Alfred Tennyson

Faktaboks

Alfred Tennyson
Lord
uttale:
tˈenisən
født:
6. august 1809, Somersby, Lincolnshire, England
død:
6. oktober 1892, Lurgashall, Sussex, England

Alfred Lord Tennyson. Etter oljemaleri av S. Laurence.

Av /NTB Scanpix ※.

Alfred Tennyson var en engelsk lyriker, en av Viktoriatidens mest anerkjente, og Poet Laureate fra 1850. Hans kanskje aller mest kjente og brukte dikt er 'The Lady of Shalott', over en av Kong Arthur-fortellingene.

Bakgrunn

Tennyson studerte i Cambridge, og fikk viktige intellektuelle impulser der. Han kom til å leve i en nesten permanent troskrise, som gjenspeiler seg i mye av hans diktning. Tennyson var evolusjonist lenge før Charles Darwin, men hans fremskrittsoptimisme ble i senere år avløst av skepsis og pessimisme.

Lyrikk

Poetisk mesterkap

Som lyriker var Tennyson arvtager etter de store romantikere, med en avdempet opprørstrang og uvanlig sterk sans for det maleriske. I metrisk mesterskap er han glitrende.

I 1830 utgav han Poems, Chiefly Lyrical, som fikk hard kritikk. Nye samlinger Poems i 1833 og 1842 viser sterk modning og inneholder mange av hans mest kjente dikt, som The Lady of Shalott, The Lotos-Eaters, Ulysses og Locksley Hall.

The Princess (1847) er et verseventyr om kvinnesaken, med lyriske innslag.

I disse årene skrev Tennyson også på et langt, religiøst og filosofisk grublende minnedikt, In Memoriam A. H. H., som han påbegynte under sjokket av vennen Arthur Hallams plutselige død i 1833. Det utkom i 1850, to uker før hans lenge utsatte giftermål med Emily Sellwood. Diktet vakte stor oppsikt, og førte til at dronningen samme år utnevnte Tennyson til Poet Laureate etter William Wordsworth.

Nasjonens profet

Hallam, Alfred, Emily og Lionel Tennyson.

Fra nå av var han nasjonens dikter og profet. Han refset tidens materialisme, og under Krimkrigen hevdet han at krigen kunne medføre en moralsk og åndelig lutring for folket. Men først og fremst skapte han en stor nasjonal diktsyklus, Idylls of the King (1859–1885, norsk oversettelse ved Andreas Munch i 1876), en viktoriansk gjendiktning av Arthur-legendene, gjennomglødet av moralsk idealisme.

Blant hans øvrige dikt kan nevnes det romantisk-tragiske «monodrama» Maud (1855), det episke Enoch Arden (1864; norsk oversettelse ved Andreas Munch i 1886), og samlingene Locksley Hall Sixty Years After (1886) og Demeter and Other Poems (1889).

Fra 1875 og utover forsøkte han seg med en rekke versdramaer, som ikke gjorde lykke på scenen.

Tennyson førte et stille og tilbaketrukket liv. I 1884 ble han adlet og blir deretter omtalt som Alfred, Lord Tennyson.

Les mer i Store norske leksikon

Litteratur

  • Batchelor, John, Tennyson: to strive, to seek, to find, New York, 2013.
  • Francis, Elizabeth (red.), Tennyson : a collection of critical essays, c1980.
  • Martin, Robert Bernard: Tennyson : the unquiet heart, 1980.
  • Ricks, Christopher: Tennyson, 1972 (Masters of world literature).
  • Sherwood, Marion, Tennyson and the Fabrication of Englishness, London, 2013.
  • The Letters of Alfred Lord Tennyson, 3 bind, Oxford, 1982–1990.

Kommentarer

Kommentaren din publiseres her. Fagansvarlig eller redaktør svarer når de kan.

Du må være logget inn for å kommentere.

eller registrer deg