I april 1980 ble den tidligere britiske kolonien Sør-Rhodesia til den selvstendige staten Zimbabwe. Under høytideligheten i Salisbury (som byttet navn til Harare) møttes (fra venstre): Charles, prinsen av Wales, statsminister Robert Mugabe, partilederen Joshua Nkomo og den britiske utenriksminister Lord Carrington. De står under maleriet av Cecil Rhodes, som gav sitt navn til kolonien.
Den britiske forretningsmannen og politikeren Cecil Rhodes kontrollerte på 1880-tallet mye av gruvedriften i Kappkolonien. Det var antatt at områdene nord for kolonien også kunne ha store mineralressurser. I 1888 opprettet han British South Africa Company (BSAC) for å ta kontroll med nye områder nord for kolonien. Rhodes hadde lyktes å få en avtale med kong Lobengula i Matabeleland om gruverettigheter gjennom misjonærer. Kong Lobengula mente avtalen gjaldt en begrenset adgang, men fikk snart erfare at BSAC var uenig. I 1890 invaderte BSAC Mashonaland like sør før Lobengulas rike. Deretter fortsatte ekspansjonen nordover. I løpet av årene som fulgte fikk BSAC kontroll, gjennom flere militære operasjoner, over det som skulle bli Sør- og Nord-Rhodesia.
Området var styrt av private selskap. Befolkningen ble innrullert i gruvedriften eller sendt sørover som arbeidskraft i gruvene i Kappkolonien. Samtidig åpent man opp for hvite bosettere fra sør. I 1924 tok Storbritannia mer direkte kontroll over Nord-Rhodesia, og sammen med Sør-Rhodesia og Nyasaland, dagens Malawi, ble Føderasjonen av Rhodesia og Nyasaland opprettet. I 1963 ble føderasjonen oppløst og Malawi ble et selvstendig land. Zambia fikk sin selvstendighet året etter.
Det gjenværende Sør-Rhodesia var en bosetterkoloni med mer enn 260 000 hvite bosettere på det meste. Disse hadde ikke tenkt å underlegge seg flertallstyre som sine naboer, og i november 1965 erklærte daværende statsminister Ian Smith og hans Rhodesian Front (RF), selvstendighetserklæringen United Declaration of Independence (UDI) Denne innebar en ensidig uavhengighet fra britene men ingen politiske rettigheter for flertallet, nemlig landets svarte innbyggere.
Smith og RF styrte fram til 1979. Rhodesia var mot slutten av 1970-tallet preget av frigjøringskrig og eksternt press for å få slutt på mindretallsstyret. Etter samtaler mellom regjeringen og nasjonalistledere, ble det avholdt valg i april 1979. Zimbabwe African National Union (ZANU) og Zimbabwe African Peoples Union (ZAPU) – frigjøringsbevegelsene ledet av henholdsvis Robert Mugabe og Joshua Nkomo , deltok ikke i valget. United African National Council (UANC) vant valget og metodistbiskop Abel Muzorewa ble landets første svarte statsminister i juni samme år. Rhodesia fikk nå navnet Zimbabwe-Rhodesia. Biskop Muzorewas regjering ble hverken anerkjent av frigjøringsbevegelsene eller av det internasjonale samfunnet.
For å få slutt på krigen, inviterte britene de ulike politiske grupperingene til politiske forhandlinger om fred og ny grunnlov. Forhandlingene ble avholdt i London og tok rundt 3 måneder. De endte med Lancaster House-avtalen som også ble landets nye grunnlov. Rhodesia ble til Zimbabwe 18. april 1980.
Store norske leksikon
Kommentarer
Kommentaren din publiseres her. Fagansvarlig eller redaktør svarer når de kan.
Du må være logget inn for å kommentere.