Petroleumsfeltet Ormen Lange slik det er utbygd med havinstallasjoner på 800–1100 meters dyp, med gasstransport til landanlegg i Nyhamna (øverst til høyre på tegningen).

KF-bok. Begrenset gjenbruk

Ormen Lange, gassfelt i Norskehavet, ca. 140 km vest for Kristiansund. Utbyggingsplan godkjent 2004. Feltet ble funnet 1997 på 880 m dyp. Utbyggingsplan (PUD) ble godkjent i april 2004. Produksjonsstart var i september 2007. Feltet er pr. 2015 anslått til å inneholde utvinnbare reserver på 296,4 mrd. m3 gass og 18,9 mill. Sm3 kondensat. Gjenværende utvinnbare reserver er pr. 2015 anslått til 139,3 mrd. m3 gass og 7,3 mill. Sm3 kondensat

Feltet er bygd ut med fire brønnrammer med totalt 24 brønner kombinert med et landanlegg i Nyhamna som prosesserer og eksporterer gassen. Feltets levetid vil være 30–40 år. Grunnarbeider ved Nyhamna landanlegg, sjøbunnsbearbeiding og tilrettelegging for gasstransport ble igangsatt i  2004. Ormen Lange ble offisielt åpnet 6. oktober 2007. Operatør for utbyggingsfasen var Norsk Hydro, mens A/S Norske Shell er operatør for driftsfasen.

Langeled er et rørsystem som frakter gass fra landanlegget på Nyhamna til Sleipner-plattformen, og videre til en mottaksterminal i Easington på Englands østkyst. Langeled har en samlet rørlengde på 1200 km. Den sørlige delen av rørledningen (Sleipner–Easington) ble fullført i november 2005 og er 525 km lang. Den sørlige delen av ledningen har en kapasitet på ca. 70 mill. Sm3 gass per dag og kom i drift fra oktober 2006, den nordlige har en kapasitet på over 80 mill. Sm3 gass per dag og ble lagt ferdig høsten 2006. Undervannstilkoblinger og testing ble utført fram til anlegget ble satt i drift oktober 2007. Mer enn en mill. tonn stål ble brukt til rørledningen.

Gassco overtok operatøransvaret for Langeled 1. september 2006.

Utbyggingen av Ormen Lange gav mange utfordringer. Havdypet på 800–1100 m er en teknisk utfordring i seg selv, og i tillegg kom vanskelig havbunnstopografi med beliggenhet i skredgropa etter bl.a. Storeggaskredet for 8200 år siden, lave bunntemperaturer og sterke havstrømmer.

Foreslå endringer i tekst

Foreslå bilder til artikkelen

Kommentarer

Har du spørsmål om artikkelen? Skriv her, så får du svar fra fagansvarlig eller redaktør.

Du må være logget inn for å kommentere.