irsk

Artikkelstart

Irsk er et språk som hører til den keltiske grenen av den indoeuropeiske språkfamilien. Det er offisielt språk i Irland, sammen med engelsk.

Faktaboks

Også kjent som

(irsk) Gaeilge /ˈɡeːlʲɟɪ/

Etymologi
Substantivering av adjektivet irsk (norrønt írskr). Jfr. norrønt írska ‘irsk språk’
Språkkoder
ga, gle (GA, GLE)
ISO-639:3
gle

Irene selv kaller språket Gaeilge (gælisk). Gælisk er en betegnelse som i språkvitenskapen brukes sammenfattende om de tre keltiske språkene irsk i Irland, skotsk-gælisk i Skottland og mansk på øya Man. De er alle utviklet av gammelirsk, omtrent slik som nynorske dialekter av gammelnorsk.

Mens de gæliske dialektene tidligere var forbundet i et dialektkontinuum (slik som samiske språk fra Kolahalvøya til Femunden og skandinaviske språk i Norge, Sverige og Danmark), kan forskjellen mellom dialektene i dag være temmelig stor. En sørire kan for eksempel vanskelig forstå en gælisktalende skotte. Dette skyldes i hovedsak den drastiske reduksjonen i den geografiske utspredningen av språket (se kart over dagens Gaeltachtaí).

Utbredelse

Et gaeltacht er et område i Irland hvor irsk er offisielt anerkjent som førstespråk. Konseptet ble først innført under Den irske fristaten som en del av myndighetenes plan om å gjøre irsk til Irlands offisielle språk. Det bor i dag rundt 96 000 mennesker i disse områdene. I disse områdene er irsk administrasjonsspråk og det viktigste undervisningsspråket i skolene og det gjøres en rekke tiltak for å fremme språket.
Av .

Fram til begynnelsen av 1800-tallet var irsk det vanlige folkemålet i Irland, selv om innflytelsen fra engelsk begynte å gjøre seg gjeldende allerede fra 1200-tallet. Med 1800-tallet begynte en stor nedgangsperiode, der irsken stadig tapte terreng og ble fortrengt av engelsk i skolen. En skjebnesvanger betydning fikk også den store hungersnøden i 1845–1848. Den førte til masseutvandring, særlig fra de fattige, irsktalende distriktene, og reduserte øyas innbyggerantall omtrent til det halve. I 1881 var tallet på irsktalende redusert til omtrent 950 000, det vil si i underkant av 20 prosent av befolkningen.

På slutten av 1800-tallet ble man oppmerksom på den faren som truet irsk som levende språk. Da ble flere organisasjoner som arbeider for språkets bevaring, opprettet, blant annet The Gaelic League.

I 1922 ble irsk den irske fristatens nasjonale og første offisielle språk, mens engelsk ble det andre offisielle språket. Irsk ble obligatorisk fag i skolen.

De fleste irer har en viss kunnskap om språket, men det er vanskelig å si noe bestemt om hvor mange som bruker det aktivt. De irskspråklige distriktene (Gaeltacht-området) ligger i vest i grevskapene Kerry, Galway, Mayo og Donegal.

I den irske folketellingen i 2016 oppgav 186 000 personer (10,5 prosent av befolkningen) at de snakket irsk enten daglig eller ukentlig, og 40 prosent oppgav at de kunne snakke irsk. Ethnologue anslo i 2019 at rundt 170 000 personer har irsk som morsmål (L1).

Språkets utvikling

Den eldste kilden for vårt kjennskap til irsk språk er de såkalte Ogam -innskriftene. De eldste av disse innskriftene dateres til 300-tallet. Ogam er et alfabetisk skriftsystem som trolig er inspirert av det latinske alfabetet. Systemet har imidlertid en svært særegen grafisk utforming og ble brukt til innskrifter på stein (epigrafi).

Den litterære overleveringen begynner med 700-tallet. Språket kalles gammelirsk til inn på 900-tallet (ca. 600–900) og ble skrevet med det latinske alfabetet, som kom til Irland med kristendommen. Den gammelirske språkformen avviker sterkt fra det språksteget som vi har bevart i Ogam-innskriftene.

Som de nordiske språkene har også irsk i folkevandringstiden (400–600-tallet) gjennomgått en omfattende utvikling, vesentlig som følge av en sterk ekspiratorisk aksent, som (bortsett fra verbet) i alminnelighet rammet første stavelse og medførte en reduksjon av de ubetonte stavelsene. Karakteristisk for det gammelirske språket er den vekslende verbalbetoningen, som har medvirket til å gjøre det irske verbalsystemet til det mest innfløkte blant de indoeuropeiske språkene.

Eiendommelig for irsk, som for de andre keltiske språkene, er fremlydsmutasjonene, en veksling mellom fremlydskonsonanter, avhengig av ordets grammatiske stilling (se fremlyd). Opprinnelig skyldtes mutasjonene påvirkning fra foregående ords utlyd. En av de viktigste endringene er intervokalisk lenisjon. Denne virket mellom vokaler også på tvers av ordgrensen og har gitt opphav til vekslinger som: bean 'en kvinne' : an bhean 'kvinnen' (/b/ > /v/) og fear 'mann' : hata an fhir 'mannens hatt' (/f/ > /Ø/).

Karakteristisk for irsk er den grunnleggende rekkefølgen verbal–subjekt–objekt (VSO) i en hovedsetning: Chonaic (V) (S) éan mór (DO). Norsk har rekkefølgen SVO: 'Han (S) så (V) en stor fugl (DO).'

Den middelirske perioden faller mellom 900- og 1200-tallet. En forenkling av bøyningssystemet var begynt i slutten av den gammelirske perioden og fortsatte i den middelirske. Det rike middelirske verbalsystemet ble drastisk redusert ved analogi og følgelig har moderne irsk et mer regelmessig verbalsystem som ikke er helt ulikt for eksempel moderne italiensk. Vi finner blant annet futurum, kondisjonalis og konjunktiv i presens/imperfekt.

Først i den nyirske perioden blir rettskrivningen noenlunde standardisert. Skrivemåten er etymologisk, slik at den beholder mange fonemer som var forstummet for flere hundre år siden.

Moderne irske dialekter

Det skandinaviske bidraget til moderne irsk dialektforskning har vært av stor betydning for faget. Alf Sommerfelt (1892–1965) utga i 1921–1922 sin dialektmonografi The Dialect of Torr, Co. Donegal, 2 bind. Den svenske språkforskeren Nils Magnus Holmer (1904–1994) bidro med flere studier. Blant disse kan nevnes særlig The Irish Language in Rathlin Island, Co. Antrim (1942) og The Dialects of Co. Clare (2 bind. 1962, 1965). Holmer bidro også til beskrivelsen de moderne skotsk-gæliske dialektene. Carl Marstrander (1883–1965) tilbrakte en del tid på Blasket, utenfor Dinglehalvøyen vest i Co. Kerry, der han tilegnet seg den irske dialekten som ble talt der. Marstrander utga aldri noen fullstendig beskrivelse av dialekten, men materiale som han samlet inn i løpet av oppholdet på Blasket, bidro i stor grad til forskning på blant annet norrøne låneord i irsk (Bidrag til det norske sprogs historie i Irland, 1915).

Les mer i Store norske leksikon

Eksterne lenker

The School of Celtic Studies ved Dublin Institute for Advanced Studies har tilgjengeliggjort lydopptak fra ulike irsk-språklige områder i Co. Galway:

  • Dialektopptak fra Ros Muc (Conamara, Co. Galway, Connacht).
  • Dialektopptak fra Iorras Aithneach (Conamara, Co.Galway, Connacht). I tillegg til lydopptak ligger her hele utgivelsen The Irish of Iorras Aithneach, County Galway av Brian Ó Curnáin (2007) tilgjengelig som pdf-dokument, med transkripsjon av opptakene og en fullstendig beskrivelse av dialekten.

Litteratur

  • de Bhaldraithe, Tómas. 1945. The Irish of Cois Fhairrge, Co. Galway: a phonetic study (Dublin: Dublin Institute for Advanced Studies).
  • Ó Cuív, Brian. 1951. Irish dialects and Irish-speaking districts: Three lectures (Dublin: Dublin Institute for Advanced Studies).
  • O'Rahilly, Thomas F. Irish dialects past and present, with chapters on Scottish and Manx (Dublin: Dublin Institute for Advanced Studies).
  • Thurneysen, Rudolf. 1946. A Grammar of Old Irish (Dublin: Dublin Institute for Advanced Studies).
  • Wagner, Heinrich. 1958. Linguistic atlas and survey of Irish dialects – Vol. I: Introduction, 300 maps (Dublin: Dublin Institute for Advanced Studies).
  • Wagner, Heinrich. 1964. Linguistic atlas and survey of Irish dialects – Vol. II: The dialects of Munster (Dublin: Dublin Institute for Advanced Studies).
  • Wagner, Heinrich. 1966. Linguistic atlas and survey of Irish dialects – Vol. III: The dialects of Connaught (Dublin: Dublin Institute for Advanced Studies).
  • Wagner, Heinrich. 1969. Linguistic atlas and survey of Irish dialects – Vol. IV: The dialects of Ulster and the Isle of Man, specimens of Scottish Gaelic dialects, phonetic texts of East Ulster Irish (Dublin: Dublin Institute for Advanced Studies).

Kommentarer

Kommentaren din publiseres her. Fagansvarlig eller redaktør svarer når de kan.

Du må være logget inn for å kommentere.

eller registrer deg