Kunsthåndverk og design i Storbritannia

I 1851 ble i London verdensutstillingen «Great Exhibition of the Works of Industry of all Nations» initiert av Society for the Encouragement of Arts, Manufactures and Commerce. I løpet av 141 dager ble denn aller første verdensutstilling besøkt av mer enn seks millioner personer. Målsetningen med utstillingen var å fremme næringslivet, særlig handel, industri og teknikk. Verdensutstillingen ble avholdt i Krystallpalasset i Hyde Park, en bygning spesielt satt opp i anledning utstillingen.

Etter verdensutstillingen i 1851 fikk det britiske kunsthåndverket en fornyelse. Kritikken mot de maskinproduserte gjenstandene som ble vist der, resulterte i en reformbevegelsen The Arts and Crafts Movement. Den arbeidet for at håndverket igjen skulle settes i fokus. Hovedpersonen var William Morris, som ønsket å gå tilbake til middelalderen for å finne det rene håndverket. I stedet for å kopiere gamle stilarter gikk han til naturen for å finne forbilder til former og dekor. Denne reformbevegelsen fikk stor betydning i resten av Europa og i USA. Mange av de ideer som lå til grunn for Morris' arbeid ble ført videre under funksjonalismen i 1920- og 1930-årene, og i Scandinavian design-perioden etter andre verdenskrig.

Designeren Christopher Dresser var forut for sin tid i mye av det han gjorde. I metallarbeidene for James Dixon and Sons foregrep han utviklingen ved Bauhaus. Hans tekanne 2247, som er komponert som en hulformet kvadrat, stående på høykant, er eksepsjonell. Den ble produsert av James Dixon & Sons allerede i 1879. Dresser var for øvrig inspirert av orientalsk kunsthåndverk, noe som er gjenkjennelig i for eksempel keramikken. Enkelte av hans produkter er blitt satt i nyproduksjon av Alessi sent på 1900-tallet.

Den skotske arkitekten Charles Rennie Mackintosh argumenterte på slutten av 1800-tallet for at arkitekter og formgivere skulle få større kunstnerisk frihet. Det demonstrerte han selv i flere av sine interiører og møbler. Et av hovedverkene er Willow Tea Room (1903) i Glasgow, som ble ødelagt av brann i 2018.

Fra 1900-tallet er det enkeltkunstnere som har dominert det britiske kunsthåndverket. Keramikeren Bernard Leach har i samarbeid med den japanske keramikeren Shoji Hamada hatt avgjørende betydning for den internasjonale keramikkunsten, særlig i 1940- og 1950-årene. Etter andre verdenskrig hadde Lucie Rie en sentral rolle. Hennes keramiske arbeider var organisk modellert og med stofflig glasur. Vennen og kollegaen Hans Coper innvandret fra Tyskland i 1939, og ble internasjonalt anerkjent for arkaisk formede vaser.

Engelsk porselens- og steintøyindustri var lenge en av Europas ledende. Wedgwoods hadde i første halvdel av 1900-tallet en høy kunstnerisk nivå på både kunstgods og enklere bruksgjenstander. Daisy Makeig-Jones kom til firmaet i 1909, og i 1915 begynte hun med Fairyland Lustre, en eksklusiv håndmalt dekor i lusterglasur. Motivene var landskap i kraftige farger med fantasifigurer og dyr.

Andre sentrale designere på Wedgwood var John Skeaping, Eric Ravilious og Keith Murray. Murrays arbeider kretset rundt geometriske former. Hans subtile, matte Basalt og Moonstone glasurer bidro til å gi arbeidene et ekstra eksklusivt uttrykk. Norske Eric Olsen var designer ved Wedgwood i perioden 1931–1932. I 1932 ble han headhuntet til Spode. Der hadde han stor kunstnerisk frihet. Blant høydepunktene er en serie dyr, som to engelske mynder.

I 1930-årene var Clarice Cliff den mest progressive porselensdesigneren. Allerede som 13-åring i 1912 begynte hun å jobbe i steintøyindustrien. I 1916 ble Cliff ansatt hos A.J. Wilkinson. Der steg hun i gradene og fikk eget designstudio. Hennes Bizarre-serie ble lansert i 1927, og regnes for å være et av de viktigste designproduktene i mellomkrigsårene.

Gordon Russell (1892–1980) var en foregangsperson i britisk møbelindustri. Han etablerte firmaet Gordon Russell Ltd i 1922. Russel var inspirert av idealene og estetikken rundt Arts & Crafts-bevegelsen, men så fordelene med industriell produksjon. Under andre verdenskrig møtte britiske myndigheter gjenoppreisningen med designprogrammet Utility Design Panel. Et tiltak for å utforme rasjonelle møbler med god kvalitet til lave priser. Russell var i perioden 1943–1947 direktør for tiltaket, som hadde stor innflytelse på møbelindustrien.

I 1898 kom den italienskfødte Luciano Randolph Ercolani (1888–1976) til Storbritannia. I 1920 etablerte han møbelfirmaet ercol. Det ble fra midten av århundret et av Englands mest toneangivende. Ikke på grunnlag av progressiv design, men heller fordi firmaet kombinerte tradisjonell form med kontemporær design. Utgangspunktet for mange av stolene var den klassiske Windsorstolen.

Ekteparet Lucienne og Robin Day var to av landets førende designere i 1950- og 1960-årene. Hun som tekstilkunstner, med radikale tekstiltrykk, og han som møbeldesigner. Hennes metervare var påvirket av moderne, abstrakt kunst, som Calyx, et mønster hun tegnet for mannens interiør i 1951.

Designeren Ron Arad arbeider grenseoverskridende med design, kunsthåndverk, arkitektur og utsmykninger. Mange av hans design er komponert over kurver og bølgebevegelser. Well Tempered Chair er konstruert av stålplater satt sammen av bolter. Stolen, som har vært produsert av Vitra siden 1986, er et postmodernistisk verk som peker i retning brutalismens kunstuttrykk. Med skålen BabyBoop Bowls (2001) i stanset rustfritt stål har Arad bragt 1950-årene amorfe design til forbrukermarkedet.

Britiske Jonathan Ive har siden 1990 vært en av Apples fremste designere. Han og Apple Designteam står bak ikoniske produkter som datamaskinen iMac (1998) og iPhone (2007).

Ross Lovegrove er en annen av Storbritannias ledende formgivere. Han har et bredt nedslagsfelt og designer alt fra enkle forbruksvarer, som en vannflaske i plast for det walisiske firmaet Ty Nant. For britiske KEF designet Lovegrove i 2007 høyttaleren Muon. Konstruksjonen ble utført i 3D-program, for å blant annet analysere hvordan lydbølger kom til å bevege seg vekk fra høyttalerens kabinett for en bedre lydopplevelse.

James Dyson har markert seg som både designer og oppfinner. Mest kjent er han for produkter konstruert over syklonteknologi. Gjennombruddet kom med en støvsuger uten støvsugerpose i 1980-årene. Viktig er også håndtørkeren Airblade (2004–2006), som blåser vannet vekk fra hendene.