Lofotfisket, sesongfiske etter gytemoden torsk (skrei) i Lofoten i tiden februar–april.

Den norsk-arktiske torskestammen, som er den viktigste fiskebestanden i Barentshavet, danner grunnlaget for økonomisk betydningsfulle fiskerier ved norskekysten. Som ungfisk søker torsken inn til Finnmarkskysten på næringsvandring (vårtorskefisket), og som kjønnsmoden trekker den hver vinter inn til kysten for å gyte. Hovedtyngden av fisken, som nå kalles skrei, trekker i februar/mars inn i Vestfjorden, der man gjennom tidene har hatt det mest stabile gytefelt. Lofotfisket, som hører til våre mest tradisjonsrike fiskerier, strekker seg så langt tilbake som historie og muntlige overføringer rekker.

Lofotfisket ble opprinnelig drevet med håndsnøre (jukse) fra åpen båt, men omkring 1700 finner man liner i bruk, og garn har sannsynligvis kommet til like etter. I 1753 ble alle andre redskaper enn jukse forbudt på Lofothavet. Motstanden mot nye redskaper var stor, men de kunne ikke stoppes. Forbud og reguleringer avløste hverandre, og først med lofotloven 1857 fikk man en moderne lov om lofotfisket. Dens grunnprinsipp var fritt fiske på fritt hav, men med havdeling mellom redskaper som ikke kunne brukes i samme område, og forbud mot opphold i fiskefeltet om natten.

I 1897 ble det utferdiget en ny lov om lofotfisket, som ble avløst av en generell lov av 1955 om saltvannsfiskeriene, igjen avløst av lov av 3. juni 1983 om saltvannsfiskeriene. Lofotloven er i realiteten uendret. Havdelingen mellom de nå tillatte redskaper (garn, line, jukse og snurrevad), foretas av et utvalg bestående av representanter for de forskjellige redskapsgrupper, valgt av fiskerne. Etter forsøksfiske, som viste at fiske med not kunne være effektivt, var det i noen år tillatt å drive notfiske på Lofothavet, men krav fra andre fiskere førte til at det i 1959 ble forbudt.

Lov og orden opprettholdes av et oppsyn, ledet av en oppsynssjef med betjenter og assistenter i de forskjellige fiskevær, og av fartøyer som patruljerer på fiskefeltene. Når oppsynet settes (ca. 1. feb.), trer disse institusjonene i kraft, og reguleringene varer til oppsynet heves (ca. 20. april). I den øvrige del av året er fisket på Lofothavet undergitt den ordinære fiskerilovgivning.

I 1896 deltok 32 000 fiskere. I årene etter den annen verdenskrig lå deltagelsen på 15 000–20 000. Siden 1990-årene har antallet vært 2000–4000. Fra 1930 til i dag har fangstkvantumet variert mellom 146 000 (1974) og 18 450 tonn (1988). I 2004 var kvantumet 43 000 tonn.

Foreslå endringer i tekst

Foreslå bilder til artikkelen

Kommentarer

Har du spørsmål om artikkelen? Skriv her, så får du svar fra fagansvarlig eller redaktør.

Du må være logget inn for å kommentere.