Kelterne kom trolig til de britiske øyene rundt 600 før vår tidsregning, og fram til 400-tallet evt. var Storbritannia rent keltiskspråklig. Nord for eidet mellom Forth-fjorden og Clyde-fjorden i Skottland snakket folk piktisk, og i sør snakket de brittonsk (også kalt britisk).
Da romerne forlot Storbritannia i år 410, begynte angelsaksere å bosette seg i Sørøst-England. Rundt år 600 hadde de kommet helt over til vestkysten. Det brittonske språkområdet ble delt i tre, og det oppstod etter hvert tre språk: kumbrisk (døde trolig ut på 1100-talet) i Skottland og Nord-England, walisisk/kymrisk i Wales og kornisk i Devon og Cornwall. Fra år 700 regner man det britiske språket i Wales som et eget språk – walisisk eller kymrisk.
Dette er hovedperiodene i walisisk språkhistorie:
- 700–850 tidlig walisisk/kymrisk
- 850–1100 gammelwalisisk/gammelkymrisk
- 1100–1400 mellomwalisisk/mellomkymrisk
- 1400–1588 tidlig nywalisisk/nykymrisk
- fra 1588 sen nywalisisk/nykymrisk
Tidlig walisisk og gammelwalisisk er bare kjent fra noen få innskrifter og merknader i margen i bøker på latin. Mellomwalisisk ble et velutviklet litteraturspråk, og fra denne perioden har vi blant annet Mabinogi, en samling fortellinger nedtegnet på 1300-tallet. Overgangen fra tidlig til sen nywalisisk blir regnet til 1588, da det ble gitt ut en full bibeloversettelse til walisisk. Denne oversettelsen var inspirert av språket i tradisjonell walisisk poesi, som ble holdt ved lag av bardene – de profesjonelle poetene og historiefortellerne. Oversettelsen la grunnlaget for det moderne walisiske litteraturspråket, som slik fikk en mer «høytidelig» form enn dersom det hadde bygget direkte på vanlig talemål på 1500-tallet.
I 1284 ble Wales lagt under den engelske tronen. I 1536 vedtok det engelske parlamentet at engelsk skulle være språket ved walisiske domstoler, og at ingen som brukte walisisk, kunne ha offentlige verv. Overklassen ble i stadig større grad integrert i den engelske, og i alle fall fram til slutten av 1800-talet hadde det høy status i slike kretser å ikke forstå walisisk. Selv om walisisk ble brukt i kirkene, var engelsk administrasjonsspråket.
Midt i 1940-årene kom walisisk inn i barneskolen, og fra 1950–1960-årene gradvis også i den videregående skolen, og senere i høyere utdanning. I dag kan man få undervisning i og på walisisk i barnehager, skoler, universitet og voksenundervisning. Walisisk er et obligatorisk fag i statlige skoler (men ikke på de private public schools) fram til 16-årsalderen.
Språket ble tatt i bruk i radioen i 1940-årene og på TV fra 1950-årene. Ikke før i 2011 fikk walisisk status som offisielt språk i Wales.
Kommentarer
Kommentaren din publiseres her. Fagansvarlig eller redaktør svarer når de kan.
Du må være logget inn for å kommentere.