Samveldet av nasjoner

Grunnlaget for dannelsen av Samveldet ble lagt midt på 1800-tallet da de britiske kolonier i Australia, Canada, New Zealand og Sør-Afrika fikk internt selvstyre. Disse selvstyrte områder, samt Irland, ble etter hvert kalt dominions.

På imperiekonferansen i 1926 ble de likeberettigede delene av det britiske rike betegnet som medlemmer av The British Commonwealth of Nations. Dette uttrykket ble offisielt anerkjent gjennom en lov av 1931 som bekreftet full suverenitet for dominiene, forenet med Storbritannia i felles troskap til kronen.

Betegnelsen The British Commonwealth of Nations ble brukt fram til 1946. Etter andre verdenskrig gikk betegnelsen dominion av bruk, og den ble i 1953 fjernet fra dronningens titler; samtidig ble betegnelsen medlem av The Commonwealth alminnelig.

Etter hvert som de britiske koloniene ble selvstendige, sluttet de seg stort sett til Samveldet. Dette medførte en fundamental endring av Samveldets geografiske, etniske og økonomiske struktur. I 1949 erklærte statsministrene i Samvelde-landene at kronen var et symbol på den frie foreningen av uavhengige medlemsstater i Samveldet, og dermed kunne også nye stater som ønsket en republikansk statsform, bli medlemmer. Den britiske monarken behøvde ikke å anerkjennes som statsoverhode for det enkelte land, bare som Samveldets overhode.

Samveldet er en av de minst institusjonaliserte internasjonale samarbeidsorganisasjonene. Det fantes ingen faste organer før sekretariatet ble opprettet i 1965. Det skriftlige grunnlaget for Samveldet er nedfelt i den såkalte Singapore-erklæringen fra 22. januar 1971. The Commonwealth Charter, som ble vedtatt 19. desember 2012 og formelt undertegnet 11. mars 2013 av dronning Elizabeth 2, stadfester de verdiene som bringer Samvelde-landene sammen, det vil si demokrati, menneskerettigheter og rettsstatsprinsippet. Også flere ulike resolusjoner er kommet til.

8. september 2022 overtok Charles 3. som organisasjonens leder.

Samveldets primære funksjon som organisasjon er å lette kontakten og konsultasjonene mellom medlemslandene. Særlig viktige er toppmøtene som blir holdt annethvert år mellom statsministrene. På disse møtene – Commonwealth Heads of Government Meeting (CHOGM) – blir det vedtatt en politisk erklæring.

Samarbeid av mer konkret art foregår innen områdene utdannelse, vitenskap og teknikk, dessuten innen idrett. Samveldelekene er blitt avholdt hvert fjerde år siden 1930 (midt mellom olympiadene), og blant medlemslandene har de en status som bare overgås av olympiske leker. Medlemslandene samarbeider med et nettverk av mer enn 80 statlige og ikke-statlige organisasjoner.

Ved samveldelekene i 1986 holdt 32 medlemsland seg borte på grunn av Storbritannias holdning til Sør-Afrika. For øvrig har de politiske konfliktene innad i organisasjonen vært små, men enkelte land har i perioder vært suspendert som ledd i politisk press mot regimene i landet, blant annet Nigeria (1995–1999), Fiji (1987–1997) og Pakistan (2002–2004).

Zimbabwe trakk seg i 2003 fra Samveldet etter at organisasjonen kritiserte de politiske forholdene i landet. Gambia gikk ut i 2013, men ble igjen medlem 22. januar 2018. Maldivene trakk seg som medlem 13. oktober 2016 etter at landet ble kritisert for korrupsjon og menneskerettsbrudd. Maldivene ble medlem igjen 1. februar 2020.

I medlemslandene bor det til sammen 2,4 milliarder mennesker. 32 av landene er klassifisert som små land, det vil si med en befolkning på 1,5 million eller færre innbyggere.

Sekretariatet er i London. Generalsekretær er siden 2016 Patricia Scotland.

Etter hvert medlemsland står R, *M eller M. R betyr at landet er en republikk. *M betyr at landet er et monarki med den britiske monarken som statsoverhode, mens M betyr at landet er et monarki der den britiske monark ikke er landets statsoverhode (alle medlemsland anerkjenner den britiske monark som Samveldets overhode).

Medlemskap er forbeholdt selvstendige stater. En del avhengige områder (dependencies) er likevel tilknyttet Samveldet, blant annet Anguilla, Bermuda, Caymanøyene, Turks- og Caicosøyene.

1. Ikke medlem 1961–1994
2. Ikke medlem 1972–1989
3. Ikke medlem 1987–1997
4. Ikke medlem 2013–2017
5. Ikke medlem 13.10.2016–31.1.2020

• Storbritannia
• Storbritannias historie
• Storbritannias samtidshistorie

• The Commonwealth