Landhockey, utendørs ballspill mellom to lag, spilles med køller og en liten, hard ball og minner om bandy. Banen har et målbur i hver ende, og spillets hensikt er å score flest mål ved å slå ballen inn i motpartens målbur. Begge lag har 11 spillere på banen, ti utespillere og målvakt (også med kølle); i tillegg fem innbyttere per lag. Landhockey ble utformet i Storbritannia i 1850-årene og spredte seg først til de britiske koloniene; nå en av verdens største idretter. Spilles også innendørs på håndballbane med seks spillere per lag.

Ballen har omkrets 22,4–23,5 cm og vekt 156–163 g, vanligvis hvit og laget av plast. Køllene er opptil 95 cm lange og mellom 340 og 794 g tunge. De har et buet kølleblad som er flatt på venstre side og avrundet på høyre. Spillerne benytter vanlig fotballdrakt, målvakten dessuten beskyttelsesutstyr i form av fotbeskyttere, leggskinner, brystskjold, albuebeskyttere, hansker og ansiktsmaske.

Banen er 91,4 m lang (100 yards) og 55 m bred (60 yards), helst med kunstgress, men også gress, grus eller asfalt kan benyttes. Den er ved en midtlinje delt i to halvdeler, som videre er delt på midten av 23 m-linjer (22,9 m fra kortlinjen). Målburene er 3,66 m brede og 2,14 m høye og plassert midt på kortlinjene. Foran hvert mål er et målområde dannet av to kvartsirkler med sentrum i målstolpene (radius 14,63 m) og forbundet med en 3,66 m lang rett linje foran mål. 5 m utenfor målområdet er en stiplet linje.

Spilletiden er to omganger à 35 min. Kampen ledes av to dommere, som er ansvarlige for hver sin banehalvdel. Hovedregler er at ballen kun kan spilles med den flate siden av køllen og at mål bare kan scores fra målområdet. Tidligere ble offside dømt som i fotball, men bare mot spillere som hadde passert motpartens 23 m-linje. Offsideregelen er nå fjernet. For å hindre farlig spill er det bl.a. forbudt å spille ballen med køllen hevet over skulderhøyde, å hekte motspillere med køllen eller å angripe køllene deres, samt å slå høye, harde baller (unntatt ved målskudd). For utespillere er det forbudt å sparke ballen eller å stoppe den med kroppen.

For regelbrudd dømmes frislag, straffeslag eller straffecorner, i tillegg kan spillere ilegges personlig straff i form av utvisning i 5 min eller for resten av kampen. Frislag dømmes både mot angrepsspillere og forsvarsspillere, straffeslag og straffecorner bare mot forsvarsspillere. Ved frislag må alle motspillere stå minst 5 m fra ballen, det samme ved innslag etter at ballen har gått over sidelinjen. Straffeslag dømmes for tilsiktede regelbrudd inne i målområdet, samt når klare målsjanser ødelegges. Det tas fra et punkt 6,4 m foran målburet. Straffecorner (kort hjørneslag) dømmes for tilsiktede regelbrudd innenfor egen 23 m-linje og utenfor målområdet, samt for utilsiktede regelbrudd i målområdet som ikke hindrer en klar målsjanse. Den tas fra kortlinjen minst 10 m fra nærmeste målstolpe. Ingen angrepsspiller får gå inn i målområdet før straffecorneren er tatt, og før spilleren som mottar straffecorneren skyter mot mål, må han stoppe ballen. Høyst fem forsvarsspillere får stå inne i målburet og forsvare det (inkludert målvakt), de resterende må stå på motsatt banehalvdel. Straffecorner dømmes også hvis man med hensikt spiller ballen over egen kortlinje. Skjer det utilsiktet, dømmes vanlig hjørneslag, som tas fra sidelinjen 5 m fra nærmeste hjørneflagg. Spiller en angrepsspiller ballen over kortlinjen, dømmes det frislag for det forsvarende lag, som tas fra en sone inntil 15 m foran kortlinjen. Ved tilfeldige spilleavbrudd settes ballen i spill ved at en spiller fra hvert lag står på hver sin side av ballen og dunker køllebladene mot hverandre før de slår (bully).

Innendørs spilles landhockey på en håndballbane mot håndballmål og med seks spillere per lag inkludert målvakt (pluss seks innbyttere). Vanlig spilletid 2×20 min. Ballen skal føres langs gulvet og bare slås ved skudd mot mål. Banen har lave vant langs sidelinjene.

Moderne landhockey oppstod i Storbritannia rundt 1850, men lignende spill ble praktisert både i Kina, Egypt, Pakistan og Persia allerede for rundt 4000 år siden. Idretten spredte seg først til britiske kolonier, og landhockey har vært en av de få idretter dominert av den tredje verden. Både India og Pakistan regner landhockey som nasjonalsport, og disse to vant alle olympiske turneringer i perioden 1928–68. Landhockey ble tidlig et populært kvinnespill og er nå en av de mest utbredte lagidretter for kvinner.

Det internasjonale forbundet, Fédération Internationale de Hockey (FIH), ble stiftet 1924. Hovedsete i Lausanne i Sveits og 118 medlemsland (per 2005). Kvinnene hadde fra 1927 sin egen organisasjon, som 1982 ble sammenslått med FIH. Landhockey var OL-idrett 1908 og 1920 og er fast fra 1928, for kvinner fra 1980. VM er arrangert fra 1971 (kvinner 1974), EM fra 1970 (kvinner 1984). Også europacuper for klubblag.

I Norge ble landhockey introdusert av innvandrere fra Pakistan i 1970-årene, og Oslo Landhockey Klubb ble stiftet 1975. Idretten er organisert som en seksjon i Norges Bandyforbund fra 1986. Offisielt NM for menn fra 1989.

Foreslå endringer i tekst

Foreslå bilder til artikkelen

Kommentarer

Har du spørsmål til artikkelen? Skriv her, så får du svar fra fagansvarlig eller redaktør.

Du må være logget inn for å kommentere.