Filip 5 anerkjennes som spansk konge. Maleri av François Gérard.

Filip 5 av François Gérard. Falt i det fri (Public domain)

Spanske arvefølgekrig i 1701–1714 var en krig som begynte med stridene om arvefølgen til Spanias trone etter Karl 2s død. Striden sto mellom to tronkandidater: hertug Filip (senere Filip 5) av Anjou og erkehertug Karl (senere Karl 6) av Østerrike. Krigen endte med at Filip ble anerkjent som spansk konge.

Karl 2 døde barnløs og hadde testamentert riket til Ludvig 14s sønnesønn, hertug Filip av Anjou. Hvis Filip fikk godkjent sitt arvekrav på Spanias trone, ville Frankrike bli overmektig i Europa. Derfor gikk Storbritannia og Nederland (sjøstatene) i forbund med Østerrike, og støttet keiser Leopold 1s sønn, erkehertug Karl (senere Karl 6) som tronkandidat. Preussen, Portugal og Savoie gikk med i denne «store allianse» mot Frankrike, det samme gjorde det tysk-romerske rike.

Filip av Anjou ble spansk konge under navnet Filip 5. Krigen som fulgte, ble særlig ført i Nord-Italia, ved øvre og nedre Rhinen og i Bayern, der franskmennene led nederlag i 1704. I selve Spania fikk erkehertug Karl også tilhengere, særlig i Cataluña, og kunne ta opphold i landet. Britene tok Gibraltar ved et kupp i 1704. Men i denne indre spanske krig skiftet krigslykken.

I De spanske Nederlandene og Italia tapte franskmennene i 1706, og i 1708 fulgte nye harde påkjenninger for dem i Flandern og Brabant. Toryene kom til makten i Storbritannia og ønsket å avvikle krigen. Da så erkehertug Karl ved dødsfall i familien også ble arving til Østerrike, syntes en større maktkonsentrasjon å true fra den kant.

Etter hemmelige forhandlinger ble en fredskongress sammenkalt i Utrecht i januar 1712 og fred sluttet i april 1713. Keiseren sluttet først fred med Frankrike i Rastatt i mars 1714. I Spania fortsatte krigen helt til september 1714, da katalonierne, som kjempet for sine særrettigheter, måtte gi opp Barcelona.

Resultatet av krigen ble at Filip 5 beholdt Spania med koloniene. Storbritannia fikk en del franske områder i Nord-Amerika (Nova Scotia, Newfoundland og områder ved Hudson Bay), og Spania avstod Gibraltar. Savoie fikk Sicilia. Østerrike beholdt De spanske (sørlige) Nederland, og en rekke områder i Italia (Napoli, Milano, Mantova, Sardinia). Staten-Generaal i de nordlige Nederland fikk rett til forsvarstiltak i sørprovinsene, og kunne holde en rekke grensefestninger i de sørlige Nederland.

Foreslå endringer i tekst

Foreslå bilder til artikkelen

Kommentarer

Har du spørsmål om eller kommentarer til artikkelen?

Kommentaren din vil bli publisert under artikkelen, og fagansvarlig eller redaktør vil svare når de har mulighet.

Du må være logget inn for å kommentere.