moldvarper

Et fellestrekk for denne familien er en rund, tønneformet kropp, slik at kroppen er kompakt. Føttene er korte og snuten spiss. Pelsfargen er nokså ensfarget svart eller brun, enkelte er mer grå på buken. Øyne og ører er svært små eller mangler helt (på utsiden). Halen er ganske kort hos de fleste. Utover dette er det vanskelig gi en felles beskrivelse som omfatter hele familien.

Til tross for den store likheten i utseende, er ikke de eurasiatiske moldvarper spesielt nær beslekta med de nord-amerikanske. Førstnevnte (34 arter) er utbredt fra Spania i vest til Japan i øst, men den enkelte art kan ha en temmelig begrenset utbredelse. Europamoldvarp (også kalt vanlig moldvarp eller bare moldvarp) har den videste utbredelsen av disse artene, den er utbredt gjennom en stor del av Europa og østover til det vestlige Sibir. De sju amerikanske artene har sin utbredelse enten langs vestkysten eller østkysten av kontinentet, mens ingen lever på den store prærien.

Fire arter i fire ulike slekter på to kontinenter ligner mye på spissmus. De kalles broad-footed shrew moles, altså «bredfot-spissmusmoldvarper», fordi frambeina er nokså brede med kraftige klør, men ikke på langt nær så brede som hos moldvarper. De er i stand til å gå med alle fire bein under kroppen. Kanskje kan de karakteriseres som en mellomform mellom de kinesiske spissmusmoldvarper og de underjordiske moldvarper.

De siste to artene er de spesielle desmanene, de er plassert i hver sin slekt. Begge har en veldig lang snute med neseborene mot oversiden. Med snuten føler de seg fram under vann etter byttedyr. Snuten kan også brukes som en snorkel, når dyret gjemmer seg med kroppen under vann. Russerdesmanen er den største arten i hele familien, den kan veie 450 gram. Halen er flattrykt fra sidene, som hos bisam. Pyrenedesmanen er betydelig mindre og veier inntil 80 gram. Begge arter har lange bakbein. Den lange snuten og fleksible snuten dannes av overleppa, underkjeven og underleppa er mye kortere.

Artene i moldvarpfamilien kan altså deles inn i fire typer; de som lever oppå bakken, de som både lever på bakken og graver ganger, de som lever under bakken og de som lever et amfibisk liv. De to sistnevnte grupper er de mest spesialiserte. Stjernemoldvarpen har både et underjordisk og et amfibisk liv. De individer som lever i nærheten av vann forlater gangene og finner en stor del av føden under vann. De gravende artene er ekstremt godt tilpasset et liv under bakken, med kraftige forbein og skuldre og en svært kort hals. De graver ganger like under overflaten som patruljeres jevnlig for å samle opp smådyr som faller ned i dem. De graver også dypere ganger med kamre hvor de kviler og føder unger. Reiret lages av tørre blader og tørt gras. Løs jord fjernes ved at dyret skyver den opp og ut på bakken, slike at det dannes en karakteristisk haug (molehill) med et hull i midten.

De kan bare leve i områder der det er mulig å grave i bakken og der det er nok føde, enten det er sletter, våtmark eller skog. Arter som lever mer oppå bakken finnes gjerne i områder med tykke lag av døde planter, både i skog og på eng. Alle foretrekker fuktigere områder. De to desmanene lever langs bekker, elver og vann. De gravende moldvarpene går sjelden opp på bakken.

Moldvarper er utbredt på den nordlige halvkule, i Europa, Asia og Nord-Amerika (inkludert det nordligste Mexico), med et spesielt rikt område i det sørøstre Asia. To arter er klassifisert som sterkt truet (EN) og to som sårbare (VU), mens 62 prosent er klassifisert som livskraftige (LC). Russerdesmanen er en av de sterkt truete arter, den er forsvunnet fra store områder og bestanden er sterkt redusert. Habitatødeleggelse er den største trusselen. Moldvarper kan ha stor betydning for økosystemet, fordi de forårsaker omvelting og utlufting av jorden.

I gamle dager ble de ansett som fordelaktige for jordbruket, men dette snudde da jordbruket ble mekanisert. Da ble moldvarper ansett som en pest og enorme antall ble drept. De er også upopulære i hager, parker og friluftsområder. Tidligere ble også mange drept for pelsens skyld, men i dag foregår jakt kun i noen få regioner. Europamoldvarp ble tatt i størst antall (milliarder), 15–20 skinn gikk med til et skjerf. Den er kanskje fortsatt den mest tallrike moldvarpen. Russerdesmanen har vært spesielt ettertraktet, både på grunn av den tette pelsen og størrelsen.

Fortsatt ødeleggelse av habitater og klimaendringer forventes å øke problemene for moldvarper, særlig dersom habitatet blir tørrere. I Asia lever mange moldvarper høyt oppe i fjellene og økt temperatur vil redusere leveområdene deres sterkt. Moldvarpers komfortsone er i lave temperaturer, de kan dø av overoppheting dersom temperaturen øker utover denne sonen.

• europamoldvarp
• stjernemoldvarp
• russerdesman
• pyrenedesman

• Krystufek, B. & Motokawa, M. 2018. «Family Talpidae (moles, desmans, star-nosed moles and shrew moles)». S. 552-619 i Wilson, D.E. & Mittermeier, R.A. Handbook of the mammals of the world. 8. Insectivores, sloths and colugos. Lynx Edicions, Barcelona.
• IUCN. 1995. Eurasian insectivores and tree shrews – status survey and conservation action plan. IUCN, Gland, Sveits.