Samveldet av nasjoner

Samveldet av nasjoner

Foreign and Commonwealth Office. CC BY 2.0

The Commonwealth – logo

. Begrenset gjenbruk

Samveldet av nasjoner er en organisasjon av stater med tilhørende områder, som anerkjenner den britiske monarken som organisasjonens overhode.

Samveldet av nasjoner består av over 53 stater. De fleste er tidligere britiske kolonier.

Grunnlaget for dannelsen av Commonwealth ble lagt midt på 1800-tallet da de britiske kolonier i Australia, Canada, New Zealand og Sør-Afrika fikk internt selvstyre. Disse selvstyrte områder, samt Irland, ble etter hvert kalt dominions.

På imperiekonferansen i 1926 ble de likeberettigede deler av det britiske rike betegnet som medlemmer av The British Commonwealth of Nations, og dette uttrykket ble offisielt anerkjent gjennom en lov av 1931 som bekreftet den fulle suverenitet for dominiene, forenet med Storbritannia i felles troskap til Kronen.

Betegnelsen The British Commonwealth of Nations ble brukt fram til 1946. Etter andre verdenskrig gikk betegnelsen dominion av bruk, og den ble i 1953 fjernet fra dronningens titler; samtidig ble betegnelsen medlem av The Commonwealth alminnelig.

Etter hvert som de britiske kolonier ble selvstendige, sluttet de seg stort sett til Commonwealth, og dette medførte en fundamental endring av Commonwealths geografiske, etniske og økonomiske struktur. I 1949 erklærte statsministrene i Commonwealth-landene at Kronen var et symbol på den frie forening av uavhengige medlemsstater i Commonwealth, og dermed kunne også nye stater som ønsket en republikansk statsform, bli medlemmer. Den britiske monark behøvde ikke anerkjennes som statsoverhode for det enkelte land, bare som Commonwealths overhode.

Commonwealth er en av de minst institusjonaliserte internasjonale samarbeidsorganisasjoner. Det fantes ingen faste organer før sekretariatet ble opprettet i 1965. Det skriftlige grunnlaget for Commonwealth er nedfelt i den såkalte Singapore-erklæringen fra 22. januar 1971. The Commonwealth Charter som ble vedtatt 19. desember 2012 og formelt undertegnet 11. mars 2013 av dronning Elizabeth 2, stadfester de verdier som bringer Commonwealth-landene sammen, det vil si demokrati, menneskerettigheter og rettsstatsprinsippet. Også flere ulike resolusjoner er kommet til.

Commonwealths primære funksjon som organisasjon er å lette kontakten og konsultasjonene mellom medlemslandene. Særlig viktige er toppmøtene som blir holdt annethvert år mellom statsministrene. På disse møtene – Commonwealth Heads of Government Meeting (CHOGM) – blir det vedtatt en politisk erklæring. Det siste CHOGM ble avholdt i London i april 2018. Samarbeid av mer konkret art foregår innen områdene utdannelse, vitenskap og teknikk; samt idrett, der Samveldelekene som er blitt avholdt hvert fjerde år siden 1930 (midt mellom olympiadene), og som blant medlemslandene har en status som bare overgås av olympiske leker. Medlemslandene samarbeider med et nettverk av mer enn 80 statlige og ikke-statlige organisasjoner.

Ved samveldelekene i 1986 holdt 32 medlemsland seg borte på grunn av Storbritannias holdning til Sør-Afrika. For øvrig har de politiske konfliktene innad i organisasjonen vært små, men enkelte land har i perioder vært suspendert som ledd i politisk press mot regimene i landet, blant annet Nigeria (1995–1999), Fiji (1987–1997) og Pakistan (2002–2004).

Zimbabwe trakk seg i 2003 fra Commonwealth etter at organisasjonen kritiserte de politiske forholdene i landet. Gambia gikk ut i 2013, men ble igjen medlem 22. januar 2018. Maldivene trakk seg i 2016 etter at Samveldet framførte kritikk av korrupsjon og menneskerettsbrudd i landet.

Commonwealth består av 53 selvstendige stater samt en del avhengige områder (se tabell). I medlemslandene bor det til sammen 2,4 milliarder mennesker. 31 av landene er klassifisert som små land, det vil si med en befolkning på 1,5 million eller færre innbyggere.

Sekretariatet er i London. Generalsekretær er siden 2016 Patricia Scotland.

Etter hvert medlemsland står R, *M eller M. R betyr at landet er en republikk. *M betyr at landet er et monarki med den britiske monark som statsoverhode, mens M betyr at landet er et monarki, hvor den britiske monark ikke er landets statsoverhode.

Land
Afrika
Botswana, R.
Ghana, R.
Gambia, R4.
Kamerun, R.
Kenya, R.
Lesotho, M.
Malawi, R.
Mauritius, R.
Mosambik, R.
Namibia, R.
Nigeria, R.
Rwanda, R.
Seychellene, R.
Sierra Leone, R.
Swaziland, M.
Sør-Afrika1, R.
Tanzania, R.
Uganda, R.
Zambia, R.
Amerika
Antigua og Barbuda, *M.
Bahamas, *M.
Barbados, *M.
Belize, *M.
Canada, *M.
Dominica, R.
Grenada, *M.
Guyana, R.
Jamaica, *M.
Saint Kitts og Nevis, *M.
Saint Lucia, *M.
Saint Vincent og Grenadinene, *M.
Trinidad og Tobago, R.
Asia
Bangladesh, R.
Brunei, M.
India, R.
Malaysia, M.
Pakistan2, R.
Singapore, R.
Sri Lanka, R.
Europa
Kypros, R.
Malta, R.
Storbritannia, *M.
Oseania
Australia, *M.
Fiji, R.3
Kiribati, R.
Nauru, R.
New Zealand, *M.
Papua Ny-Guinea, *M.
Salomonøyene, *M.
Samoa, M.
Tonga, M.
Tuvalu, *M.
Vanuatu, R.

Til medlemslandene hører også en del avhengige områder (dependencies), blant annet Anguilla, Bermuda, Caymanøyene, Hong Kong, Turks- og Caicosøyene.

Tidligere medlemmer
Burma (i dag Myanmar), uttrådt 1948
Irland, uttrådt 1949
Zimbabwe, uttrådt 2003
Maldivene, uttrådt 2016
  1. Ikke medlem 1961–1994
  2. Ikke medlem 1972–1989
  3. Ikke medlem 1987–1997
  4. Ikke medlem 2013–2017

*Land som anerkjenner den britiske monark som sitt statsoverhode. (Alle medlemsland anerkjenner den britiske monark som Commonwealths overhode.)

Foreslå endringer i tekst

Foreslå bilder til artikkelen

Kommentarer

Har du spørsmål om eller kommentarer til artikkelen?

Kommentaren din vil bli publisert under artikkelen, og fagansvarlig eller redaktør vil svare når de har mulighet.

Du må være logget inn for å kommentere.