Wales' flagg.

Flagg. Begrenset gjenbruk

Wales er et land som utgjør en del av Storbritannia, et fyrstedømme som i øst grenser til England, i sør til Bristol Channel, i vest til St. George's Channel og i nord til Irskesjøen. Wales omfatter også øya Anglesey i nordvest. Landet har et areal på 20 766 kvadratkilometer med 3,113 millioner innbyggere i 2017. Hovedstaden er Cardiff.

Siden 1998 har Wales indre selvstyre, med en parlaments-lignende forsamling med 60 medlemmer som møtes i Cardiff. Selvstyret kom som følge av en folkeavstemning i 1997 og var i utgangspunktet svært begrenset. Etter en lovendring i 2006 og en ny folkeavstemning i 2011, er den walisiske forsamlingens makt noe utvidet, til blant annet å kunne vedta lover uten at disse behøver godkjenning fra det britiske parlamentet.

Rugby regnes som Wales' nasjonalidrett. Landet arrangerte verdensmesterskapet i rugby union i 1999.

Nesten hele Wales er et fjell- og bakkeland, for en stor del fylt av Cambrian Mountains, oppskåret av fruktbare daler. Wales' høyeste punkt er Snowdon, 1085 meter over havet, og omgitt av nasjonalparken Snowdonia. I sør ligger nasjonalparkene Pembrokeshire Coast og Brecon Beacons. Lavland finnes stort sett langs kysten og i dalbunnene. De viktigste elvene er Dee og Conway i nord, Wye og Severns øvre løp i øst og Tywy og Usk i sør.

Wales har mange innsjøer, den største er Bala Lake i Gwynedd. Sørøst for Bala ligger den omtrent like store kunstige sjøen Vyrnwy, som er vannreservoar blant annet for Liverpool. Kysten er sterkt innskåret av flere bukter, blant annet Cardigan Bay.

Klimaet er noe kjøligere og fuktigere enn i England.

Befolkningen i Wales er av keltisk avstamming, delvis oppblandet med angelsaksere. Enkelte eldgamle skikker blir ennå bevart, og i noen grad keltisk språk.

Befolkningstettheten er størst i det industrialiserte sør. Største byer er hovedstaden Cardiff med omlag 361 000 innbyggere, Swansea, Newport, Merthyr Tydfil og Rhondda, alle i den sørlige delen av landet.

I Wales snakkes engelsk og det keltiske språket walisisk. Omlag 19 prosent av befolkningen er walisisktalende, de fleste av disse er tospråklige. Det walisiske språket har gradvis økt i anseelse, blant annet etter at fyrstedømmet fikk indre selvstyre i 1998.

Nasjonalsangen Hen Wlad fy Nhadau, engelsk Land of My Fathers, synges nå nesten utelukkende på Wales ved idrettsarrangementer og lignende.

I 2018 var andelen syssesatte større enn noen gang siden målingene begynte i 1971. 75,6 prosent av alle mellom 16 og 64 år var i arbeid, i alt 32 390 000 personer. Arbeidsledigheten var 4,2 prosent.

Wales er rikt på mineraler som jernmalm, kobber, tinn, bly og kull, og tradisjonelt var kullgruvedrift en svært viktig næring i Wales. Gruvedriften, og da særlig utvinningen av kull, var viktig fram til 1980-årene. Nedgang og i stor grad avviklig av denne bransjen fikk store følger for sysselsettingen, og skapte i store områder av landet meget høy arbeidsledighet.

Blant de viktigste industrigrenene, foruten jern- og stålindustrien, er fremstillingen av elektronisk utstyr, bilmotorer, husholdningsutstyr, matvarer og tekstiler. Jordbruket har vekt på husdyrhold som sau og storfe fordi jordsmonnet er dårligere egnet til dyrking. Det er også en del fiske; viktigste fiskehavn er Milford Haven. Servicenæringene er i vekst med blant annet en betydelig turistnæring.

Foreslå endringer i tekst

Foreslå bilder til artikkelen

Kommentarer

Har du spørsmål om eller kommentarer til artikkelen?

Kommentaren din vil bli publisert under artikkelen, og fagansvarlig eller redaktør vil svare når de har mulighet.

Du må være logget inn for å kommentere.