walisisk

Walisisk, keltisk språk som tales i Wales av vel 700 000 (2019), hvorav så og si alle også snakker engelsk. Det hører til den britanniske grenen av de keltiske språkene. Blant levende keltiske språk står walisisk nærmest bretonsk.

I substantiver, adjektiver og pronomener er kasus helt falt bort. Verbet har fire usammensatte tider og flere sammensatte, og blir bøyd i person og tall. I morfologi og syntaks spiller fremlydsmutasjoner (se fremlyd) en stor rolle.

Walisisk har et enklere lydsystem enn irsk og skotsk-gælisk. Av karakteristiske lydtyper legger man mest merke til den stemmeløse l, skrevet ll; videre den hyppige forekomst av lydene ð, þ og w, uttalt som på engelsk. De blir på walisisk skrevet henholdsvis dd, th og w. Bokstaven w er også tegn for lyden u (som tysk u eller fransk ou); crwth [kruþ] 'fele' og twll [tuhl] 'hull'. Bokstaven c står alltid for k, bortsett fra forbindelsen ch, som er lyden x. Bokstaven u står aldri for lyden u, men for en vokal som best kan gjengis med i. Bokstaven y betegner dels en ø-aktig, dels en i-aktig lyd, avhengig av stilling i ordet. Trykkaksenten ligger på ordets nest siste stavelse.

I annen halvdel av 1900-tallet har walisisk hatt fremgang når det gjelder sosial status i forhold til engelsk, til tross for tilbakegang i antall walisisktalende. Det har styrket sin stilling i skolen og massemediene, dels også som rettsspråk.