Sunnmørsposten

 

.
Lisens: Begrenset gjenbruk

Sunnmørsposten, dagsavis grunnlagt 1882, utkommer mandag–lørdag i Ålesund; den dominerende avisen på Sunnmøre og Nordvestlandet. Eid av Polaris Media ASA. Ansvarlig redaktør: Hanna Relling Berg.

Avisens opplagstall i 2015 var 23 754 for papiravisen og 23 858 for salg av digitale abonnementer og utgaver. Totale lesertall for papir og digitalt, inkludert åpent innhold en gjennomsnittsdag i 2015 var 120 000 (Mediebedriftenes Landsforening).

Historie

Avisen ble grunnlagt som Søndmørsposten i 1882 av Olaf Sandvig og Hans Tybring von Zernichow. Sunnmørsposten var Venstre-avis fra starten til 1977, da den erklærte seg uavhengig.

Ivar Flem (1865-1948) overtok som redaktør 1894 og kjøpte avisen få år etter. Fra 1905 utkom avisen hver dag. Flem bygde Sunnmørsposten opp til å bli den viktigste avisen på Nordvestlandet og satt som redaktør til 1946, da sønnene Dagfinn og Magne Flem overtok. Flem-familien eide avisen helt frem til 1991.

Sunnmørsposten ble morgenavis fra 1978; nettavisen smp.no ble startet 1997. Tabloidformat fra 2006.

I 1991 ble avisen overtatt av Orkla Media, senere Edda Media AS, som i 2009 solgte sine aviser på Nordvestlandet til Polaris Media. Dette omfattet også Fjordenes Tidende, Vikebladet Vestposten, Fjordingen, Sunnmøringen og Møre-Nytt, som eies av Sunnmørsposten.

Sunnmørsposten – og byen Ålesund – var i mange år styrt av familien Flem. Dei var ihuga venstrefolk, medan avisa blei ein samlande og dominerande forkjempar for store og små hjartesaker på Sunnmøre.

Utan Sunnmøre, ingen Sunnmørsposten – utan Sunnmørsposten, eit anna Sunnmøre. Høgdepunktet for denne symbiosen blei nådd under brørne Dagfinn og Magne Flem si leiing av avisa etter andre verdskrigen. Dei var søner av den eigentlege grunnleggjaren av avisa, Ivar Flem. Begge sat i dei styrande organa i Ålesund, Dagfinn var ordførar i åtte formande år. Dei stod sentralt i kulturlivet i byen og var sjølve habile musikarar. Magne var typograf og fotograf, og Dagfinn var journalist.

Sunnmørsposten var Venstre-avis av fødsel og blei verande trufast mot partiet til 1977, då avisa erklærte seg partipolitisk nøytral. Ålesund var Høgre-by til 1894, med to konservative aviser då venstremannen Olaf Sandvig og boktrykkjar Hans Tybring von Zernichow grunnla Søndmørsposten i 1882. Avisa var eit dugnadsprosjekt med få lesarar og endå færre abonnentar. Først med Ivar Flem, i 1894, kom det djervskap og dynamikk inn i den journalistiske og økonomiske utviklinga. I 1904 brann alle avishusa i byen, men Flem hadde bestilt ei ny aksidenspresse, som blei skåna og kunne setjast i drift før nokon av dei andre. Dermed fekk Sunnmørsposten eit forsprang avisa aldri gav frå seg.

Under andre verdskrigen blei Ivar Flem avsett av nazistyresmaktene, men avisa heldt fram med å kome ut. Det var heller inga ulempe då tidene igjen blei normale, sjølv om avisa måtte betale erstatning.

Ivar Flem var ein ihuga venstremann, radikal, men også fleksibel. Han kjempa for det reine norske flagget, støtta kravet om åttetimarsdag, stod i spissen for 1. mai-demonstrasjonar og var republikanar. Men i 1905 sa han ja til monarki. Lesarar og annonsørar begynte å få innverknad på dei politiske standpunkta. Den nye arbeidsdagen etter 1905 blei ei framgangstid, med sildefiske, selfangst og bureising, og avisa engasjerte seg i alt som kunne vere positivt for by og land.

Det blei ikkje bygd ein vegstump utan at Sunnmørsposten hadde han som si kampsak. Historiene om kor viktig Sunnmørsposten var for distriktet, er tallause. Avisa var, saman med dei største bankane, den viktigaste institusjonen i distriktet og blei omtalt som Vigrabibelen.

Dynastiet Flem styrte Sunnmørsposten med fast hand i nær hundre år. Det blei ugreie med arvefølgja etter brørne Dagfinn og Magne, og i 1991 selde familien aksjane til Orkla. Frå 2006 var Sunnmørsposten eigd av det britiske medieselskapet Mecom, som i 2009 selde avisa til det norskeigde Polaris Media.

Sunnmørsposten dekkjer først og fremst Sunnmøre, men i dei seinare åra har også kommunane på nordsida av Nordfjord fått spalteplass. Avisa har introdusert det noko kunstige geografiske omgrepet «Nordvestlandet» – tilfeldigvis identisk med dekningsområdet til avisa.

Opplag

År Opplag
1920 12000
1932 10000
1950 19986
1960 23109
1970 30238
1988 39807
1998 37918
2008 32667
2015 23754

Fakta

  • Søndmøreposten: prøvenr. 30.11.1882
  • Skiftet navn til Sunnmøreposten 3.1.1927

Les mer i Store norske leksikon

Ekstern lenke

Litteratur

Artikkelen er henta frå Hans Fredrik Dahl (red.): «Norsk presses historie 1660–2010», band 4:. Idar Flo (bandred.): «Norske aviser fra a til å». Universitetsforlaget 2010 .

Artikkelen er oppdatert av Tom Hetland og publisert digitalt etter avtale med Universitetsforlaget og artikkelforfattar.

Kommentarer

Kommentaren din publiseres her. Fagansvarlig eller redaktør svarer når de kan.

Du må være logget inn for å kommentere.

eller registrer deg