spanske arvefølgekrig

Filip 5 anerkjennes som spansk konge. Maleri av François Gérard.
Filip 5 av . Falt i det fri (Public domain)
Filip 5 og hertugen av Vendôme etter slaget ved Villaviciosa i 1710.
Slaget ved Villaviciosa av /Château de Versailles. Falt i det fri (Public domain)

Spanske arvefølgekrig i 1701–1714 var en krig som begynte med stridene om arvefølgen til Spanias trone etter Karl 2s død. Striden sto mellom to tronkandidater: hertug Filip (senere Filip 5) av Anjou og erkehertug Karl (senere Karl 6) av Østerrike. Krigen endte med at Filip ble anerkjent som spansk konge.

Konflikten

Karl 2 døde barnløs og hadde testamentert riket til Ludvig 14s sønnesønn, hertug Filip av Anjou. Hvis Filip fikk godkjent sitt arvekrav på Spanias trone, ville Frankrike bli overmektig i Europa. Derfor gikk Storbritannia og Nederland (sjøstatene) i forbund med Østerrike, og støttet keiser Leopold 1s sønn, erkehertug Karl (senere Karl 6) som tronkandidat. Preussen, Portugal og Savoie gikk med i denne «store allianse» mot Frankrike, det samme gjorde det tysk-romerske rike.

Krigshandlingene

Filip av Anjou ble spansk konge under navnet Filip 5. Krigen som fulgte, ble særlig ført i Nord-Italia, ved øvre og nedre Rhinen og i Bayern, der franskmennene led nederlag i 1704. I selve Spania fikk erkehertug Karl også tilhengere, særlig i Cataluña, og kunne ta opphold i landet. Britene tok Gibraltar ved et kupp i 1704. Men i denne indre spanske krig skiftet krigslykken.

I De spanske Nederlandene og Italia tapte franskmennene i 1706, og i 1708 fulgte nye harde påkjenninger for dem i Flandern og Brabant. Toryene kom til makten i Storbritannia og ønsket å avvikle krigen. Da så erkehertug Karl ved dødsfall i familien også ble arving til Østerrike, syntes en større maktkonsentrasjon å true fra den kant.

Etter hemmelige forhandlinger ble en fredskongress sammenkalt i Utrecht i januar 1712 og fred sluttet i april 1713. Keiseren sluttet først fred med Frankrike i Rastatt i mars 1714. I Spania fortsatte krigen helt til september 1714, da katalonierne, som kjempet for sine særrettigheter, måtte gi opp Barcelona.

Resultat

Resultatet av krigen ble at Filip 5 beholdt Spania med koloniene. Storbritannia fikk en del franske områder i Nord-Amerika (Nova Scotia, Newfoundland og områder ved Hudson Bay), og Spania avstod Gibraltar. Savoie fikk Sicilia. Østerrike beholdt De spanske (sørlige) Nederland, og en rekke områder i Italia (Napoli, Milano, Mantova, Sardinia). Staten-Generaal i de nordlige Nederland fikk rett til forsvarstiltak i sørprovinsene, og kunne holde en rekke grensefestninger i de sørlige Nederland.

Les mer i Store norske leksikon

Kommentarer

Kommentaren din publiseres her. Fagansvarlig eller redaktør svarer når de kan.

Du må være logget inn for å kommentere.

eller registrer deg