bjørk

Bjørk rett før blomstring. Hannraklen, øverst, vil henge ned når pollenknappene åpner seg. Hunnraklen lenger ned står opp fra kvisten.
Bjørk, blomster
Lisens: CC BY NC SA 3.0
Underarten dunjørk har opprette greiner. I likhet med hengebjørka får bladene flotte høstfarger.
Bjørk om høsten
Av .

Artikkelstart

Bjørkeslekta er en planteslekt i bjørkefamilien. Dette er trær og busker som feller løvet om høsten. I Norge har vi tre arter; bjørk (tidligere også kalt vanlig bjørk), dvergbjørk og hengebjørk.

Faktaboks

Etymologi

Betula er navn på bjørk hos Plinius den eldre

Vitenskapelig navn
Betula
Beskrevet av
Carl von Linné

Slekta har mer enn 60 arter i den nordlige tempererte sonen. Her danner de vidstrakte skoger, enten ren bjørkeskog eller blandingsskog sammen med andre løvtrær og med bartrær.

Arter

Bjørk (Betula pubescens) ble tidligere også kalt vanlig bjørk. Dette er trolig Norges mest individrike treslag og finnes over hele landet med to underarter, dunbjørk og fjellbjørk. Hengebjørk eller lavlandsbjørk (Betula pendula) er vanlig i lavlandet særlig på Østlandet. Dvergbjørk (Betula nana) er lave busker som hovedsakelig finnes i fjellet.

De tre norske bjørkeartene er svært formrike. De danner dessuten en rekke hybrider seg imellom, slik at det ofte kan være vanskelig å bestemme de forskjellige formene. Ingen av bjørkeartene blir særlig gamle, neppe mer enn 300 år.

Utbredelse

Bjørk er en vanlig art i store deler av landet. Hengebjørk er ganske vanlig i Sør-Norge nord til Trøndelag. Dvergbjørk er en liten busk som vokser både i låglandet og på fjellet.

Formering

Blomstene sitter i enkjønnete rakler, men begge kjønn finnes på samme tre (sambu). Hannraklene dannes allerede høsten før de blomstrer og overvintrer, mens hunnraklene utvikles om våren. Bjørkeartene er vindpollinert og de produserer mye pollen.

Fruktene er små nøtter med flat vingekant slik at de kan spres med vinden. Bjørkeartene produserer svært mange frukter og disse fraktes med vinden over store avstander.

Pollenallergi

Bjørk sprer pollen gjennom lufta. Mange er allergiske for pollen fra raklene.

Lisens: CC BY 2.0

En del mennesker er allergiske mot bjørkepollen. Bjørkepollensesongen starter om våren en stund etter or og hassel, men tidspunktene varierer mye fra år til år og fra sted til sted.

Prydtre

I parker og ved hus plantes ofte våre tredannende bjørkearter. Gamle, store individer av hengebjørk får dekorative, hengende greiner. Den nordamerikanske papirbjørka, Betula papyrifera, som har kritthvit never brukes også en del som prydtre. En vakker variant av hengebjørk med flikete blad, ornäsbjørk, Betula pendula var. dalecarlica, vokser i Norge vilt eller forvillet i Ullensaker, Ringebu og på Veøy i Romsdalen. Den blir av og til plantet i hager. Det er flere andre typer (varieteter) av hengebjørk med flikete blader som bare finnes i kultur (kultivarer). Disse har opprinnelse lenger sør i Europa og er ikke like hardføre som ornäsbjørk.

Skader og sykdommer på bjørk

Mange insekter gjør skade på bjørkens blader, som bjørkebladbille, bjørkebladruller, bjørkefrostmålerlarver og fjellbjørkemåler. Andre gjør skade på barken, som bjørkesplintborer eller bjørkevedfluelarver. Bjørkerust er en soppsykdom som gjør bladene gule før høstens normale fargeskifte. Et kraftig angrep kan også medføre tidlig bladfall. Fargestoffer fra soppen småsporet grønnbeger kan farge bjørkeveden irrgrønn, se grønnved. Kjuker forårsaker stammeråte, se poresopper. De kompakte, runde klasene av kvister man ofte kan se på bjørk, heksekoster, skyldes angrep av sekksporesoppen Taphrina betulina.

Trevirke

Bjørkevirke inneholder minimalt med harpiks, derfor holder eksempelvis innvendig bjørkepanel seg lyst uten overflatebehandling. Overflaten til bjørkevirke er hard og slitesterk, treslaget egner seg bl.a. svært godt til gulvplank og parkett.

Bjørkeved

Bjørk er det mest brukte treslaget til fyringsved, andelen ligger på 75–90 prosent av den produserte veden.
Populær til ved
Av .
Arter i bjørkeslekta kjennes lett på den hvite stammen.

Bjørk har ingen kjerneved. Veden er gulaktig med et svakt rødlig skjær. Porene er små og strukturen blir derfor temmelig homogen, men man finner ikke sjelden trær med flammet ved. Enkelte ganger kan det også forekomme feil i celledannelsen som følge av spesielle egenskaper i kambiet, slik at cellene krøller seg og haker seg i hverandre. Dette gir et urolig, men særpreget mønster og kalles masurved eller valbjørk. Slik ved har tidligere vært benyttet på grunn av sitt utseende dels til bordplater og skapdører, dels til skaft på kniver og stemjern fordi det ikke så lett sprekker ved slag.

Bjørkevirket veier ved 15 prosent fuktighet cirka 0,63 gram per kubikkcentimeter. Det er temmelig sterkt og elastisk og er bra egnet for bøying. Det er imidlertid ikke holdbart under fuktige forhold. Virket er lett å bearbeide og brukes til en rekke formål som møbler, verktøy, redskaper, parkett, stigetrinn, leketøy, ispinner og i stor utstrekning til kryssfinér, særlig fra Finland. Bjørk brukes også til brensel og celluloseproduksjon.

Bjørkeslekta er de mest populære treslagene til ved og utgjør det aller meste av vedforbruket i Norge. Årsaken til dette er flere. Det vokser bjørkearter i alle landets fylker, og bjørk er derfor lett å få tak i som råvirke til ved. Bjørk er et ganske energirikt treslag per volumenhet. En kubikkmeter bjørkeved, det vil si omlag 25 sekker av vanlig handelsstørrlese, med 20 % fuktighet tilsvarer om lag 2600 kWh.

Bruk og overtro i gammel tid

Flere fuglearter beiter på bjørk. Her har en flokk med sidensvans slått seg ned i ei bjørk.
Vintermat for fugl
Av .
Bjørkevirke som utsettes for råtesopper får flotte sjatteringer som er populært på noen husflidsprodukter.
Surna bjørk
Av .

Barken er rik på garvesyre, så den brukes til garving. Det ytre barklaget, neveren, brukes til taktekking. Løv og kvist ble før brukt til krøtterfôr. I eldre tid laget man enkelte steder «bjørkolje» av neveren til bruk mot sykdommer på dyr. Folk trodde også at bjørk hadde magisk virkning i seg selv, som når de pisket byttinger med bjørkeris eller slo i jorden med bjørkekvister for å drive bort skadeinsekter eller trollskap.

I tidligere ble bjørkekvister med løv i noen grad brukt til vinterfôr til husdyra.

Kvister med bjørkelauv har frisk duft og slike har vært brukt i forbindelse med ulike arrangementer som barndåp, bryllup og andre festlige lag. Tradisjonen med bruk av bjørkeløv praktiseres fremdeles, ikke minst i forbindelse med pynting til 17. mai.

Bjørkekvister med løv har vært brukt av fiskere ved at man legger bjørkekvister i fiskeveska sammen med fisken. Tradisjonelt har man ment at fisken da holder seg bedre.

Tynne bjørkerøtter fra bjørk, såkalte tæger, har nordmenn over svært lange tidsperioder benyttet til å lage blant annet kurver. Bjørkerøttene høstes på steder der de er relativt lette å få tak i, eksempelvis jordsmonn med mye torv eller grus. De tynne røttene flettes så til flere forskjellige husflidsprodukter.

Bjørkevirke som ligger utsatt for væte blir raskt angrepet av råtesopper, et utrykk for dette er at «bjørka surner». Råtesoppene bidrar til både struktur- og fargeforandringer. Disse forandringene kan være svært dekorative på husflidsprodukter som boller og fat. Produsenter av slike produkter legger derfor ut bjørkevirke i naturen noen år, for så å lage flotte husflidsprodukter med de ønskede sjatteringene laget av råtesoppene.

Bjørkeblader har også vært brukt som råstoff for te, om våren har bladene størst konsentrasjon av smaks- og næringsstoffer.

Når sevja stiger i bjørketrærne om våren kan man samle den opp som "bjørkesaft" ved å kutte av en gren og tre den på en flaske for oppsamling.

Statistikk

Følgende tabell viser Landsskogtakseringens registreringer av totalt volum uten bark av hengebjørk og børk i produktiv skog. Med skogbruksmark menes produktiv skog eksklusiv områder der det ikke kan drives et økonomisk skogbruk på grunn av restriksjoner. Eksempler på slike restriksjoner er vernebestemmelser i verneområder og kraftgater som må holdes åpne. Med produktiv skog menes skog der det kan drives skogbruk med økonomisk utbytte. I statistisk forstand er dette definert som skog som produserer minst 0,1 kubikkmeter virke per daa eller per 1000 kvadratmeter.

Følgende tabell viser volum i produktiv skog i kubikkmeter uten bark for hengebjørk og dunbjørk.

Totalt volum av norske treslag på skogbruksmark

862 435 000

Volum av hengebjørk i produktiv skog 10 283 414
Volum av dunbjørk i produktiv skog 133 567 403

Kilde: Landsskogtakseringen.

Tilveksten av hengebjørk og bjørk er også betydelig, noe neste tabell viser.

Total tilvekst av Norges treslag på skogbruksmark 22 044 000
Tilvekst av hengebjørk i produktiv skog 322 257
Tilvekst av bjørk i produktiv skog 2 534 333

Kilde: Landsskogtakseringen.

Les mer i Store norske leksikon

Faktaboks

bjørk
Betula
Artsdatabanken-ID
102135
GBIF-ID
2875008

Kommentarer (6)

skrev Janne Horn Erath

Bør ikke den øverste og sentrale illustrasjonen vise bjørk og ikke hengebjørk? Det står både "Bjørk" og "hengebjørk" ved illustrasjonen. Men dere har jo delt inn bjørk og hengebjørk i to ulike artikler. Da bør vel hovedillustrasjonen til bjørk være en bjørk, og ikke en hengebjørk?

svarte Guro Djupvik

Hei Janne,
Artikkelen handler om familien bjørk, hvorav hengebjørk er en av tre som finnes i Norge, så det er ikke feil med det som eksempel. Vi takker likevel for innspillet og flytter opp litt flere bilder av andre typer bjørk lenger opp, slik at man kan se mangfoldet.

Vennlig hilsen Guro i redaksjonen

skrev Janne Horn Erath

Da bør vel artikkelen hete "bjørkefamilien"? Det står imidlertid "bjørkeslekta" i brødteksten. Og "bjørk" omtales som en art i brødteksten. Det er lurt å holde seg til artsdatabankens terminologi og navngiving. Ellers blir det lett forvirring.

skrev John Magne Grindeland

Hei, og takk for tilbakemelding. Denne artikkelen handler om bjørkeslekta som det står i første setning. Her er det også henvisning til artikkelen om bjørkefamilien. Det kunne vært et alternativ at artikkelen het bjørkeslekta, men for mange brukere av SNL er trolig ikke planteslekter noe man har et forhold til. Et søk eller oppslag på «bjørk» vil havne på denne artikkelen og man vil kunne finne veien til artikler om de ulike bjørkeartene i Norge.
Norsk navn på Betula pubescens har vært en kilde til mye diskusjon og ulike praksiser blant floraforfattere og andre. I en lang periode ble B. pubescens kalt «vanlig bjørk» og da kunne bjørk brukes som navn på slekta. I seinere tid har man kommet til at man vil unngå å bruke «vanlig» som del av artsnavn på norske planter (bruken opprettholdes av ADB på underartsnivå). Og dermed er bjørk nå navnet på arten B. pubescens. Hvis dette framstår som tvetydig så er det nok lite å gjøre med; ordet bjørk brukes om både (vanlig) bjørk og på alle bjørker (dvs. slekta), jfr NAOB-artikkel om bjørk. Lignende forhold har vi hos lind og delvis hos lønn, ask, or og andre.

skrev Janne Horn Erath

Et søk på ordet bjørk vil også returnere "bjørkeslekta". Så de som søker på bjørk vil også tilbys denne siden. Jeg ble forvirret motsatt vei, da jeg trodde at jeg hadde søkt opp arten "Bjørk", og havnet på denne siden...

Kommentaren din publiseres her. Fagansvarlig eller redaktør svarer når de kan.

Du må være logget inn for å kommentere.

eller registrer deg