Faktaboks

Offisielt navn
Wales, Cymru
Norsk navn
Wales
Også kjent som

Cymru (walisisk)

Uttale

veːls, engelsk uttale: weilz

Etymologi
angelsaksisk Wealas, av wealh ‘utlending, fremmed, brite’; jevnfør velsk
Verdensdel
Europa
Hovedstad
Cardiff
Statsform
Del-land i Storbritannia
Statsoverhode
Charles 3
Statsminister
Mark Drakeford, first minister
Landareal
20 779 km²
Innbyggertall
3 107 500 iflg folketellingen 2021
Offisielt/offisielle språk
Walisisk, engelsk
Toppnivådomene
.wales eller .cymru
Valuta
Pund sterling (GPP)
Nasjonalsang
Hen Wlad fy Nhadau (Gammelt land av mine fedre)
Flagg
Wales (Plasseringskart)

Wales

Av /Store norske leksikon ※.

Wales er et land som utgjør en del av Storbritannia. Det er et fyrstedømme som i øst grenser til England, i sør til Bristol Channel, i vest til St. George's Channel og i nord til Irskesjøen. Wales omfatter også øya Anglesey i nordvest. Landet har et areal på 20 766 kvadratkilometer med 3 107 500 innbyggere ved folketellingen i 2021. Hovedstaden er Cardiff.

Siden 1998 har Wales indre selvstyre, med en parlamentslignende forsamling med 60 medlemmer som møtes i Cardiff. Selvstyret kom som følge av en folkeavstemning i 1997 og var i utgangspunktet svært begrenset. Etter en lovendring i 2006 og en ny folkeavstemning i 2011, er den walisiske forsamlingens makt noe utvidet, til blant annet å kunne vedta lover uten at disse behøver godkjenning fra det britiske parlamentet.

Rugby regnes som Wales' nasjonalidrett. Landet arrangerte verdensmesterskapet i rugby union i 1999.

Natur

Wales

Fra Snowdonia nasjonalpark i nordlige Wales. I bakgrunnen sees fjellet Snowdon, som er Wales’ høyeste fjell og Storbritannias høyeste fjell sør for Skottland.

Av /NTB Scanpix ※.
Kystlandskap i Wales

Kystlandskap.

Av /KF-arkiv ※.

Nesten hele Wales er et fjell- og bakkeland, for en stor del fylt av Cambrian Mountains, oppskåret av fruktbare daler. Wales' høyeste punkt er Snowdon, 1085 meter over havet, og omgitt av nasjonalparken Snowdonia. I sør ligger nasjonalparkene Pembrokeshire Coast og Brecon Beacons. Lavland finnes stort sett langs kysten og i dalbunnene. De viktigste elvene er Dee og Conway i nord, Wye og Severns øvre løp i øst og Tywy og Usk i sør.

Wales har mange innsjøer, den største er Bala Lake i Gwynedd. Sørøst for Bala ligger den omtrent like store kunstige sjøen Vyrnwy, som er vannreservoar blant annet for Liverpool. Kysten er sterkt innskåret av flere bukter, blant annet Cardigan Bay.

Klimaet er noe kjøligere og fuktigere enn i England.

Befolkningen

Ferndale

Karakteristisk bebyggelse i landsbyen Ferndale, i sørlige Wales.

Av /NTB Scanpix ※.

Den opprinnelige befolkningen i Wales er av keltisk avstamming, delvis oppblandet med angelsaksere. Enkelte eldgamle skikker blir ennå bevart, og i noen grad keltisk språk. Befolkningen i Wales vokser saktere enn i England: 1,4 % mot 6,6 % fra folketellingen i 2011 mot folketellingen i 2021. Walisiske asiatiske og afrikanske samfunn har utviklet seg ved immigrasjon etter andre verdenskrig, og på begynnelsen av 2000-tallet økte antallet innvandrere fra de nye EU-landene, som Polen.

Befolkningstettheten er størst i det industrialiserte sør. Største byer er hovedstaden Cardiff med om lag 361 000 innbyggere, Swansea, Newport, Merthyr Tydfil og Rhondda, alle i den sørlige delen av landet.

Språk

Wales

I Wales finnes verdens lengste navn på en jernbanestasjon, men i dagligtale brukes bare Llanfair. Under navneskiltet står en anvisning for uttalen av det walisiske navnet.

Av /KF-arkiv ※.

I Wales snakkes engelsk og det keltiske språket walisisk. Omlag 19 prosent av befolkningen er walisisktalende, de fleste av disse er tospråklige. Det walisiske språket har gradvis økt i anseelse, blant annet etter at fyrstedømmet fikk indre selvstyre i 1998.

Nasjonalsangen Hen Wlad fy Nhadau, engelsk Land of My Fathers, synges nå nesten utelukkende på walisisk ved idrettsarrangementer og lignende.

Næringsliv

Stålverk

Stålverk i havnebyen Port Talbot, 10 km øst for Swansea.

Av /NTB Scanpix ※.

I 2018 var andelen sysselsatte større enn noen gang siden målingene begynte i 1971. Om lag 75 prosent av alle mellom 16 og 64 år var i arbeid, i alt 1 459 000 personer. Arbeidsledigheten var 4,2 prosent.

Wales er rikt på mineraler som jernmalm, kobber, tinn, bly og kull, og tradisjonelt var kullgruvedrift en svært viktig næring i landet. Gruvedriften, og da særlig utvinningen av kull, var viktig fram til 1980-årene. Nedgang og i stor grad avvikling av denne bransjen fikk store følger for sysselsettingen, og skapte i store områder av landet meget høy arbeidsledighet.

Blant de viktigste industrigrenene, foruten jern- og stålindustrien, er fremstillingen av elektronisk utstyr, bilmotorer, husholdningsutstyr, matvarer og tekstiler. Jordbruket har vekt på husdyrhold som sau og storfe fordi jordsmonnet er dårligere egnet til dyrking. Det er også en del fiske. Den viktigste fiskehavnen er Milford Haven. Servicenæringene er i vekst med blant annet en betydelig turistnæring.

Les mer i Store norske leksikon

Eksterne lenker

Kommentarer (2)

skrev Karina Tingstad

Hei,

6. trinn ønsker å gjøre dere oppmerksomme på at det står følgende:

LANDAREAL 0,0 km²
INNBYGGERTALL ubebodd

svarte Roger Pihl

Takk, Karina! Det er forsvunnet fra Skottland også, retter opp som snarest! Hils alle på 6. trinn!

Kommentarer til artikkelen blir synlig for alle. Ikke skriv inn sensitive opplysninger, for eksempel helseopplysninger. Fagansvarlig eller redaktør svarer når de kan. Det kan ta tid før du får svar.

Du må være logget inn for å kommentere.

eller registrer deg