatrettslige og offentligrettslige krav etter reglene i tvangsfullbyrdelsesloven av 26. juni 1992 og tvisteloven av 17. juni 2005 nr. 90 kapittel 32 til 34. Namsmyndighetene er namsmannen og tingretten, som tidligere ble kalt namsrett når den behandlet saker om tvangsfullbyrdelse. Tingretten er funksjonelt overordnet namsmannen.

Namsmannen hører organisatorisk til politi- og lensmannsetaten. I et lensmannsdistrikt er lensmannen namsmann. I Oslo og større byer er det etablert egne namsfogddistrikter, der namsfogden er namsmann. I politistasjonsdistrikter med sivile rettspleieoppgaver er politistasjonssjefen namsmann.

Namsmannen behandler de saker som loven legger til ham, derunder utleggsforretninger, tvangssalg av løsøre, verdipapirer, fondsaktiver og enkle pengekrav m.m., og saker om tvangsfravikelse av fast eiendom (utkastelse). Tingretten kan dessuten overlate til namsmannen å holde tvangsauksjon over realregistrerte formuesgoder; gjelder auksjonen en fast eiendom i lensmannsdistrikt, skal dette normalt skje.

Under tingretten hører de saker som ikke er henlagt til namsmannen, bl.a. tvangssalg og beslutning om tvangsbruk av realregistrerte formuesgoder (fast eiendom, skip og fly), arrest og midlertidige forføyninger. Tingretten er dessuten klageinstans når det gjelder avgjørelser truffet av namsmannen.

Foreslå endringer i tekst

Foreslå bilder til artikkelen

Kommentarer

Har du spørsmål om artikkelen? Skriv her, så får du svar fra fagansvarlig eller redaktør.

Du må være logget inn for å kommentere.