bjørk

Bjørkepollen

Per Harald Olsen/NTNU. CC BY SA 3.0

Bjørk. Vanlig bjørk med blad og fruktstand.

KF/Linden Artists. Begrenset gjenbruk

Bjørk. Hengebjørk med blad og fruktstand.

KF/Linden Artists. Begrenset gjenbruk

Bjørk er en planteslekt i bjørkefamilien. Det er trær og busker som feller løvet om høsten. I Norge har vi tre arter, dunbjørk, dvergbjørk og hengebjørk.

Det finnes 60 arter i den nordlige tempererte sonen. Her danner de vidstrakte skoger, enten ren bjørkeskog eller blandingsskog sammen med andre løvtrær og med bartrær.

Blomstene sitter i rakler, begge kjønn på samme tre. Hannraklene overvintrer, mens hunnraklene utvikles om våren. Frukten er en nøtt med flat vingekant som spres med vinden.

De tre norske bjørkeartene er svært formrike. De lager dessuten en rekke hybrider seg imellom, slik at det ofte kan være vanskelig å bestemme de forskjellige formene. Lavlandsbjørk eller hengebjørk heter på latin Betula pendula, vanlig bjørk eller dunbjørk heter Betula pubescens og dvergbjørk heter Betula nana. Fjellbjørk er en underart av dunbjørk. Ingen av bjørkeartene blir særlig gamle, neppe mer enn 300 år.

Bjørka sprer pollen gjennom luften. Mange er allergiske for pollen fra bjørkeraklene.

Allergi er en overfølsomhetsreaksjon som følge av at kroppens immunologiske system reagerer unaturlig på stoffer (allergener) som vanligvis ikke er sykdomsfremkallende.

I parker og ved hus plantes ofte vår treaktige bjørk, dessuten den nordamerikanske papirbjørka, Betula papyrifera, som har kritthvit never. En vakker bjørk med flikete blad, ornäsbjørk, Betula pendula var. dalecarlica, vokser i Norge vilt eller forvillet i Ullensaker, Ringebu og på Veøy i Romsdalen. Den blir av og til plantet i hager.

Det er flere andre typer bjørk (varieteter) som bare finnes i kultur (kultivarer) av hengebjørk med flikete blader. Disse har opphav lenger sør i Europa og er ikke like hardføre.

Mange insekter gjør skade på bjørkens blader, som bjørkebladbille, bjørkebladruller, bjørkefrostmålerlarver og fjellbjørkemåler. Andre gjør skade på barken, som bjørkesplintborer eller bjørkevedfluelarver. Bjørkerust er en soppsykdom som gjør bladene gule før høstens normale fargeskifte. Et kraftig angrep kan også medføre tidlig bladfall. Fargestoffer fra soppen småsporet grønnbeger kan farge bjørkeveden irrgrønn, se grønnved. Kjuker forårsaker stammeråte, se poresopper. De kompakte, runde klasene av kvister man ofte kan se på bjørk, heksekoster, skyldes angrep av sekksporesoppen Taphrina betulina.

Bjørk har ingen kjerneved, og veden er av farge gulaktig med et svakt rødlig skjær. Porene er små og strukturen blir derfor temmelig homogen, men man finner ikke sjelden trær med flammet ved. Enkelte ganger kan det også forekomme feil i celledannelsen som følge av spesielle egenskaper i kambiet, slik at cellene krøller seg og haker seg i hverandre. Dette gir et urolig, men særpreget mønster og kalles masurved eller valbjørk. Slik ved har tidligere vært benyttet på grunn av sitt utseende dels til bordplater og skapdører, dels til skaft på kniver og stemjern fordi det ikke så lett sprekker ved slag.

Bjørkevirket veier ved 15 prosent fuktighet cirka 0,63 gram per kubikkcentimeter. Det er temmelig sterkt og elastisk og er bra egnet for bøying. Det er imidlertid ikke holdbart under fuktige forhold. Virket er lett å bearbeide og brukes til en rekke formål som møbler, verktøy, redskaper, parkett, stigetrinn, leketøy, ispinner og i stor utstrekning til kryssfinér, særlig fra Finland. Bjørk brukes også til brensel og celluloseproduksjon. Bjørk er den norske løvtrearten som forekommer i størst kvantum.

Barken er rik på garvesyre, så den brukes til garving. Det ytre barklaget, neveren, brukes til taktekking. Løv og kvist ble før brukt til krøtterfôr. I eldre tid laget man enkelte steder «bjørkolje» av neveren til bruk mot sykdommer på dyr. Folk trodde også at bjørk hadde magisk virkning i seg selv, som når de pisket byttinger med bjørkeris eller slo i jorden med bjørkekvister for å drive bort skadeinsekter eller trollskap.

Foreslå endringer i tekst

Foreslå bilder til artikkelen

Kommentarer

Har du spørsmål om eller kommentarer til artikkelen?

Kommentaren din vil bli publisert under artikkelen, og fagansvarlig eller redaktør vil svare når de har mulighet.

Du må være logget inn for å kommentere.