Plassering

KF-bok. begrenset

Fra Irlands vestkyst.

av Jane McIlroy/iStockPhoto. begrenset

Irland er en republikk på øya Irland utenfor Europas nordvestkyst. Republikken omfatter 83 prosent av øya og grenser i nord til Nord-Irland og North Channel, i øst til Irskesjøen, i sørøst til St. George’s Channel og i vest til Atlanterhavet.

Irlands areal er omtrent på størrelse med Oppland, Hedmark og Sør-Trøndelag til sammen. Irland er Europas tredje største øy og er delt mellom den overveiende katolske republikken Irland og den nordøstlige delen Nord-Irland som er en hovedsakelig protestantisk del av Storbritannia.

Den irske republikk var lenge preget av et undertrykkende britisk styre, nød og befolkningsnedgang. Siden Irland forlot Commonwealth i 1949 har landet gjort krav på Nord-Irland.

Befolkningen er på 4 775 982 innbyggere. Hovedstad er Dublin.

Navnet Irland kommer av Éire; ordet har uviss opprinnelse.

Irlands nasjonalsang er ‘Amhran na bhFiann’ (‘Soldatens sang’).

Irlands nasjonalsymbol er en harpe.

Sentrale områder utgjøres av en bred lavslette med enger, torvmyrer og innsjøer, og som har gitt Irland tilnavnet ‘Den grønne øya’. Slettelandet er omgitt av flere grupper av åser og randfjell.

Det er flere seilbare elver; lengst i Irland og på De britiske øyer er Shannon. I vest og nord finnes fjellkjedene i Connaught og Donegal. De største høylandsområdene er Wicklow Mountains i øst, og i sørvest er det en rekke mindre fjellkjeder med Irlands høyeste topp Carrantuohill, 1041 meter over havet.

Vestkysten er sterkt innskåret og med mange øyer utenfor. Flere steder stuper bratte klipper i havet. Østkysten har en jevnere kystlinje.

Irland har et temperert kystklima med vestlige vinder fra Atlanterhavet og som fører med seg hyppige lavtrykk. Nedbør faller til alle årstider, mest i fjellstrøkene i vest med 1400-2000 millimeter i året. Det er små temperaturforskjeller mellom sommer og vinter.

De vestlige områdene har hovedsakelig en atlantisk vegetasjon der lyngarter, myr- og vannplanter samt moser og lav dominerer. I øst er planteveksten stort sett som i England. Irland er skogfattig.

26 pattedyrarter forekommer naturlig; vanlige er kanin, hare, rådyr, vånd, muldvarp, oter og grevling. Av cirka 450 observerte fuglearter hekker 140. Ved kysten i sørvest er det sjøfuglkolonier. De eneste krypdyr er firfisle og stålorm. Amfibiene utgjøres av frosk, strandpadde og liten salamander.

Befolkningen er hovedsakelig av keltisk opprinnelse og med angelsaksiske og skandinaviske innslag. Det har foregått en betydelig folkeflytting fra indre områder til byene ved kysten. I Dublin-området bor det mer enn 1 million mennesker.

Irland nådde sitt høyeste innbyggertall omkring 1840, men uår og nød på 1840-tallet og senere førte til utvandring av 1,5 millioner irer, hovedsakelig til USA. I dag bor det flere av irsk avstamning i Nord-Amerika enn i Irland.

87,4 prosent av befolkningen tilhører den romersk-katolske kirke. Cirka 3 prosent bekjenner seg til den anglikanske kirke. I senere tiår har den katolske kirke mistet mye av sin tidligere direkte politiske makt.

Irsk (gælisk) og engelsk er offisielle språk. Engelsk er i vanlig bruk mens irsk snakkes hovedsakelig i områder på vestkysten og på øyene utenfor.

Irland er en republikk med et parlamentarisk styringssystem. Presidenten er republikkens statssjef og velges for 7 år, og har stort sett en formell rolle. Presidenten utnevner statsminister (Taoiseach) og på dennes forslag de øvrige ministre. Parlamentet består av representanthuset (Dáil Éireann) med 166 medlemmer valgt i allmenne valg for 5 år, og senatet (Seanad Éireann) med 60 medlemmer valgt for 5 år.

Tradisjonelt har hele Irland vært inndelt i fire provinser (Connaught i vest, Leinster i øst, Munster i sør og Ulster i nord) og 32 fylker (counties). Forfatningen regner i tillegg med de 6 fylkene som utgjør Nord-Irland. Etter reorganiseringer blant annet i Dublin består hele Irland av totalt 34 fylker. Det er 88 kommuner.

Irland har ikke verneplikt. Militært personell er ansatt eller vervet for minst 3 år av gangen. Forsvarsgrenene er hæren, marinen, luftvåpenet og reservestyrker.

Irland er medlem av blant annet FN, Verdensbanken, EU, Europarådet, OSSE og OECD.

De første menneskene innvandret omkring 7000 f.Kr. I yngre steinalder kom nye folkegrupper som drev jordbruk og bygde steingraver. I bronsealderen ble det laget vakre gjenstander av gull og kobber til dels for eksport til kontinentet.

Jernalderen varte fra ca. 600 f.Kr. til 400 e.Kr. I motsetning til England ble Irland aldri innlemmet i Romerriket. Tvert om foretok keltiske irer angrepstokt mot engelske kyster under Romerrikets nedgangstid.

Ifølge tradisjonen ble irene kristnet av St. Patrick i 432, og i århundrene som fulgte utviklet det seg en klosterkultur uavhengig av pavedømmet. Omkring år 800 kom norske og danske vikinger på herjingstokter og opprettet flere småriker. I 852 grunnla den norske høvdingen Olav Kvite kongeriket Dublin. Slaget ved Clontarf i 1014 endte norrøne forsøk på erobre hele Irland.

Politisk splittelse bidro til at engelskmennene erobret Irlands østkyst i 1772. Etter reformasjonen forble irene romersk-katolske mens engelskmennene opprettet en anglikansk kirke, noe som forverret forholdet mellom Irland og England. På 1400- og 1500-tallet ble alt irsk jordegods konfiskert og irene fratatt sine borgerlige rettigheter. På norddelen av øya ble katolske irer fordrevet av protestantiske engelskmenn. Opprørsforsøk ble slått ned, blant annet etter tre års kamper i 1699, noe som førte til den første masseutvandring til Amerika.

I 1801 ble Irland tvunget inn i union med Storbritannia. Da potetavlingene slo feil 1845-46 sulta cirka 1 million irer i hjel og det foregikk da og i årene som fulgte en betydelig utvandring til Amerika.

Påskeopprøret mot britene i 1916 ble slått brutalt ned. Etter en opprørstilstand ble Irland en fristat med status som dominion og med eget parlament mens Nord-Irland forble britisk. Nasjonalistpartiet Sinn Fein førte an i kampen for innlemmelse av de 6 nordligste provinsene og krevde full atskillelse fra det britiske imperiet. I 1937 ble Irland uavhengig og gjenopptok kravet på Nord-Irland. Under andre verdenskrig var Irland nøytralt. I 1949 trådte landet ut av Commonwealth som en uavhengig republikk mens Nord-Irland forble britisk.

Irland ble medlem av EU i 1973 og innførte euro som valuta i 2002. Fra 1973 var det en sterk økonomisk vekst fra en fattig landbruksøkonomi til en sterk høyteknologisk eksportsektor som ga landet tilnavnet ‘Den keltiske tiger’. Økonomien kom i resesjon etter den økonomiske krisen i 2008; blant annet kollapset banker og arbeidsledigheten økte. Etter en økonomisk redningspakke fra EU i 2010 og en avtale med den europeiske sentralbank i 2013 om å lette landets gjeldsbyrde, kom irsk økonomi etter hvert på fote igjen.

Jordbruket er betydelig, men spiller mindre rolle i dag enn tidligere og står for 2 prosent av BNP (2010). Viktigst er husdyrhold, med storfehold og meieriproduksjon mest i sør, øst og sentrale områder, og sauehold i vest. Det er også en del svinehold.

Dyrking av bygg, hvete og havre er mest utbredt i sørøst og øst; det dyrkes også rotfrukter som poteter, turnips og sukkerbeter. Fiskerinæringen er beskjeden, men i utvikling.

Irland har store forekomster av bly, sink, kobber, sølv, olje og naturgass. Industrien står for 29 prosent av BNP (2010), Viktig er elektronisk, farmasøytisk og kjemisk industri. Nærings- og nytelsesmiddelindustri (blant annet slakterier og bryggerier) samt tekstilindustri og produksjon av maskiner og transportutstyr, er betydelig.

Viktige handelspartnere er Storbritannia, USA, Tyskland, Frankrike og Belgia.

Skolegang er obligatorisk for alle mellom 6 og 16 år. Ungdomsskole er 2-årig og videregående skole 3-årig.

Det er 7 universiteter i Irland; det eldste er Dublins universitet (Trinity College) grunnlagt i 1592.

Det er 7 dagsaviser, 2 kveldsaviser og 8 søndagsaviser, alle på engelsk. Det er irskspråklige ukeaviser. Flere store britiske aviser selges i Irland. Det er ett nasjonalt kringkastingsselskap med radio- og fjernsynskanaler samt mange private radiostasjoner og fjernsynskanaler.

Litteraturen kan inndeles i irskspråklig og engelskspråklig. Den irskspråklige er den rikeste av keltiske litteraturer. På 1800-tallet døde irskspråklig litteratur, med vekt på sagnfigurer og det overnaturlige, nesten ut. Moderne lyrikk står høyest, med navn som Maírtín Ó Direáin (1910-88), Sean Ó Riordáin (1917-77) og Nuala Ní Dhomhnaill (1941-) samt prosaforfatteren Tomás Mac Siómóin (1938-).

Fra slutten av 1800-tallet og fremover blomstret en engelskspråklig irsk diktning med navn som lyrikeren og dramatikeren William Butler Yeats (Nobelprisen i litteratur 1923), prosaforfatteren James Joyce, Kate O. Brian, Liam O’Flaherty, George Bernard Shaw (Nobelprisen i litteratur 1925), Brendan Behan, Samuel Beckett (Nobelprisen i litteratur 1969) og den nordirskfødte iren Seamus Heaney (Nobelprisen i litteratur 1995).

Den irske harpen symboliserer musikklivet i middelalderen. Kontinental kunstmusikk kom til Irland på 1600-tallet. En rik folkemusikktradisjon pleies; denne forenes med moderne uttrykk av for eksempel Enya. Andre berømte navn er sangeren Sinéad O’Connor, visesanggruppen The Dubliners, rockebandet The Cranberries og gruppen U2. Irland har vunnet Melodi Grand Prix 7 ganger.

Irland er kjent for de populære danseshowene ‘Riverdance’ og ‘Lord of the Dance’.

Av irsk middelalderkunst merkes dyre- og båndfletningsornamentikk, steinkors og illuminerte manuskripter som ‘The Book of Kells’. Det største navn i irsk kunsthistorie er maleren Francis Bacon (1909-94).

Diplomatiske forbindelser mellom Irland og Norge ble opprettet i 1950. Irland har ambassade i Oslo og Norge har ambassade i Dublin og konsulater i Cork og Galway.

De økonomiske forbindelsene mellom Norge og Irland er relativt beskjedne. Det er en omfattende kulturell utveksling.

Foreslå endringer i tekst

Foreslå bilder til artikkelen

Kommentarer

Har du spørsmål til artikkelen? Skriv her, så får du svar fra fagansvarlig eller redaktør.

Du må være logget inn for å kommentere.