Fiskefartøyer, båter som benyttes til fiske og fangst og er registrert i merkeregisteret. Det er vanlig å skille mellom fartøyer som brukes til kystfiske, bankfiske eller havfiske, og mellom fartøyer med aktive og passive redskaper (se fiskeredskaper). Til gruppen av kystfartøyer hører mindre båter som fisker med snøre (jukse), line og garn, oftest kalt sjark, samt garn-, line-, snurrevad-, reketrål- og notfartøyer opptil 28 m. Til havfiskeflåten hører ringnotfartøyene, ferskfisktrålerne, fabrikktrålerne, autolinefartøyene og de større reketrålerne.

I fiskeristatistikken skjelnes det mellom registrerte fartøyer, aktive fartøyer og helårsdrevne fartøyer. Aktive fartøyer har levert fangst siste år, mens helårsdrevne fartøyer har levert fangst i minimum 7 av årets 12 måneder og har en fangstverdi over en viss minimumsverdi beregnet etter fartøyets lengde. Ved utgangen av 2002 var det registrert 10 648 fartøyer, 7801 var aktive og av dem var 2206 registrert som helårsdrevne. Disse fisket i overkant av 2,5 millioner tonn fisk til en førstehåndsverdi på i underkant av 9,8 milliarder kroner. Samlet kvantum og førstehåndsverdi for hele fiskeflåten var henholdsvis 2,9 mill. tonn og 11,2 milliarder kroner.

For bruk av spesielle fartøyer eller for deltakelse i spesielle fiskerier kreves det konsesjon. Fiske med trålfartøyer er konsesjonsbelagt gjennom deltakerloven av 1999. Det er forbudt å fiske med trål innenfor fiskerigrensen. Ringnotfartøyer over 90 fot må ha konsesjon. Tallet på ringnotfartøyer er i perioden 1970–2002 redusert fra 279 til 93 fartøyer. Gjennomsnittlig kapasitet for hvert fartøy er på den annen side blitt fordoblet i samme periode til ca. 8000 hl. Det viktigste fangstgrunnlaget for ringnotfartøyene er sild, lodde og makrell. Ringnotfartøyene kan ha flere tilleggskonsesjoner, f.eks. for seinot, loddetrål, reketrål, vassildtrål og industritrål.

Torsketrålerflåten består av i alt 84 båter (2002): 16 fartøyer med ombordproduksjon (fabrikkskip), 35 ferskfisk-/rundfisktrålere og 33 småtrålere. Reketråling blir drevet både som fjordfiske, kystfiske og havfiske av i alt 158 trålere. Av disse er 114 under 50 brutto registertonn. Nord for 62 ° n.br. kreves det konsesjon for fartøyer over 50 brt eller 65 fot. I tillegg kreves det konsesjon for reketråling i grønlandske farvann. For industritrålfiske i Nordsjøen kreves også konsesjon. I 2002 hadde 41 båter konsesjon for dette fisket. Det viktigste fangstgrunnlaget for denne flåten er arter som tobis og øyepål som nyttes i sildemelindustrien. Banklineflåten har gått over til å benytte autolinesystemet som ble utviklet sist i 1970-årene.

Frem til 1982 ble den norske fiskeflåten beregnet i brutto registertonn (brt). Fra 1982 er gradvis flere fartøyers tonnasje beregnet i tonnasjeenheter (TE). Det gjør at beregningen av samlet tonnasje for hele fiskeflåten i økende grad er beheftet med usikkerhet, ettersom de to måleenheter ikke er direkte sammenlignbare. Den samlede tonnasjen i den norske fiskeflåten ble redusert med om lag 20 000 brutto registertonn (brt) i perioden 1987–92. Fra 1994 er tonnasjen derfor presentert med begge måleenheter i fiskeristatistikken. Tonnasjen til den dekte flåten var i 2002 416 fartøyer med til sammen 307 933 TE og 6749 fartøyer med til sammen 86 441 brt.

Norge har ratifisert Den internasjonale konvensjon om måling av fartøyer, og etter forskrifter av 26. juli 1994 er alle fartøyer over 15 m målepliktige. Fiskeflåten er i stigende grad blitt utstyrt med avansert navigasjons-, telekommunikasjons- og fiskeletingsutstyr, ekkolodd med indikator for fiskestørrelse, radioutstyr, radar og autopilot. De større fartøyene har instrumenter for navigering ved hjelp av navigasjonssystemene GPS (Global Positioning System), Loran og Decca. Kartplottere og GPS er vanlig på alle dekte fartøyer. For alle nyere fartøyer er utstyr og bekvemmeligheter av høy standard.

Registreringsmerket på fiskefartøyer består av: først fylkets bokstav(er), deretter løpenummer og sist distriktsbokstav(er). Fylkesnavnet er forkortet til én eller to bokstaver. Det samme er distriktene (kommunene), f.eks. F 15 P betyr Finnmark fylke løpenummer 15 i Porsanger kommune. ST 47 RS betyr Sør-Trøndelag løpenummer 47 i Rissa kommune.

Foreslå endringer i tekst

Foreslå bilder til artikkelen

Kommentarer

Har du spørsmål til artikkelen? Skriv her, så får du svar fra fagansvarlig eller redaktør.

Du må være logget inn for å kommentere.