Henningsvær under Lofotfisket av /Samfoto. Gjengitt med tillatelse

lofotfisket

Lofotfisket har gjennom historien hatt stor betydning for økonomien i store deler av kyst-Norge. Her ligger fembøringer i Svolvær havn omkring år 1900.

Av /NTB Scanpix ※.
Lisens: Gjengitt med tillatelse

I 1928 var åpne nordlandsbåter fremdeles i bruk på fiskefeltet, og det kunne bli en kald og våt opplevelse i dårlig vær.

Av /NTB Scanpix ※.
Lisens: Gjengitt med tillatelse
Torsketunge er en viktig delikatesse, og under lofotfiske kan særlig ungdommer tjene mye penger på å skjære tunger, som selges til god pris.
Av /Samfoto.
Lisens: Gjengitt med tillatelse
Under Lofotfiske kommer fiskere fra hele kysten av Norge til Lofoten, og det blir fullt i havnene. Slik så det ut i Svolvær havn i mars 1956.
NTB Scanpix.
Lisens: Gjengitt med tillatelse

Fra 1. utgave av Aschehougs leksikon (1906–13).

.
Lisens: Begrenset gjenbruk

Lofotfisket er det årlige sesongfisket etter gytemoden torsk (skrei) i Lofoten i tiden februar–april. Fisket har i mange århundrer vært svært viktig for både lokal og nasjonal økonomi, og fiskebåter fra store deler av norskekysten finner hvert år på denne tiden veien til Lofoten for å delta i fisket.

Torskens vandring

Den norsk-arktiske torskestammen, som er den viktigste fiskebestanden i Barentshavet, danner grunnlaget for økonomisk betydningsfulle fiskerier ved norskekysten. Som ungfisk søker torsken inn til Finnmarkskysten på næringsvandring (vårtorskefisket), og som kjønnsmoden trekker den hver vinter inn til kysten for å gyte.

Hovedtyngden av fisken, som nå kalles skrei, trekker i februar/mars inn i Vestfjorden på innsiden av Lofoten, der man gjennom tidene har hatt det mest stabile gytefeltet.

Historikk og regulering

Lofotfisket, som hører til våre mest tradisjonsrike fiskerier, strekker seg så langt tilbake som historie og muntlige overføringer rekker.

Lofotfisket ble opprinnelig drevet med håndsnøre (jukse) fra åpen båt, men omkring 1700 finner man liner i bruk, og garn har sannsynligvis kommet til like etter. I 1753 ble alle andre redskaper enn jukse forbudt på Lofothavet. Motstanden mot nye redskaper var stor, men de kunne ikke stoppes. Forbud og reguleringer avløste hverandre, og først med lofotloven i 1857 fikk man en moderne lov om lofotfisket. Dens grunnprinsipp var fritt fiske på fritt hav, men med havdeling mellom redskaper som ikke kunne brukes i samme område, og forbud mot opphold i fiskefeltet om natten.

I 1897 ble det utferdiget en ny lov om lofotfisket, som ble avløst av en generell lov av 1955 om saltvannsfiskeriene, igjen avløst av lov av 3. juni 1983 om saltvannsfiskeriene. Lofotloven er i realiteten uendret. Havdelingen mellom de nå tillatte redskaper (garn, line, jukse og snurrevad), foretas av et utvalg bestående av representanter for de forskjellige redskapsgrupper, valgt av fiskerne. Etter forsøksfiske, som viste at fiske med not kunne være effektivt, var det i noen år tillatt å drive notfiske på Lofothavet, men krav fra andre fiskere førte til at det i 1959 ble forbudt.

Lov og orden ble fram til 2011 opprettholdt av et oppsyn, ledet av en oppsynssjef med betjenter og assistenter i de forskjellige fiskevær, og av fartøyer som patruljerer på fiskefeltene. Når oppsynet ble satt (cirka 1. februar), trådte disse institusjonene i kraft, og reguleringene varte til oppsynet ble hevet (cirka 20. april). I den øvrige del av året er fisket på Lofothavet undergitt den ordinære fiskerilovgivningen. Oppsynsordningen ble endret med Havressursloven, som ga Fiskeridirektoratet kompetanse til å fastsette lokale forskrifter, og etter 2011 har ikke lofotoppsynet vært satt. Fisket har etter dette vært regulert gjennom en lokal forskrift og kontrollert av Kystvakten og Fiskeridirektoratet.

Omfang

I 1896 deltok 32 000 fiskere. I årene etter andre verdenskrig lå deltagelsen på 15 000–20 000. Fra 1990-årene har antallet deltakende fiskere ligget mellom 2000–4000.

Fra 1930 til i dag har fangstkvantumet variert mellom 146 000 (1974) og 18 450 tonn (1988). I 2004 var kvantumet 43 000 tonn. Kvantumet har økt med økende torskebestand og var i toppåret 2014 på 69 200 tonn. I 2017 var kvantumet 62 100 tonn.

Les mer i Store norske leksikon

Litteratur

Kommentarer

Kommentaren din publiseres her. Fagansvarlig eller redaktør svarer når de kan.

Du må være logget inn for å kommentere.

eller registrer deg