William Blake, britisk dikter, maler og raderer, en av de merkeligste skikkelser i engelsk litteratur og kunst, uforstått av sin samtid, den første store romantiker, og samtidig et geni som unndrar seg klassifisering. Mange av hans mindre dikt, som The Tiger og Jerusalem, er allemannseie. Hans større verker er meget vanskelige. De har i nyere tid tiltrukket mange forskere.

Blake levde nesten hele sitt liv i London, i små kår og ofte i fattigdom. Som barn var han innadvendt og opplevde visjoner, og hele livet følte han seg omgitt av himmelske vesener. Alt som tiåring ble han sendt på tegneskole og kom fire år senere i gravørlære. Sammen med sin kone drev han en liten kobberstikkforretning. Hans første diktsamling, Poetical Sketches (1783), var den eneste som ble trykt på vanlig måte. Senere trykte han sine verker fra kobberplater hvor han selv hadde etset inn teksten med dekorative rammer og illustrasjoner; etterpå fullførte han det hele med vannfarger. Songs of Innocence (1789) og Songs of Experience (1794) inneholder betagende lyrikk (norsk gjendiktning ved Geir Uthaug, Uskyldens og erfaringens sanger, 1997). Men mystikeren Blake trer først frem i all sin visjonære og nesten kaotiske energi i de såkalte profetiske bøker, The Book of Thel (1789), The Marriage of Heaven and Hell (på prosa, ca. 1791; norsk gjendiktning ved H. Bramness og E. Indreeide, 1993), The Song of Los (1795), Milton (ca. 1804–08) o.a. Her er veldige kosmiske syner, delvis med bibelsk preg, men i sterk reaksjon både mot den konvensjonelle kristendom og mot samtidens rasjonalisme.

Blake var i ungdommen tilhenger av Swedenborg og påvirket av Jacob Böhme. Senere utviklet han fritt sine ideer og sin egen symbolverden, hvor steder og skikkelser tegnes i kraftige omriss. Han var en revolusjonær tenker og dikter, som krevde rett for den enkelte til å utfolde seg fritt. Fra slutten av hans liv stammer hans mesterverk i raderingskunsten, illustrasjonene til Jobs bok, og en serie illustrasjoner i blyant og akvarell til Dantes Divina Commedia (nå i Tate Gallery i London). Han var på mange måter forløper for senere retninger: for prerafaelittene og bokkunsten hos Morris, for fantasikunstnere som Watts og Klinger, og, gjennom den irregulære versformen han ofte brukte, for det senere «vers libre». Flere av hans verker er i de senere år utkommet i faksimileutgave. Et utvalg i norsk gjendiktning ved Tor Obrestad utkom 1967.

Foreslå endringer i tekst

Foreslå bilder til artikkelen

Kommentarer

Har du spørsmål til artikkelen? Skriv her, så får du svar fra fagansvarlig eller redaktør.

Du må være logget inn for å kommentere.