Belfast

Belfast. Donegall Place mot Donegall Square og Rådhuset, som stod ferdig 1906. Banneret på Rådhuset, «Belfast sier Nei», refererer seg til en folkeavstemning om skilsmisse i 1986.

Av /NTB Scanpix ※.
Parlamentsbygningen med parken.
Av .
Lisens: CC BY 2.0

Artikkelstart

Belfast er hovedstaden og størst by i Nord-Irland. Den ligger ved elva Lagans utløp i Belfast Lough og hadde 343 542 innbyggere i 2019. Byen er det kommersielle og kulturelle sentrumet i Nord-Irland.

Faktaboks

Uttale
belfˈa:st el. bˈelfa:st
Etymologi

Béal Feirste betyr 'vadestedet ved sandbanken'

Også kjent som

irsk Béal Feirste

Næringsliv

Belfast er Nord-Irlands viktigste havneby. Industrien omfatter flyfabrikker, maskinindustri, petrokjemisk industri med mer, men ble sterkt redusert på slutten av 1900-tallet. De tradisjonelt viktige industriene som tekstilindustrien og verftsvirksomheten har avtatt som følge av den internasjonale masseproduksjonen. Konflikten med IRA påvirket næringslivets investeringsvilje i negativ retning, men etter våpenhvilen i 1994 og Langfredagsavtalen i 1998 har tilliten til Belfast igjen økt. Dette har ført til en omfattende utvikling av byens sentrum med en betydelig økning av tjenesteytende næringer. Antallet turister har skutt i været og byen har en av de hurtigst voksende økonomiene i Storbritannia.

Utdanning og kultur

I byen finner vi Ulster museum, botanisk hage med mer. Queen's University ble grunnlagt i 1845, University of Ulster i 1849, og det er flere høyskoler, blant annet Union Theological College som ble grunnlagt i 1853. Belfast er anglikansk og katolsk bispesete.

Infrastruktur

Belfast har to lufthavner; Belfast International Airport ligger ved Aldergrove, 21 kilometer nordvest for byen, og George Best Belfast City Airport som ligger nærmere sentrum. Belfast har fergeforbindelse til Liverpool i England, Stranraer i Skottland og DouglasIsle of Man.

Historie

Muren som skiller mellom protestantiske og den katolske bosettningene i Belfast.
Belfast mur
Lisens: CC BY NC SA 3.0

En normannisk borg ble reist her allerede i 1177, men byen fikk ikke byrettigheter før 1613. Fra begynnelsen av 1600-tallet pågikk en storstilt innvandring av skotske, walisiske og i mindre utstrekning engelske protestanter, og fra slutten av hundreåret og utover på 1700-tallet også en betydelig innvandring av franske hugenotter.

Byens eldste industrigren, linindustrien, ble satt i gang av hugenottiske spinnere og vevere. Belfasts beliggenhet, med kort sjøverts transport fra de skotske kull- og jernforekomstene, gjorde at byen tidlig ble en utpreget industriby. Fra 1700-tallet har også skipsverftene dominert. Industrialiseringen bidro til å dempe utvandringen til Amerika noe fra denne delen av Irland. Ved delingen av øya ble Belfast hovedstad i Nord-Irland i 1920.

Den sterke innvandringen av protestanter fra Storbritannia gjorde Belfast til protestantismens høyborg i Irland, og forholdet mellom byens protestantiske og katolske befolkning har alltid vært mer eller mindre spent. Konflikten fra 1969 til våpenhvilen 1994 har gitt seg spesielt sterke utslag i Belfast. Voldshandlingene har blant annet ført til en sterk nedgang i byens folketall. Motsetningene mellom den protestantiske og den katolske delen av befolkningen har videre resultert i et svært segregert bosettingsmønster. Katolikkene er konsentrert til de sørvestre bydelene, mens protestantene dominerer i byens østre deler.

Les mer i Store norske leksikon

Eksterne lenker

Kommentarer

Kommentaren din publiseres her. Fagansvarlig eller redaktør svarer når de kan.

Du må være logget inn for å kommentere.

eller registrer deg