Georg Friedrich Händel malt av Francis Kyte i 1742. National Portrait Gallery, London.

Fri. fri

Händels navnetrekk.

Fri. fri

Georg Friedrich Händels hjem i London. Her komponerte han mange av sine største verker.

Fri. fri

Georg Friedrich Händel, var opprinnelig tysk, men bosatte seg fra 1712 i Storbritannia, hvor han skrev sine største verk. Blant disse er en rekke operaer og oratorier, blant annet Messias, foruten orkesterverker, for eksempel Water Music. Händel regnes ved siden av Bach som barokkens fremste komponist. Hans musikk oppleves som mer utadvendt enn Bachs, og hos ham når den ornamentale barokkmusikk sitt høydepunkt.

Händel var sønn av en hofflege. Han fikk musikkundervisning av Friedrich W. Zachow. Etter farens ønske ble han innskrevet som juridisk student ved universitetet i Halle 1702, men dro året etter til Hamburg, hvor han ble ansatt som fiolinist og cembalist i operaorkesteret. I 1705 ble hans første opera Almira oppført med stor suksess. I 1706 reiste han til Italia og studerte blant annet kirkemusikk i Roma, ble kjent med Arcangelo Corelli, Alessandro Scarlatti og Domenico Scarlatti, og komponerte operaer, kantater og oratorier.

I 1710 ble han utnevnt til hoffkapellmester i Hannover. Han gjorde 1710–11 en reise til London, hvor han opptrådte under stor begeistring som cembalo- og orgelvirtuos, og satte opp operaen Rinaldo. Fra 1711 til 1712 skjøttet han sin stilling i Hannover, men flyttet høsten 1712 til London. I 1713 skrev han festmusikken til feiringen av freden i Utrecht (Te Deum og Jubilate). Fra 1718 til 1720 var han kapellmester hos hertugen av Chandos og skrev blant annet Acis and Galatea og oratoriet Esther.

I 1720 ble han engasjert som kapellmester av det nystartede Royal Academy of Music, hvis formål var å oppføre italienske operaer. De følgende åtte år fremførte Händel noen av sine beste operaer (Ottone, Giulio Cesare, Tamerlano, Rodelinda). Han møtte motstand fra forskjellig hold, blant annet ble oppføringen i 1728 av Gay og Pepusch' Tiggeroperaen (The Beggar's Opera), en parodi på den italienske operastil, et hardt slag for akademiet. Händel engasjerte nye sangere, startet 1729 et nytt operaselskap og oppførte blant annet Orlando. I 1734 måtte han gi opp på ny, da et konkurrerende operaselskap fikk lokket over noen av hans beste sangere og fikk overlatt Haymarket Theatre, hvor forestillingene var blitt gitt.

Samme år begynte Händel et nytt foretagende i Covent Garden, men ble i 1737 rammet av et slaganfall og ble delvis lam i høyre side. Han kom seg igjen, og skrev enda noen operaer, men gikk i de siste årene hovedsakelig over til å skrive oratorier, en sjanger der han skapte noen av sine ypperste verker, som Saul, Israel in Egypt og Messiah. Oratoriene er ikke å oppfatte som kirkemusikk, selv om de fleste er bygd over religiøs tekst, men som konsertmusikk. De atskiller seg fra hans operaer ved at de ikke er tenkt scenisk, ved sin utstrakte bruk av kor, og ved at teksten er på engelsk. Ved å bruke landets språk og velkjente bibelske emner, henvendte Händel seg på mange måter til et nytt publikum: ikke overklassen, men det fremvoksende borgerskap – med andre ord den befolkningsgruppe som skulle dominere det offisielle musikkliv i senere generasjoner.

Foruten operaer og oratorier komponerte Händel også atskillig instrumentalmusikk, der han bygde videre på særlig Corelli.

Sine siste år var Händel fullstendig blind.

Händel nevnes gjerne sammen med Johann Sebastian Bach som en fullender av barokken i musikken, men deres historiske innsats er nokså ulik. Bachs innadvendte, polyfone og intrikate stil kan på mange måter sies å oppsummere tidligere generasjoners musikk. Händels utadvendte musikk, med større vekt på melodi og homofon sats, kan på tilsvarende måte mer sies å peke fremover mot ettertidens musikk.

Almira 1705
Rodrigo 1707
Rinaldo 1711
Il pastor fido 1712
Floridante 1721
Ottone 1723
Giulio Cesare 1724
Tamerlano 1724
Rodelinda 1725
Alessandro 1726
Orlando 1733
Arianna 1734
Alcina 1735
Atalanta 1736
Berenice 1737
Serse 1738
Esther 1720, rev. 1732
Saul 1739
Israel in Egypt 1739
Messiah 1742
Samson 1743
Judas Maccabaeus 1747
Joshua 1748
Solomon 1749
Jephta 1752
Utrecht Te Deum and Jubilate 1713
Te Deum i D-dur ca. 1714
Te Deum i B-dur ca. 1719
11 Chandos anthems 1717–20
4 Coronation anthems 1727
Dettingen Te Deum 1743
Water Music ca. 1717
6 concerti grossi for.fløyter, oboer, fagotter, strykere og continuo, opus 3 trykt 1734
12 concerti grossi for strykere og continuo, opus 6 1739
Music for the Royal Fireworks 1749
6 orgelkonserter, opus 4 trykt 1738
6 orgelkonserter, opus 7 trykt 1761
15 sonater for fløyte, obo eller fiolin og klaver, opus 1 trykt ca. 1731
6 sonater for 2 fioliner, oboer eller fløyter og klaver, opus 2 trykt ca.1731
7 sonater for 2 fioliner eller fløyter og klaver, opus 5 trykt 1739
2 samlinger med suiter 1720, 1733
6 fuger 1735
  • Baden, Torkil: Bach og Händel: samtid, liv, musikk, 1984, isbn 82-05-13599-1,Finn boken
  • Burrows, Donald: Handel: Messiah, 1991, isbn 0-521-37620-3, Finn boken
  • Burrows, Donald: Händel, 1994 (The master musicians), isbn 0-19-816470-X,Finn boken
  • Burrows, Donald, red.: The Cambridge companion to Handel, 1997, isbn 0-521-45613-4, Finn boken
  • Dean, Winton: Handel's dramatic oratorios and masques, 1990 (1. utg. 1959), isbn 0-19-816184-0, Finn boken
  • Hogwood, Christopher: Handel, 1984, isbn 0-500-27498-3, Finn boken
  • Landon, H. C. Robbins: Handel and his world, 1984, isbn 0-297-78498-6, Finn boken
  • Lang, Paul Henry: Georg Frideric Händel, 1996, isbn 0-486-29227-4, Finn boken
  • Norborg, Josef: Georg Frideric Händel: liv og musikk, 1961, Finn boken
  • Parker-Hale, Mary Ann: G.F.Handel: a guide to research, 1988, isbn 0-8240-8452-7, Finn boken

Foreslå endringer i tekst

Foreslå bilder til artikkelen

Kommentarer

Har du spørsmål til artikkelen? Skriv her, så får du svar fra fagansvarlig eller redaktør.

Du må være logget inn for å kommentere.