Dyreliv i Storbritannia

Mange arter som opprinnelig hørte hjemme i Storbritannia, er utryddet. Det gjelder arter som bjørn, ulv, villsvin og bever. En del arter er satt ut eller rømt fra fangenskap. Noen av disse har begrenset utbredelse (kenguruarten rødnakkewallaby, beverrotte, sikahjort, muntjak med flere), mens andre, for eksempel dåhjort og hjort, er vanlige. Det amerikanske gråekornet har fortrengt vanlig ekorn over store deler av England.

Piggsvin, muldvarp, mange gnagere, sørhare, kanin, rev, røyskatt, snømus og grevling er vanlige over nesten hele Storbritannia. Ilder er begrenset til Wales og hasselmus til det sørlige England. Europeisk villkatt og hare lever bare i Skottland. De største bestandene av hjort, rådyr, mår, oter og ekorn finnes også i nord. Havert og steinkobbe er vanlige langs det meste av kysten. Her er det også en rekke hvalarter, blant annet flere delfinarter.

Nær 600 fuglearter er observert i Storbritannia (flere enn i noe annet europeisk land). Minst 210 hekker årvisst, 30 har hekket eller hekker sporadisk og 60 er vanlige trekk- eller vintergjester. Det store antall sjeldne arter som observeres, kan blant annet tilskrives øyenes gunstige beliggenhet som «nødhavner» for fugler på villstrå under trekket, og at «fuglekikking» er en utbredt og meget populær hobby. Nordamerikanske fugler (ender, vadere, måker og spurvefugler) observeres årlig, blant annet på kjente fuglesteder som Fair Isle mellom Shetland og Orknøyene.

Storfugl døde ut i 1785, men er gjeninnført til Skottland fra Skandinavia. Havørn var også dødd ut, men er blitt gjeninnført, takket være eksport av norske havørner til Skottland. Fjellrype lever bare i Skottland, skotsk lirype (blir ikke hvit om vinteren) og orrfugl finnes også i Nord-England og Wales. Storbritannia har bare én endemisk art, skottekorsnebb, som forekommer i Nord-Skottland. En del andefugler og fasaner er innført.

Storbritannia har store forekomster av sjøfugler, så som lunde, alke, lomvi, teist, toppskarv og havsule. De største forekomstene er på Shetlandsøyene, men det er også sjøfuglkolonier både i Sottland, England, Wales og Nord-Irland. På noen øyer, spesielt i Wales, er det store foekomster av de nattaktiv sjøfuglartene havlire, stormsvale og havsvale. Rundt sjøfuglkoloniene er det gjerne både tyvjo og storjo som prøver å stjele maten fra sjøfuglene.

Av rovfugler har Storbritannia blant annet hekkende glente, hønsehauk, spurvehauk, sivhauk, enghauk, musvåk, vepsevåk, fiskeørn, kongeørn, havørn, dvergfalk, tårnfalk, lerkefalk og vandrefalk. Av ugler hekker jordugle, hornugle, kattugle, tårnugle og kirkeugle.

Storbritannia er et viktig overvintringsområde for store mengder arktiske vadefugler, blant annet polarsnipe som hekker på Grønland og nordøst-Canada. Her overvintrer også gjess og svaner, både sangsvaner og dvergsvaner fra Sibir. Dessuten drar hele bestanden av hvitkinngjess på Svalbard til Skottland for å overvintre. Mange norske spurvefugler drar også til Storbritannia for å overvintre.

Vinterstid er Storbritannia kjent for sine enorme ansamlinger av stær som danser synkront på himmelen. En annen kjær art er isfugl som har tilhold ved små bekker og kanaler. Likeså er rødstrupen (robin) en kjær fugl for britene.

Storbritannia har samme krypdyrarter som Norge, med markfirfisle i tillegg, men både den og slettsnok er sjeldne. Hoggorm og buorm er vanlige nord til Skottland. Amfibiefaunaen omfatter åtte arter hvorav to er innført. Mer enn 20 000 insektarter og 600 edderkopper er registrert.

Havet er forholdsvis rikt på fisk. Det forekommer 50 arter ferskvannsfisk i elver og innsjøer, blant annet gjedde, abbor, ål og karpefisker. Elvene i det sørlige Skottland er rike på laks og ørret. En annen karakterart i britiske farvann er dessuten brugde, som er en stor, planktonspisende hai.

• Storbritannia
• Storbritannias geografi
• klima i Storbritannia
• planteliv i Storbritannia