or

Gråor er vanlig i hele Norge. Den har sittende kongler og spisse blad som er lodne på undersiden. Den trives best på leirblandet, kalkrik moldjord og innfinner seg raskt for eksempel på leirras. Gråor har en meget rask ungdomsvekst som stagnerer tidlig.

Gråor er et lett løvtreslag som vanligvis finnes i relativt beskjedne dimensjoner. Veden blir brun straks etter felling, men er etter tørking svakt rødlig. Tetthet ved 15 prosent fuktighet er cirka 0,52 g/cm³. Den har begrenset anvendelse, men er egnet til treskjæring, leketøy, blindtre i møbelplater, og annet.

Svartor har stilkete kongler og mørkegrønne, butte blad uten andre hår på undersiden enn små hårdusker i nervevinklene. Den er et kravfullt lavlandstre. På Østlandet lever det så langt nord som Mjøstraktene, men er ellers utbredt i kyststrøkene med nordgrense i Trøndelag.

Treet forekommer sjeldnere enn gråor, men gir oftest større dimensjoner. Veden ligner gråors, men er vanligvis noe lysere. Tetthet ved 15 prosent fuktighet er cirka 0,55 g/cm³. Veden tåler ikke vekslende fuktighet særlig godt, men er meget holdbar og blir steinhard under vann. Den har ofte fine tegninger og er benyttet til panel og kjøkkeninnredninger. Veden er homogen og derfor velegnet til treskjæring, dreiing og modellarbeid, ellers til tresko, blindtre, bordplater og spon for røyking av fisk. Vannledninger ble før ofte laget av or.