Arbeidet for husflid i Norge startet på begynnelsen av 1800-tallet som en reaksjon på industrialiseringen, og man ønsket å dyrke frem husflid for å styrke den nasjonale folkekunsten og økonomien. En større undersøkelse av omfanget og variasjonen i Norges husflid ble foretatt av Eilert Sundt i boken Husfliden i Norge fra 1867. Boken omfatter arbeider i en rekke materialer som tekstil og tre, i tillegg til arbeid vi i dag ikke forbinder med husflid, slik som båtbygging.
Det sentrale i Sundts definisjon var at husflidsarbeid kom i tillegg til hovedvirket og således fylte ut ledig tid. Sundt var opptatt av å forebygge fattigdom og så husflid som en måte å støtte opp om selvberging og selvforsyning. Han skriver at den lære som «så at sige ligger i selve husflidens begreb, nemlig at ‹Tid er penge›, står i motsetning til samtidens prinsipp om arbeidets deling». Sundt ser fordelene med dem begge, men mener at «husflid er noget gammeldags, som naturlig hører hjemme i tyndt befolkede og afsidesliggende egne», som i Norge, mens arbeidsdeling og industri passet bedre i land med tettere befolkning.
Sundt diskuterer også en endring i mulighetene for å drive med husflid. I hans samtid foregikk det en endring av boforhold, og den gamle skikken med at hele gårdens befolkning satt sammen i et enkelt innredet rom, var i endring:
«Der kan se så smudsigt ud i husene i sådanne gammeldags og tarvelige, men strævsomme bygder, hvor husbondsfolket og tjenerne sidde sammen ved kveldsarbeidet; (…). Omvendt kan der se så civiliseret ud i en fremskridtsbygd, hvor de nye store huse have en pyntelig malet stue for husbonden og hans familie og en særskilt drengestue, som man ikke bør betragte for nøie, for tjenerne; men i en sådan stads-stue går det ikke an at brænde tyri eller larme med hammer og øx, og når tjenerne sidde alene ude i drengestuen, går det gjerne istå for dem med de små-sysler som skulde høre aftenstunderne til.»
I dag bor nesten alle med «rene, malte stuer» der det ikke passer med tre- og metallarbeider. Dette er en viktig grunn til at tekstilarbeidene står så sterkt i dagens husflid – de krever ikke egne verksteder, men kan utføres i våre moderne hjem.
Sundts undersøkelse ga støtet til en rekke tiltak som resulterte i de nåværende husflidsorganisasjonene. I etterkant av Sundts arbeid med å vekke interesse for husflid, ble det i 1870- og 1880-årene forsøkt å stifte skoler og foreninger. De hadde, i likhet med Sundt, en filantropisk målsetning, og foreningene så husflid som en mulighet for å hjelpe mennesker ut av nød.
Kommentarer (2)
skrev Mats Linder
Gjorde noen kjappe søk på ordet Husflid og Huusflid på nb.no Oppdaget at det var tatt i bruk allerede i norsk litteratur i slutten av 1700-tallet. Så introduksjonen bør derfor omformuleres.
Kilde:
https://www.nb.no/items/5eff6db26053ee941bb353823625ab6c?page=147&searchText=%22huusflid%22
svarte Ingun Grimstad Klepp
Takk! det skal jeg gjøre.
Kommentarer til artikkelen blir synlig for alle. Ikke skriv inn sensitive opplysninger, for eksempel helseopplysninger. Fagansvarlig eller redaktør svarer når de kan. Det kan ta tid før du får svar.
Du må være logget inn for å kommentere.