eklogitt

Eklogitt er en metamorf bergart uten plagioklaser som i hovedsak består av to mineraler: dyp rød granat (pyrop-almandin) og gressgrønn natrium- og aluminiumrik pyroksen (omfacitt). Disse mineralene krever høyt trykk for å dannes (se metamorfe facies). Kyanitt, rutil og kvarts kan opptre i enkelte eklogitter, og coesitt, en høytrykksmodifikasjon av SiO₂, er også påvist.

Eklogitt er en ganske tung bergart, med densitet ca. 3,5 g/cm³. Kjemisk sett tilsvarer den basalt i sammensetning.

Eklogitter forekommer oftest sammen med regionalmetamorfe bergarter av forskjellige metamorfe facies. De er dannet under meget høye trykk, på opp til 150 km dybde, og emd temperaturer over 600 °C. De kan for eksempel være oppstått ved høytrykksmetamorfose av basalt eller gabbro i forbindelse med nedfolding eller nedpressing av jordskorpen til store dyp. Ved senere tilpassing til lavere trykk kan den opprinnelige gressgrønne omfacitten bli nedbrutt til andre mineraler, og bergarten (nå kalt retrograd eklogitt) viser da granater i en blass lysegrønn grunnmasse.

Eklogitter kan også opptre som inneslutninger (xenolitter) i basalter og kimberlitter, og antas da ofte å stamme fra Jordens mantel.

I Norge forekommer eklogitter som inneslutninger i gneiser og andre bergarter påvirket av den kaledonske fjellkjededannelsen lengst vest i landet. Særlig vakre forekomster er kjent fra Nordfjord og Møre og Romsdal, der de ble dannet på opp til 130 km dyp for litt over 415-400 millioner år siden. Det skjedde da Vestlandet ble presset ned i dypet under Grønlandsmarginen i forbindelse med den kaledonske kontinent-kontinent-kollisjonens klimaks.

• Om eklogitt på forskning.no