Geiranger
.

Geirangerfjorden er en fjord på Sunnmøre i Møre og Romsdal og er en av Norges mest besøkte naturattraksjoner. Fjorden måler 258 meter på sitt dypeste, og den omkranses av fjell som strekker seg fra 1400 til 1700 meters høyde. Geirangerfjorden varierer i bredde fra rundt 500 til 1500 meter.

Geirangerfjorden er en del «Vestnorsk fjordlandskap», som i 2004 ble en del av UNESCOs verdensarvliste.

Geografi

Storfjorden går inn ved Ålesund og er totalt 86 kilometer lang. Innerst i fjordsystemet til Storfjorden finner man Sunnylvsfjorden og Geirangerfjorden. Geirangerfjorden utgjør en sidearm til Sunnylvsfjorden og er totalt 15 kilometer lang, der den strekker seg mellom Hellesylt og Geiranger.

Severdigheter langs fjorden

Geirangerfjordens 15 kilometer er innholdsrike for de som kommer reisende inn fjorden. Fraflyttede gårdsbruk ligger på fjellhyller høyt over fjorden, og vitner om tøffe vilkår for bosetning i gamle dager. Klimaet i områdene rundt fjorden er mildt, og har gode forhold for fór-, frukt- og bærproduksjon, noe som bidro sterkt til at folk kunne etablere seg på gårdene oppe på fjellhyllene der det var mulig.

I tillegg til gårdsbrukene vil de som seiler inn fjorden, også oppleve å se høye fossefall, bratte fjellsider og svingete veger.

Gården Knivsflå

Geirangerfjorden
Geirangerfjorden på Sunnmøre i Møre og Romsdal er 15 kilometer lang.

Den gamle gården Knivsflå ligger på ei fjellhylle på nordsiden av fjorden, og er en av de første man ser under innseiling. Gården gikk for å være en av de beste i området i sin tid, trolig delvis grunnet beliggenheten i solhellinga og dermed også tidlig vår og gode vekstforhold. Gården ligger i et svært rasutsatt område, noe som bidro til at den ble fraflyttet allerede i 1898.

Brudesløret

Fossefallet «Brudesløret» finner man på nordsiden av Geirangerfjorden, like vest for fossene «De syv søstre», og er det første fossefallet som synes ved innseiling. Imidlertid er ikke «Brudesløret» synlig gjennom hele året. Smeltevannet og den økte vannføringen som følger av dette, skaper en spraylignende dusj et par uker i året, som av utseende minner om et brudeslør. Fossen har et fall på 300 meter ned i fjorden, og har sitt utspring fra Ystehornet.

De syv søstrene

"De anerkjente syv søstre"
De anerkjente syv søstre.
"De anerkjente syv søstre"
Lisens: CC BY NC SA 3.0

Ved den fraflyttede gården Knivsflå stuper hele sju fossefall ned i fjorden under. I gjennomsnitt har de et fall på 250 meter, og er et imponerende syn – spesielt i perioder med høy vannføring. Navnet «De syv søstre» har de fått med bakgrunn i at de på avstand minner om håret til sju kvinner. Det er Knivsflåelvene som ligger lengst inne i Geirangerfjorden, som er opphavet til fossene.

Friaren

«Friaren» er en foss som ligger på motsatt side av fjorden i relasjon til «De syv søstre». Fossen er flaskeformet. Lokale sagn sier at fossen har fått sitt navn etter at «Friaren» har hatt en rekke mislykkede forsøk på å fri til «søstrene», og at han deretter ble ulykkelig og slo seg på flaska. «Friaren» sitt opprinnelige navn er Skageflåfossen.

Skageflå

Skageflå
Gården Skageflå 250 meter over havet
Av /Riksantikvaren.
Lisens: CC BY SA 4.0

Skageflå er kanskje den mest kjente fjellgården langs Geirangerfjorden. Den ligger på ei fjellhylle 250 meter over fjorden og har utsikt mot «De syv søstrene» og fjorden. På Skageflå ble verdensarven feiret i 2006, og det norske kongeparet valgte fjellgården som ramme rundt deres sølvbryllup i 1993.

Blomberg

Blomberg er også en fraflyttet fjellgård, og den høyest beliggende, der den har utsikt 450 meter over havet ned til Geirangerfjorden. Blomberg er, som flere av fjellgårdene, restaurert og vernet.

Ørnevegen/Ørnesvingen

Etter at Geirangerfjorden har svingt sørover, er det utsikt mot Ørnevegen på østsiden av fjorden. Ørnevegen er navnet på en bratt strekning langs riksvei 63 mellom Geiranger og Eidsdal. Den slynger seg gjennom elleve hårnålssvinger fra vannflata ved Geirangerfjorden og opp til det høyeste punktet på 620 meter over havet ved Korsmyra.

Veien ble åpnet i 1955 og ga med det helårs veiforbindelse til bygda Geiranger. Som følge av sin utforming og beliggenhet har veien i alle år blitt ansett som en turistattraksjon. Det er parkeringsplass og utsiktspunkt over Geirangerfjorden ved en av svingene; Ørnesvingen.

Båttrafikk

Geiranger

Geiranger. Utsikt over tettbebyggelsen og fjorden fra Flydalsjuvet. Bildet er hentet fra papirleksikonet Store norske leksikon, utgitt i 2005–2007.

Av /NTB Scanpix ※.

Geirangerfjorden trafikkeres av bilferje, som seiler flere ganger daglig mellom Hellesylt og Geiranger. Turen fra Hellesylt til Geiranger tar litt over en time. Fjorden har også anløp av Kystrutens skip i sommerhalvåret.

Ut over dette er Geirangerfjorden mest kjent for sine anløp av cruiseskip. I 2018 tok Geirangerfjorden imot 188 cruiseskip, hvor nærmere 250 000 reisende cruisepassasjerer gikk i land i Geiranger. Dette er viktig for lokalt nærings- og reiseliv. I 2022 seilte 178 cruiseskip inn Geirangerfjorden.

Miljøutfordringer

Det betydelige antallet cruiseskip i den trange Geirangerfjorden skaper miljømessige utfordringer som følge av utslipp. De fleste cruiseskip benytter tungolje som drivstoff. Dette er for rederibransjen en relativt rimelig drivstoffkilde, men gir et høyt utslipp av svovel og andre miljøgifter. I Geirangerfjorden er det som følge av dette satt et tak for hvor mange skip som tillates i området samtidig. Dette kom som et resultat av en rapport produsert av Kystverket i 2018, som konkluderte med at økt antall cruiseskip i verdensarvfjordene førte til helseskadelig svevestøv.

Stortinget vedtok i 2018 at alle skip som seiler inn Nærøyfjorden og Geirangerfjorden etter 2026 skal være helt utslippsfrie.

Turisme

Det er istidene som har skapt de unike naturomgivelsene i Geirangerfjorden, med dype fjorder skjært inn mellom høye fjell. De første utenlandske tilreisende som benyttet Geirangerfjorden som turistmål var britiske fjellklatrere på midten av 1800-tallet. Det første skipet med turister seilte inn fjorden i 1869.

Rundt 800 000 turister besøker Geiranger årlig, og mer enn 40 prosent av disse kommer sjøveien inn Geirangerfjorden. Cruiseskipene ankrer opp på havna utenfor Geiranger, eller legger til en såkalt «Sea-Walk», som er en flytende landgang.

Verdensarv (UNESCO)

Geirangerfjorden er — sammen med Nærøyfjorden — en del av «vestnorsk fjordlandskap», som i 2005 ble tatt inn på listen over UNESCOs verdensarvområder.

UNESCOs begrunnelse hadde bakgrunn i at fjordlandskapet, med de spesielle klimatiske og geologiske forholdene ble regnet som et av de vakreste fjordområdene i verden, med sine rester av eldre gårdsdrift og støler av kulturell verdi. Begrunnelsen fremhever det naturskjønne ved fossene og de gamle stølene, og også hvordan kulturlandskapet er bevart.

Store deler av Geirangerfjorden og områdene rundt tilhører forskjellige landskapsvernområder, og gjennom verdensarvprogrammet har Norge forpliktet seg til å verne og ivareta området for kommende generasjoner.

Kart

Geirangerfjorden
/Statens kartverk.

Les mer i Store norske leksikon

Eksterne lenker

Kommentarer

Kommentarer til artikkelen blir synlig for alle. Ikke skriv inn sensitive opplysninger, for eksempel helseopplysninger. Fagansvarlig eller redaktør svarer når de kan. Det kan ta tid før du får svar.

Du må være logget inn for å kommentere.

eller registrer deg