walisisk

Walisisk, keltisk språk som tales i Wales av vel 700 000 (2019), hvorav så å si alle også snakker engelsk. Det hører til den britanniske grenen av de keltiske språkene. Blant levende keltiske språk står walisisk nærmest bretonsk.

I substantiver, adjektiver og pronomener er kasus helt falt bort. Verbet har fire usammensatte tider og flere sammensatte, og blir bøyd i person og tall. I morfologi og syntaks spiller fremlydsmutasjoner (se fremlyd) en stor rolle.

Walisisk har et enklere lydsystem enn irsk og skotsk-gælisk. Av karakteristiske lydtyper legger man mest merke til den stemmeløse l, skrevet ll; videre den hyppige forekomst av lydene ð, þ og w, uttalt som på engelsk. De blir på walisisk skrevet henholdsvis dd, th og w. Bokstaven w er også tegn for lyden u (som tysk u eller fransk ou); crwth [kruþ] 'fele' og twll [tuhl] 'hull'. Bokstaven c står alltid for k, bortsett fra forbindelsen ch, som er lyden x. Bokstaven u står aldri for lyden u, men for en vokal som best kan gjengis med i. Bokstaven y betegner dels en ø-aktig, dels en i-aktig lyd, avhengig av stilling i ordet. Trykkaksenten ligger på ordets nest siste stavelse.

I annen halvdel av 1900-tallet har walisisk hatt fremgang når det gjelder sosial status i forhold til engelsk, til tross for tilbakegang i antall walisisktalende. Det har styrket sin stilling i skolen og massemediene, dels også som rettsspråk.