Eklogitt, metamorf, plagioklasfri bergart som består av to hovedmineraler: dyp rød granat (pyrop-almandin) og gressgrønn natrium- og aluminiumrik pyroksen (omfacitt). Begge disse mineralene krever høye trykk for å dannes. Kyanitt, rutil og kvarts kan opptre i enkelte eklogitter, og coesitt, en høytrykksmodifikasjon av SiO2, er også påvist.

Bergarten er ganske tung, densitet ca. 3,5 g/cm3. Kjemisk sett tilsvarer den basalt i sammensetning.

Eklogitter forekommer oftest sammen med regionalmetamorfe bergarter av forskjellige facies (se mineralfacies), og er dannet under meget høye trykk, men under varierende temperaturforhold. De kan f.eks. være oppstått ved høytrykksmetamorfose av basalt eller gabbro i forbindelse med nedfolding eller nedpressing av jordskorpen til store dyp. Ved senere tilpassing til lavere trykk har den opprinnelige gressgrønne omfacitten blitt nedbrudt til andre mineraler, og bergarten (nå kalt retroeklogitt) viser da granater i en blass lysegrønn grunnmasse.

Eklogitter kan også opptre som inneslutninger (xenolitter) i basalter og kimberlitter, og antas da ofte å stamme fra Jordens mantel. I Norge forekommer eklogitter som inneslutninger i gneiser og andre bergarter påvirket av den kaledonske fjellkjededannelsen lengst vest i landet. Særlig vakre forekomster er kjent fra Nordfjord og Møre og Romsdal.

Anbefalt lenke

Om eklogitt hos forskning.no

Foreslå endringer i tekst

Foreslå bilder til artikkelen

Kommentarer

Har du spørsmål til artikkelen? Skriv her, så får du svar fra fagansvarlig eller redaktør.

Du må være logget inn for å kommentere.