boksing

Boksing. Profesjonell tungvektsboksing. Bildet er fra Mike Tysons comeback-kamp høsten 1995. Han hadde da tilbrakt tre år i fengsel. Her har han sendt sin motstander Peter McNeeley i canvasen. På 89 sekunder var kampen over og Tyson ca. 160 millioner kroner rikere. Bildet er hentet fra papirleksikonet Store norske leksikon, utgitt 2005-2007.

Av /NTB Scanpix ※.

Som første kvinne har Cecilia Brækhus VM-beltene til alle de fire største forbundene WBO, WBA, WBC og IBF.

Mike Tyson ble tungvektsmester i 1986. Han var da 20 år og dermed den yngste bokseren som har vunnet en tungvektittel. Bildet er fra en kamp mot Trevor Berbick senere samme år.

Av /Scanpix/AP Photos.

Boksing. Noen alminnelige slag og stillinger. 1) Utgangsstilling, gardstilling. 2) Svart oppfanger en rett venstre fra gul med sin høyre hånd. 3) Svart retter en venstre sving mot guls kjeve. 4) Med venstre arm parerer svart en høyre sving fra gul. 5) Svart retter en høyre uppercut mot guls hake. 6) Svart dukker for guls rette venstre og setter inn et slag mot hjerteregionen. 7) Nærkampsituasjon med raske slag mot kroppen. 8) Svart unngår guls angrep ved tilbaketrekking.

.
Lisens: Begrenset gjenbruk

Boksing er en nevekamp mellom to personer med polstrede og støtabsorberende lærhansker på hendene. Kampene vinnes vanligvis på knockout, forkortet k.o. eller KO, ved at man slår motstanderen kampudyktig, eller på poeng ved at man treffer med flest slag. Boksing er en eldgammel aktivitet, som ble gjenfødt i England på 1700-tallet.

Profesjonell boksing er en av verdens både mest brutale og mest TV-fokuserte idretter.

Utstyr

I internasjonal amatørboksing veier hanskene 284 gram. Profesjonelle boksere bruker hansker som veier ned til cirka 170 gram og gir hardere slag. Under hanskene vikles hendene inn i bandasjer. Påkledningen ellers er lette støvler, kortbukse, suspensorium, ermeløs overdel, hodebeskytter og tannbeskytter, kvinner kan også ha brystbeskytter. Hodebeskytter og overdel brukes ikke av profesjonelle.

Kampområde

Bokseringen er kvadratisk og hevet ca. 1 meter over gulvet. Størrelsen er 6,1 x 6,1 m i internasjonale kamper, nasjonalt ned til 4,9 x 4,9 m. Ringgulvet (podiet) er dekket med filt, gummi eller lignende og overtrukket med seilduk. Kampområdet er begrenset av en taulinje med tre eller fire stramme tau. Det er trapp opp til podiet i tre av hjørnene.

Kampregler

Amatørkamper går fra 2009 i seniorklassen for menn over tre runder à 3 minutter effektiv tid med 1 min pause mellom rundene, for kvinner fire runder à 2 min. En kampleder inne i ringen leder kampen, mens fem (av og til tre) poengdommere er plassert rundt podiet og bedømmer slag og teller treff. Godkjente slag er slag med knyttet hanske som treffer foran eller på siden av hodet eller foran på kroppen over beltestedet. Forbudt er slag under beltestedet, slag mot nyrer, rygg, nakke eller bakhode, slag ovenfra og nedover, slag med åpen hanske med mer.

I profesjonelle kamper er det fra fire til tolv (tidligere opptil 15) runder à 3 min. Det er tre poengdommere som i hver runde gir den beste bokseren ti poeng. Kamplederen, ringdommeren, kan også være en av dommerne.

En kamp kan gå tiden ut og vinnes på poeng. I hver runde telles godkjente treff for hver bokser gjennom et elektronisk system; det såkalte Chowdhry-systemet. For at et slag skal telles som treff i dette systemet, må minst tre av de fem poengdommerne registrere det så å si samtidig. Antall treff per bokser summeres automatisk, og ved kampslutt blir bokseren med flest treff kåret til vinner. Ved like mange treff vinner den som har vist best teknisk boksing, eventuelt best forsvar, hos et flertall av dommerne.

Kampene kan avsluttes før full tid på flere måter. Seier på knockout vil si at en bokser slår sin motstander ned eller kampudyktig på annen måte i minst ti sekunder. Man regnes som utslått så lenge man berører podiet med annet enn føttene, henger over tauene eller er blitt slått groggy og kampudyktig uten å falle. Når dette skjer, skal den andre bokseren gå til ett av de to nøytrale ringhjørnene mens kamplederen begynner å telle sekunder. Etter telling til åtte skal kampen fortsette etter kommandoordet «boks» hvis den utslåtte bokseren er klar og i gardstilling, hvis ikke fortsetter tellingen til ti. Er han fremdeles ikke klar, har han tapt kampen.

Kamplederen kan stoppe kampen hvis han mener en bokser er for underlegen eller er blitt skadet. I det siste tilfellet kan han rådføre seg med stevnelegen. Dette kalles ofte teknisk knockout, den offisielle betegnelsen er RSC, Referee Stops Contest. Bokseren kan også gi opp selv, eller hans sekundant kan gi opp for ham ved å kaste et håndkle eller en svamp inn i ringen.

En bokser som bryter reglene, får advarsel av kamplederen og trekkes to poeng. Etter tre advarsler blir han diskvalifisert og taper kampen. Før en advarsel blir tildelt, kan bokseren få tilsnakk for forskjellige forseelser, blant annet ulovlige slag, skalling, klenging, bryting og holding, ikke å respektere kamplederens ordre «bryt» i en clinch eller angrep på en motstander som er slått ned.

Vektklasser

For at kun boksere med noenlunde samme kroppslige utgangspunkt skal møte hverandre, er det innført vektklasser. Kontrollveiing finner sted om morgenen hver konkurransedag. I amatørboksing er det internasjonalt 11 klasser for seniorer, i profesjonell boksing 18. Tungvektklassen har en noe lavere vektgrense for profesjonelle enn for amatører, men til gjengjeld er profesjonell tungvekt ubegrenset oppover ved at supertungvekt ikke benyttes.

Norske internasjonale profesjonelle mestere

Norge har flere utøvere som har hevdet seg innen boksing:

Vektklasse Mesterskap
1974–1975 Svein Erik Paulsen Superfjærvekt EM
1984,1986 Steffen Tangstad Tungvekt EM
1990–1991 Magne Havnå Cruiservekt VM (WBO)
1997–1998 Ole Klemetsen Lett tungvekt EM
2009-2020 Cecilia Brækhus Weltervekt VM (WBA, WBC, WBO, IBF)

Historikk

Boksing. Amatørboksing. Fra en verdensdelskonkurranse mellom Europa og Amerika i Berlin 1993. Bildet viser tyrkeren Oktay Urkal (til venstre) mot amerikaneren Orlando Hollis. Bildet er hentet fra papirleksikonet Store norske leksikon, utgitt 2005-2007.

Av /NTB Scanpix ※.

Boksing som idrett er kjent fra oldtiden. I de olympiske leker i Hellas var nevekamp, blant annet pankration, en kombinasjon av boksing og bryting hvor nesten alt var tillatt, en populær øvelse. Bokserne brukte bløte lærreimer rundt hendene som beskyttelse. Med romerne utartet boksing seg til gladiatorkamper på liv og død med slaver i hovedrollene. Håndbeskyttelsen ble supplert med hardere lærstykker, ofte forsterket med metallpigger og omdannet til et våpen.

Boksingen ble gjenfødt i England, hvor James Figg regnes som den første mesteren fra 1719. Man brukte ikke hansker, og det var få regler, blant annet var brytegrep tillatt. Kampene varte til en av deltagerne gav seg, og det ble kjempet om pengepremier, prizefighting. Figg og senere mestere drev skoler i selvforsvar for unge gentlemen med undervisning i fekting og boksing, the noble art of self-defence. Jack Broughton, den neste boksemesteren, satte opp visse regler for å avbrutalisere idretten, blant annet ble det forbudt å slå en mann som lå nede. Han innførte også bruk av hansker i undervisning og treningsboksing, sparring. I perioder møtte boksing mye motstand fra myndigheter og andre grupper, men interessen holdt seg oppe gjennom private arrangementer og spredde seg også til flere land, særlig USA. I 1839 kom det regler, London Prize Ring Rules, som avgrenset kampområdet til en ring omgitt av tau, og det ble forbudt med slag under beltestedet.

Med de såkalte Queensberry-reglene fra 1867 ble grunnlaget lagt for moderne boksing, og den første britiske amatørbokseklubben ble stiftet samme år. Det ble påbudt med bruk av hansker, etter hvert også i profesjonell boksing. Den siste kampen på tørre never fant sted i USA i 1889, da John Lawrence Sullivan vant etter 75 runder. Han regnes av mange som den første profesjonelle verdensmester i tungvekt etter Queensberry-reglene. Dette selv om han bare bokset én kamp med hansker, hvor han i 1892 ble slått av James Corbett, den første offisielle mesteren.

Organisering og konkurranser

Fra 1. utgave av Aschehougs leksikon (1906–13).

.
Lisens: Begrenset gjenbruk

Det britiske amatørbokseforbundet ble stiftet i 1880, det amerikanske i 1888. Boksing ble olympisk idrett i 1904, og Det internasjonale amatørbokseforbundet, Association Internationale de Boxe Amateur (AIBA), ble stiftet i 1920. EM er arrangert fra 1925, VM fra 1974. Fra 1994 er det også internasjonale konkurranser i amatørboksing for kvinner. EM og VM ble arrangert for første gang i 2001.

Profesjonell boksing ble først organisert i Storbritannia, og det er kåret europeiske mestere fra 1909. På verdensbasis er det flere rivaliserende forbund, som kårer hver sine verdensmestere i de ulike vektklassene. De tre viktigste er World Boxing Association (WBA) fra 1927, World Boxing Council (WBC) fra 1963 og International Boxing Federation (IBF) fra 1983. Profesjonell boksing for kvinner drives også. Mens det i amatørboksing arrangeres mesterskapsturneringer etter utslagsmetoden, er det i profesjonell boksing enkeltstående tittelkamper mellom regjerende mester og en godkjent utfordrer. Det er særlig tungvektklassen som fanger interesse.

I Norge ble den første bokseklubben, IF Ørnulf, stiftet i 1893. NM ble arrangert første gang i 1909 av Kristiania Boxeklub, men ikke i 1910–1911, da boksing var forbudt. Norges Bokseforbund ble stiftet i 1913. Det ble til 1920 kalt Norges Atletforbund, som også organiserte bryting. Forbundet har ca. 4000 medlemmer per 2003. Boksing for kvinner er drevet i Norge fra 1983.

Norske boksere har utmerket seg både i profesjonell boksing og amatørboksing, se tabell. I tillegg kan særlig nevnes Peter Olai Sanstøl, som i 1931 tapte på poeng mot Al Brown i en tittelkamp om det profesjonelle VM i bantamvekt. Helga Risøy og senere Cecilia Brækhus har gjort seg bemerket i profesjonell boksing for kvinner.

Bokseskader

Profesjonell boksing er en av verdens farligste idretter, med mange hundre dødsfall i løpet av 1900-tallet. Disse er nesten alle forårsaket av hjerneskader etter slag mot hodet. Senskader er heller ikke uvanlig. De kommer ofte til syne mange år etter at boksekarrieren er avsluttet, og er karakterisert ved dårlig hukommelse og svekket intellektuell kapasitet i det hele, samt balanseforstyrrelser, kroppsskjelving, såkalt punch drunk, og lignende. Profesjonell boksing ble forbudt i Norge i 1982, men forbudet ble opphevet i 2014.

Også i amatørboksing er faren for hodeskader til stede, til tross for bruk av hodebeskytter. I den forbindelse blir boksere som har tapt på knockout eller fått mange harde slag mot hodet, ilagt karantene med bokseforbud, også trening, i minst fire uker. Ved gjentagelser øker karantenetiden opp til ett år.

Vinneroversikter

Les mer i Store norske leksikon

Eksterne lenker

Kommentarer

Kommentaren din publiseres her. Fagansvarlig eller redaktør svarer når de kan.

Du må være logget inn for å kommentere.

eller registrer deg