flint

I Norge finnes flint kun som løs stein i strandavsetninger fra Sørlandet og opp langs Vestlandskysten. Bergarten er ført hit med en stor isstrøm som rev løs flint fra Skagerrak og brakte det med seg nordover langs norskekysten. En lignende bergart (chert) finnes i mindre mengder, men den er lagdelt og har ikke de samme egenskapene som flint med hensyn på brudd og potensiale for redskapsbruk.

Internasjonalt finnes flint i en rekke sedimentære formasjoner av forskjellig alder, men er i Nord-Europa spesielt vanlig i lag fra krittiden. Møns Klint i Danmark er et godt eksempel, der harde flintsteiner fyller stranden under de lettvitrende krittklippene. I England er The White Cliffs of Dover godt kjent.

Flint betraktes som en spesiell type chert som har knollete og massiv opptreden. Flint dannes i bergarten kritt ved at silika fra kiselalger (diatomeer og radiolarer ) eller svampedyr med silikaskjelett løses opp av grunnvann. Dette skjer i undergrunnen etter at lagene er avsatt og begravet. Silika utfelles deretter som knoller i krittbergarten. Andre typer chert blir til ved direkte begravning av lag med kiselalger, gjerne adskilt av tynne lag med leire. Slik chert får dermed en lagdelt struktur som flint mangler.

Små eneggede og tveeggede pilspisser av flint eller kvartsitt med tange til skjefting på et treskaft var menneskehetens viktigste våpen gjennom tusener av år. Samtidig synes det som om små flintøkser har vært kjent allerede blant de første menneskene i Norge. Videre brukte folk små kniver av flint eller stein.

I England, blant annet i Grimes' Graves i Norfolk, er det funnet egne gruver for utvinning av flint som kan dateres tilbake til yngre steinalder (cirka 2000 fvt.). I Danmark, der forekomster av flint i fast fjell flere steder er vanlig, var flint gjennom hele steinalderen det viktigste råstoffet til fremstilling av redskaper. I Norge har strandflint vært benyttet. Naturlig strandflint finnes imidlertid ikke i større grad nord for Vestlandet.

I eldre steinalder (cirka 10 000 fvt.–4000 fvt.) benyttet folk fra Fosnakulturen seg av strandflint, og de sløste til dels med råstoffet. Senere ble det vanskelig å finne løse flintknoller, og andre lokale råstoffer er blitt brukt. I steinalderens sluttfase øker antall funn av flintgjenstander, blant annet økser, dolker, sigder og skrapere, noe som viser at flint har vært hentet fra Jylland og senere spredt over hele Norge.

Videre kan flint brukes til å slå gnister, noe som har blitt benyttet til å gjøre opp ild, samt i flintlåsgevær på 1800-tallet. Gnister dannes når flint slåes mot metall. I mesolittisk og neolittisk tid, før metall ble tilgjengelig, ble flint slått mot mineralet pyritt til dette formålet. Det finnes også indikasjoner på at neandertalerne i Nord-Frankrike brukte flint og pyritt for å gjøre opp ild for rundt 50 000 år siden.

• sedimentære bergarter
• flintporselen
• flintlåsgevær
• chert