Nesset - tidligere kommune

Faktaboks

Landareal
986 km²
Innbyggertall
2 956 (2019)
Administrasjonssenter
Eidsvåg
Fylke
Møre og Romsdal
Innbyggernavn
nessetgjelding
Målform
nynorsk
Kommunenummer
1543 (fram til 2020)
Høyeste fjell
Høgbøra (1964 moh.)

Kommunevåpen

Nesset. Nesset prestegård (i forgrunnen til høyre), Bjørnstjerne Bjørnsons barndomshjem, ansees som den best bevarte prestegården i Møre og Romsdal. Flere av bygningene er fredet. I bakgrunnen administrasjonssenteret Eidsvåg. Bildet er hentet fra papirleksikonet Store norske leksikon, utgitt 2005-2007.

Av /KF-arkiv ※.
Av /Store norske leksikon ※.

Plassering

.
Lisens: Begrenset gjenbruk

Nesset var en kommune i Møre og Romsdal fylke. Den ble sammen med Midsund slått sammen med Molde kommune i 2020. Sammenslåingen var del av en landsomfattende kommunereform.

Nesset ligger øst for Molde, omkring indre del av Langfjorden og fjordarmene Eidsvågen og Eresfjorden og strekker seg over til Tingvollfjorden. Fra botnen av Eresfjorden strekker Nesset seg sørover på begge sider av Eikesdalsvatnet og Eikesdalen helt til fylkesgrensen mot Lesja kommune i Innlandet.

Kommunen ble opprettet i 1837 ved innføringen av det lokale selvstyret. I 1877 ble et område med 212 innbyggere overført fra Tingvoll samtidig som et mindre område (19 innbyggere) ble avstått til Bolsøy. I 1890 ble et nytt område overført fra Tingvoll (101 innbyggere), og samme år ble kommunen delt ved at Eresfjord og Vistdal ble skilt ut som egen kommune. Etter delingen omfattet Nesset bare nordsiden av Langfjorden og området herfra og østover mot Tingvollfjorden. Den utgjorde 188 km2 og hadde 1711 innbyggere i 1890. Kommunen fikk de siste gjeldende grensene i 1964 ved at Eresfjord og Vistdal igjen ble en del av Nesset kommune.

Nesset grenset i nord til Gjemnes, i øst til Sunndal, i sør til Lesja kommune i Innlandet, i vest til Rauma og i nordvest til Molde.

Natur

Berggrunnen i hele den tidligere kommunen er grunnfjell som senere er betydelig påvirket av den kaledonske fjellkjedefoldingen (kaledonske orogenese). Dette har gitt landskapet en tydelig strøkretning sørvest-nordøst, særlig i de nordre delene av kommunen der for eksempel Langfjorden og det lave eidet over mot Sunndalsfjorden følger denne strøkretningen. Berggrunnen består hovedsakelig av gneis. Dypbergarten eklogitt forekommer i fjellet sør for Eikesdalsvatnet.

Landskapet sør for Langfjorden er vilt med en rekke tinder over 1500 moh., høyest er Høgbøra (Kleneggen; 1964 moh.) lengst sørvest i kommunen. Gjennom denne fjellheimen går Eikesdalsvatnet sørover med Eikesdalen videre sørøstover. Lengst inne på vestsiden av Eikesdalsvatnet renner Mardøla som danner to fosser, Mardalsfossene, med en samlet høyde på 655 meter hvorav den øvre med 297 meter fritt fall regnes som Nord-Europas høyeste foss. Den er utbygd, men har en garantert minstevannføring i sommersesongen.

Nord for Langfjorden er landformene mer avrundet med topper opptil 850 moh. (Snøfjellet) på grensen til Molde. Den bergfylte topografien i Nesset illustreres godt ved at rundt 2/3 av kommunens areal ligger over 600 moh.

Mellom Eidsvågen og Tingvollfjorden går et fem km langt lavt eid. Det er gjort funn av gullforekomster i Eikesdalen, og frem til 1987 var det drift på de betydelige forekomstene av jernmalm ved Tingvollfjorden (Rødsand Gruber).

Bosetning

Tyngden av bosetningen lå ved sammenslåingen i nordre del av kommunen, langs Tingvollfjorden, i eidet herfra over til Eidsvågen og videre vestover langs Langfjorden. I dette området bodde 77 prosent av kommunens befolkning i 2015. Relativt tett bosatt er også dalen mellom Eresfjorden og Eikesdalsvatnet og Vistdalen lenger vest. Områdene ovenfor Eikesdalsvatnet er bare sparsomt bosatt; øverste gård er Finnset.

Innerst i Eidsvågen ligger tettstedet Eidsvåg, som var administrasjonssenteret i den tidligere kommunen. Ved Tingvollfjorden ligger tettstedet Raudsand.

Med unntak av 1950-tallet og første del av 1960-tallet da kommunen hadde kraftutbygging, har Nesset (med de siste gjeldende grensene) stort sett hatt nedgang i folketallet siden andre verdenskrig. Dette illustreres ved at den tidligere kommunen i 2015 hadde 20 prosent lavere folketall (2975 innbyggere) enn i 1957 da det lå høyest (3738 innbyggere). I tiårsperioden fra 2005 til 2015 var den gjennomsnittlige årlig nedgangen i folketallet i Nesset 0,7 prosent årlig mot en vekst i Romsdal på 0,7 prosent og i fylket som helhet på 0,8 prosent årlig.

Næringsliv

Vistdalen, Eresfjord og Eidsvågen er gode jordbruksbygder med hovedvekt på storfehold og sauedrift. I 2014 var i alt ni prosent av arbeidsplassene i Nesset i primærnæringene.

Industrien utgjorde ved sammenslåingen 12 prosent av kommunens arbeidsplasser, 24 prosent inkludert bygge- og anleggsvirksomhet/kraft- og vannforsyning. Viktigste industribransje var metallindustri med 49 prosent av de industriansatte i et gjenvinningsanlegg for aluminium i tilknytning til de tidligere gruvene i Raudsand. Andre bransjer av betydning er gummi-, plast- og mineralsk industri, med 20 prosent av de industriansatte, blant annet et sementstøperi som utnytter grus- og sandforekomstene i kommunen, forekomster som utvinnes av en bedrift i bransjen bergverk med sju prosent av de industriansatte. Endelig merkes møbelindustri med 16 prosent av de industriansatte i kommunen.

Nesset har store vannkraftressurser, men de er i stor grad utbygd ved overføringer til nabokommunene Rauma og Sunndal. Således er rundt 80 prosent av elven Aura, som har sitt naturlige løp gjennom Eikesdalen, overført til de to kraftverkene Osbu og Aura i Sunndal. Mardøla, som dannet Mardalsfossene og rant ut i Eikesdalsvatnet, er likeledes overført til Grytten kraftverk i Romsdalen. Mardøla-aksjonen, som var en protest mot disse planene, foregikk her sommeren 1970. I I 2015 var det i Nesset utbygd i alt sju mindre kraftverk med en samlet installasjon på 12,8 MW og en midlere årsproduksjon på 51 GWh.

Av Nessets bosatte yrkestakere hadde ved sammenslåing halvparten arbeid utenfor kommunen, 22 prosent i Molde, 11 prosent i Sunndal og i alt 5 prosent i de øvrige nabokommunene (Sunndal, Gjemnes og Tingvoll).

Samferdsel

Nesset har god veiforbindelse (Fv. 62) vestover til Molde og østover til Sunndalsøra hvorfra Rv. 70 går til videre til Oppdal og Dovrebanen, likeledes nordvestover til Kristiansund. Fra Eidsvåg går Fv. 660 sørover langs Eresfjorden, gjennom Vistdalen og ut langs sørsiden av Langfjorden. Fv. 191 fører langs det 19 km lange Eikesdalsvatnet inn til Finnset i Eikesdalen; åpnet 1991 langs vannet. Fra Finnset går det privat bomvei, stort sett opprinnelig anleggsvei for kraftutbyggingen, videre opp Eikesdalen og over fjellet forbi nordenden av Aursjøen og ned Litledalen til Sunndalsøra.

Administrativ inndeling og offentlige institusjoner

Nesset hørte til Møre og Romsdal politidistrikt, Romsdal tingrett og Frostating lagmannsrett.

Kommunen var med i regionrådet Romsdal regionråd sammen med Aukra, Fræna, Midsund, Molde, Rauma og Vestnes.

Nesset kommune tilsvarer de fire soknene Eikesdal, Eresfjord, Nesset og Vistdal i Indre Romsdal prosti (Møre bispedømme) i Den norske kirke.

Mot slutten av 1800-tallet hørte Nesset til Romsdal fogderi i Romsdals amt.

Delområder og grunnkretser i Nesset

For statistiske formål var Nesset kommune inndelt i to delområder med til sammen 20 grunnkretser:

  • Nesset: Ranvik, Tjelle, Rød, Høvik, Hammervoll, Eidsvåg sentrum, Aasen, Stubø, Vorpenes, Raudsand, Bersås, Eidsøra, Meisalstranda, Bugge
  • Eresfjord og Vistdal: Myklebostad, Nerland, Sira, Slenes, Eikesdal, Aursjøen

Historikk og kultur

Nesset prestegård på sørsiden av Eidsvågen er den best bevarte prestegården i Møre og Romsdal, og flere av bygningene er fredet. Bjørnstjerne Bjørnson vokste opp her, og det er reist en bautastein med portrettmedaljong av dikteren. På Boggestranda på nordsiden av Eresfjorden finnes et 4000 år gammelt helleristningsfelt. Nesset kirke i Eidsvåg er en langkirke i tre, bygd 1878. Eikesdal kapell bygd 1866 i tømmer, er tegnet av arkitekt Jacob Wilhelm Nordan. På Haugsetra på Rød gammelt setermiljø.

Navn og kommunevåpen

Kommunevåpenet (godkjent 1986) hadde en sølv pæl, avskåren og forskjøvet mot venstre mot en blå bakgrunn; symboliserte Mardalsfossene.

Navnet er opprinnelig navn på prestegården. Tolkningen er usikker tolket. Det kan være norrønt Nøytisætr av nøyti, ‘krøtter’ og set, ‘bosted’. En alternativ tolking er at førsteleddet er nes, noe som passer med prestegårdens beliggenhet på neset mellom Eresfjorden og Eidsvågen innerst i Langfjorden.

Les mer i Store norske leksikon

Ekstern lenke

Kommentarer

Kommentaren din publiseres her. Fagansvarlig eller redaktør svarer når de kan.

Du må være logget inn for å kommentere.

eller registrer deg