Conservative Party, Det konservative parti, er et politisk parti i Storbritannia med flertall i det britiske parlamentet fra 2015. 

I perioden 2010-15 ledet partiet en en koalisjonsregjering med Liberaldemokratene, og etter valget i 2015 dannet partiet en flertallsregjering med David Cameron som statsminister. Theresa May overtok som statsminister og partileder etter at Cameron trakk seg etter Folkeavstemningen om Storbritannias medlemskap i EU.

Sammen med Labour Party har det vært det dominerende partiet i britisk politikk, og det har sittet ved makten lenger enn noe annet parti i vest-europeisk politikk.

Tre valgnederlag på rad, i 1997, 2001 og 2005, førte til at partiet konsoliderte seg og fikk en ny sentrum-høyreprofil under David Cameron, som ble partileder i 2005. Partiet var storfavoritt til å vinne valget 2010, men oppnådde ikke rent flertall (36,1 % og 307 mandater), og måtte dermed søke regjeringssamarbeid med Liberaldemokratene. Cameron ble likevel statsminister. Ved valget 2015 var situasjonen motsatt: det ble ansett som lite sannsynlig at partiet ville vinne rent flertall, men partiet oppnådde flertall med 36,8 % av stemmene og 331 mandater i Underhuset. 

Partiet er en arvtaker til det tidligere Tory Party og ble organisert fra 1830-årene av. Som offisielt partinavn ble det første gang brukt 1867, men betegnelsen Tory Party brukes fortsatt, og medlemmene kalles ofte Tories.

Sir Robert Peel ledet Storbritannias første konservative regjering (1834–35), og senere stod Benjamin Disraeli og markien av Salisbury frem som ledende konservative politikere. På 1900-tallet har partiet hatt regjeringsmakten i Storbritannia 1900–05, 1922–24, 1924–29, 1935–40, 1951–64, 1970–74 og 1979–97 og siden 2010, med følgende statsministere: Arthur James Balfour, Andrew Bonar Law, Stanley Baldwin, Neville Chamberlain, Sir Winston Churchill, Sir Anthony Eden, Harold Macmillan, Sir Alec Douglas-Home, Edward Heath, Margaret ThatcherJohn Major og David Cameron.

Thatcher var partileder 1975–90, John Major 1990–97, William Hague 1997–2001, Iain Duncan Smith 2001–03, Michael Howard 2003–05 og David Cameron fra 2005.

I Thatchers regjeringstid 1979–90 utviklet partiet en stadig mer høyreorientert profil. Ved valgene 1992 fikk partiet 41,9 % av stemmene og 336 av 651 mandater i Underhuset. 1997 gjorde partiet sitt dårligste valg noen sinne og fikk 30,9 % av stemmene og bare 165 mandater. I 2001 gjorde partiet det like dårlig med 166 mandater. Fremgangen i 2005 gav 198 mandater, men likevel langt unna regjeringsmakt.

Etter denne lange perioden i opposisjon var forventningene store til valget i 2010. Men verken i perioden fra Cameron ble partileder i 2005 og gjennom koalisjonsårene 2010-2015, klarte partiet klart å gjenreise tilliten i opinionen. Partiet har gradvis utover 2000-tallet mistet oppslutning i Skottland, Wales og Nord-England og har nå sin oppslutning stort sett konsentrert i valgkretsene i Sør-England. Likevel holdt det overraskende nok til å vinne rent flertall ved valget 2015, til tross for at partiet ikke fikk økt oppslutning. Flertallet ble sikret delvis gjennom Liberaldemokratenes tilbakegang og en ytterligere oppsplitting av opposisjonen. 

For valgresultater, se for øvrig tabell.

Foreslå endringer i tekst

Foreslå bilder til artikkelen

Kommentarer

Har du spørsmål til artikkelen? Skriv her, så får du svar fra fagansvarlig eller redaktør.

Du må være logget inn for å kommentere.