Kunsthåndverk og design i Storbritannia

I kunsthåndverk fra Storbritannia har det praktiske og bekvemme dominert foran det moteriktige og storslagne. Det har også vært lagt store krav til materialets og håndverkets kvaliteter.

Møbelkunsten

Rikt utskåret og forgylt speillampett utført i Chippendale stil omkring år 1750.

I møbelkunsten har det helt fra middelalderen vært en forkjærlighet for gotikken. Det britiske møbelhåndverket nådde sitt høydepunkt i andre halvdel av 1700-tallet gjennom Thomas Chippendale. Hans møbler bygger hovedsakelig på gotiske motiv.

Interessen for materialet førte også til at bestemte treslag ble foretrukket, og når man i andre land forgylte sine møbler, utnyttet britene i stedet treets struktur og overflatekarakter. Tilbøyeligheten til å la behovet styre utviklingen førte også til introduksjonen av nye møbeltyper, som for eksempel bokskapet og skrivebordet. Et annet uttrykk for det praktiske og anvendbare var kombinasjonsmøbler.

Robert Adams klassisisme ble ført videre av George Hepplewhite og Thomas Sheraton. Stilen ble spredt via mønsterbøker og fikk avgjørende betydning for møbelkunsten både på kontinentet og i Skandinavia.

Kunsthåndverket

Kopp og skål i så kalt Basaltware. Produsert av Wedgwood omkring 1785.

Samme høye nivå finner vi i alle deler av det britiske kunsthåndverket; dette gjaldt også på det tekniske området. Innen glasskunsten introduserte George Ravenscroft krystallglasset i 1670-årene, og hundre år senere begynte Wedgwoods flintgods sitt seierstog over Europa.

1800-tallet

Storbritannia er på mange måter den moderne industriens vugge. Den automatiserte produksjonen begynte i tekstilindustrien under 1700-tallets andre halvdel. Senere fortsatte utviklingen på mange områder. Innen arkitekturen tok man tidlig i bruk jernkonstruksjoner for å bygge broer og industribygninger. Den viktigste industrien var gruvedriften. For å frakte gods fra sentrale deler av landet til andre steder, særlig havner, var man nødt å utbedre infrastrukturen. Veier ble modernisert, kanaler ble gravd ut og jernbanenettet ble utbygd. Industrialiseringen påkrevde gode kommunikasjonsmuligheter.

Verdensutstillingen 1851

I 1851 ble i London verdensutstillingen «Great Exhibition of the Works of Industry of all Nations» initiert av Society for the Encouragement of Arts, Manufactures and Commerce. I løpet av 141 dager ble denne verdens første verdensutstilling besøkt av mer enn seks millioner personer. Målsetningen med utstillingen var å fremme næringslivet, særlig handel, industri og teknikk. Verdensutstillingen ble avholdt i Krystallpalasset i Hyde Park, en bygning spesielt satt opp i anledning utstillingen.

Arts and crafts

William Morris tegnet mønsteret The Strawberry Thief for Morris & Co. i 1883.

Etter den første store verdensutstillingen i London i 1851 fikk det britiske kunsthåndverket en fornyelse. Kritikken mot de maskinproduserte gjenstandene som ble vist der, resulterte i en reformbevegelsen The Arts and Crafts Movement. Den arbeidet for at håndverket igjen skulle settes i fokus. Hovedpersonen var William Morris, som ønsket å gå tilbake til middelalderen for å finne det rene håndverket. I stedet for å kopiere gamle stilarter gikk han til naturen for å finne forbilder til former og dekor. Denne reformbevegelsen fikk stor betydning i resten av Europa og i USA. Mange av de ideer som lå til grunn for Morris' arbeid ble ført videre under funksjonalismen i 1920- og 1930-årene, og i Scandinavian design-perioden etter andre verdenskrig.

Christopher Dresser

Designeren Christopher Dresser var forut for sin tid i mye av det han gjorde. I metallarbeidene for James Dixon and Sons foregrep han utviklingen ved Bauhaus. Hans tekanne 2247, som er komponert som en hulformet kvadrat, stående på høykant, er eksepsjonell. Den ble produsert av James Dixon & Sons allerede i 1879. Dresser var for øvrig inspirert av orientalsk kunsthåndverk, noen som er gjenkjennelig i for eksempel keramikken. Enkelte av hans produkter er blitt satt i nyproduksjon av Alessi sent på 1900-tallet.

Charles Rennie Mackintosh

Den skotske arkitekten Charles Rennie Mackintosh argumenterte på slutten av 1800-tallet for at arkitekter og formgivere skulle få større kunstnerisk frihet. Det demonstrerte han selv i flere av sine interiører og møbler. Et av hovedverkene er Willow Tea Room (1903) i Glasgow, som ble ødelagt av brann i 2018.

1900–1950

Keramikk

Bernhard Leach sin vase i glasert steingods ble antagelig utstilt i Oslo i slutten av 1940-årene. Utstillingen på Kunstnernes Hus fikk stor betydning for det norske keramikkmiljøet.

Fra 1900-tallet er det enkeltkunstnere som har dominert det britiske kunsthåndverket. Keramikeren Bernard Leach har i samarbeid med den japanske keramikeren Shoji Hamada hatt avgjørende betydning for den internasjonale keramikkunsten, særlig i 1940- og 1950-årene. Etter andre verdenskrig hadde Lucie Rie en sentral rolle. Hennes keramiske arbeider var organisk modellert og med stofflig glasur. Vennen og kollegaen Hans Coper innvandret fra Tyskland i 1939, og ble internasjonalt anerkjent for arkaisk formede vaser.

Porselen og steintøy

Daisy Makeig Jones Fairyland lustre bolle ble produsert ved Wedgwood i 1920/1930-årene.

Engelsk porselens- og steintøyindustri var lenge en av Europas ledende. Wedgwoods hadde i første halvdel av 1900-tallet en høy kunstnerisk nivå på både kunstgods og enklere bruksgjenstander. Daisy Makeig-Jones kom til firmaet i 1909, og i 1915 begynte hun med Fairyland Lustre, en eksklusiv håndmalt dekor i lusterglasur. Motivene var landskap i kraftige farger med fantasifigurer og dyr.

Andre sentrale designere på Wedgwood var John Skeaping, Eric Ravilious og Keith Murray. Murrays arbeider kretset rundt geometriske former. Hans subtile, matte Basalt og Moonstone glasurer bidro til å gi arbeidene et ekstra eksklusivt uttrykk. Norske Eric Olsen var designer ved Wedgwood i perioden 1931–1932. I 1932 ble han headhuntet til Spode. Der hadde han stor kunstnerisk frihet. Blant høydepunktene er en serie dyr, som to engelske mynder.

I 1930-årene var Clarice Cliff den mest progressive porselensdesigneren. Allerede som 13-åring i 1912 begynte hun å jobbe i steintøyindustrien. I 1916 ble Cliff ansatt hos A.J. Wilkinson. Der steg hun i gradene og fikk eget designstudio. Hennes Bizarre-serie ble lansert i 1927, og regnes for å være et av de viktigste designproduktene i mellomkrigsårene.

Gordon Russel

Gordon Russell (1892–1980) var en forgrunnsfigur i britisk møbelindustri. Han etablerte firmaet Gordon Russell Ltd i 1922. Russel var inspirert av idealene og estetikken rundt Arts & Crafts bevegelsen, men så fordelene med industriell produksjon. Under andre verdenskrig møtte britiske myndigheter gjenoppreisningen med designprogrammet Utility Design Panel. Et tiltak for å utforme rasjonelle møbler med god kvalitet til lave priser. Russell var i perioden 1943–1947 direktør for tiltaket som hadde stor innflytelse på møbelindustrien.

1950–2000

På 1900-tallet mistet Storbritannia mye av innflytelsen de tidligere hatt på Nord-Europas formgivere. Det er ekstra tydelig i møbelindustrien.

Ercol – tradisjonell og moderne møbeldesign

I 1898 kom den italienskfødte Luciano Randolph Ercolani (1888–1976) til Storbritannia. I 1920 etablerte han møbelfirmaet ercol. Det ble fra midten av århundret et av Englands mest toneangivende. Ikke på grunnlag av progressiv design, men heller fordi firmaet kombinerte tradisjonell form med kontemporær design. Utgangspunktet for mange av stolene var den klassiske Windsorstolen.

Lucienne og Robin Day

Lucienne Days tekstiltrykk Heals Allegro ble produsert av Heals i 1950-årene.

Ekteparet Lucienne og Robin Day var to av landets førende designere i 1950- og 1960-årene. Hun som tekstilkunstner, med radikale tekstiltrykk, og han som møbeldesigner. Hennes metervare var påvirket av moderne, abstrakt kunst, som Calyx, et mønster hun tegnet for mannens interiør i 1951.

Ron Arad

Designeren Ron Arad arbeider grenseoverskridende med design, kunsthåndverk, arkitektur og utsmykninger. Mange av hans design er komponert over kurver og bølgebevegelser. Well Tempered Chair er konstruert av stålplater satt sammen av bolter. Stolen som produseres av Vitra siden 1986, er et postmodernistisk verk som peker i retning brutalismens kunstuttrykk. Med skålen BabyBoop Bowls (2001) i stanset rustfritt stål har Arad bragt 1950-årene amorfe design til forbrukermarkedet.

2000-tallet

2000-tallet er sterkt preget av den hastige utviklingen innen datateknologi og internett. Det har forandret hvordan vi lever, kommuniserer med hverandre og ikke minst handlevaner. Fra å fysisk oppsøke forretninger i nærområdet foregår nå mye av varehandelen fra en datamaskin eller mobiltelefonen.

Industridesign

Ikke er bare handlevanene forandret, men også hvilken produkter vi bruker. Siden slutten av 1900-tallet er datamaskinen og mobiltelefonen to av våre viktigste redskaper i arbeids- og privatlivet. Designindustrien har siden slutten av 1900-tallet forandret seg kraftig, men særlig etter årtusenskiftet. Mange bedrifter bruker nå utenlandske designere, samtidig som produksjonen foregår i andre land enn bedriftens opprinnelsesland.

Jonathan Ive og Apple

Det amerikanske teknologiselskapet Apple har i perioden vært et av de ledende. Jonathan Ive (født 1967, London) har siden 1990 vært en av firmaet viktigste designere. Sammen med the Apple Design Team utviklet han den ikoniske datamaskinen iMac (1998), med harddisk og skjerm integrert i samme enhet. Den organiske formgivningen og bruken av signalfarger markerte et paradigmeskifte i datarindustrien.

Ive har siden gang vært involvert i de fleste av Apples produktutviklinger. Viktigst var lanseringen av iPhone (2007). For første gang var kamera, musikkavspiller og nettleser integrert i én mobiltelefon – smarttelefon. I tillegg til at telefonen var ergonomisk, var den også meget brukervennlig. Nyhetsmagasinet Time utnevnte iPhone som årets oppfinnelse i 2007.

Ross Lovegrove

Industridesigneren Ross Lovegrove (født 1958) inspireres av naturens skjønnhet og logikk i designprosessen. Han arbeider med en rekke av verdens meste kjente merkevarer, som Motorola, Airbus, Apple og Tag Heuer. Et mesterlig eksempel i hvordan han lot seg inspirere av naturen er vannflasken i plast for det walisiske firmaet Ty Nant. Flaskens form er modellert som et rennende vann som forandres i det man snur flasken. I tillegg til det estetiske er den ergonomisk.

For britiske KEF designet Lovegrove i 2007 høyttaleren Muon. Konstruksjonen ble utført i 3D-program, for å blant annet analysere hvordan lydbølger kom til å bevege seg vekk fra høyttalerens kabinett for en bedre lydopplevelse.

James Dyson – teknologi og hygiene

Teknologi og hygiene er retningsgivende for oppfinneren og designeren James Dysons (født 1947) industriproduksjon. Han slo igjennom i 1980-årene med syklon støvsuger uten støvsugerpose. Teknologien har Dyson senere brukt i en rekke produkter, som Airblade (2004–2006), en håndtørker som blåser vannet vekk fra hendene. Airblade er både mer hygienisk og energieffektivere enn en tradisjonell varmtluftshåndtørker. Dysons designmetodikk er bygd på innovativt tenkende og å lage produkter ved å prøve og feile.

I tillegg til innovasjon er James Dyson en entreprenør som har skapt et internasjonalt selskap i eget navn. Han vektlegger stort fokus på bærekraft og har en egen stiftelse – The James Dyson Foundation.

Les mer i Store norske leksikon

Eksterne lenker

Litteratur

  • Parry, Linda (2013). William Morris : Textiles, Victoria & Albert Museum
  • Bilbey, Diane (ed.) (2019). Britain can make it : The 1946 Exhibition of Modern Design, Paul Holberton
  • Harrod, Tanya (1999). The Crafts in Britain in the 20th Century, Yale University Press
  • Breward, Christopher & Ghislaine Wood (2012). British Design from 1948 : Innovation in the Modern Age, V&A Publishing
  • Jackson, Leslie (2013). Modern British Furniture : Design since 1945, V&A Publishing
  • Fiell, Charlotte & Peter (2012). Masterpieces of British Design, Goodman Fiell

Kommentarer

Kommentaren din publiseres her. Fagansvarlig eller redaktør svarer når de kan.

Du må være logget inn for å kommentere.

eller registrer deg