Cricket, ballspill med balltre mellom to lag à 11 spillere, nasjonalsport i Storbritannia og flere av samveldelandene. Innbyttere benyttes bare for skadet eller syk spiller. Banen er vanligvis oval og har gressdekke med et spesielt jevnt, kortklippet og ca. 20 m langt midtfelt (pitch), hvor to såkalte gjerder (wickets) står i hver ende. Lagene spiller vekselvis inne og ute. Innelaget har to spillere på banen om gangen, en slagmann (batsman) ved hvert gjerde. Utelaget har alle spillerne på banen hele tiden, en kaster (bowler) ved det ene gjerdet, en gjerdevakt (wicketkeeper) ved det andre og de ni andre fordelt ut over for å fange ballen.

Cricket er først og fremst en kamp mellom kaster og slagmann. Kasteren prøver å slå ut slagmannen ved motsatt gjerde på forskjellige måter, bl.a. ved å kaste ned gjerdet bak ham. Et lags inneomgang (innings) er i tradisjonell cricket slutt når ti av de elleve slagmennene er utslått. Kasteren gjør en serie (over) på 6 kast før han erstattes ved å bytte plass ute på banen med den nye kasteren, som skal kaste fra det andre gjerdet. Man kan imidlertid kaste igjen senere i omgangen, bare ikke to serier etter hverandre. Som regel er bare noen av utelagets spillere i aksjon som kastere under en kamp. Slagmannen forsvarer gjerdet og prøver å slå ballen langt vekk og score et poeng (run) ved å løpe til det andre gjerdet samtidig som slagmannen her løper til det første. En utslått slagmann erstattes av neste på listen og kommer ikke inn igjen i omgangen.

Ballen er massiv og laget av kork bundet sammen med garn og omsydd med to lærstykker, omkrets 22,4–22,9 cm, vekt 156–163 g. Fargen er tradisjonelt rød, men hvite baller brukes også. Balltreet er maksimum 96,5 cm langt med en flat, 10,8 cm bred slagflate på den ene siden, avrundet på den andre siden. Det er laget av tre med et gummikledd håndtak. Spillerne bruker sko med knotter og er tradisjonelt kledd i hvite klær: langbukse, kort- eller langermet skjorte, ullgenser i kjølig vær og eventuelt hatt/skyggelue. Slagmennene og gjerdevakten har hansker og legg/knebeskyttelse, noen utespillere av og til hjelm.

Banen har ikke standardiserte mål, men det er gjerne 50–70 m fra midtfeltet til banens yttergrense, som er merket med en hvit linje, tau eller gjerde. Gjerdene på midtfeltet står 20,12 m fra hverandre på to kastlinjer. Hver kastlinje er begrenset av sidelinjer, som foran kastlinjen knyttes sammen av en løpelinje (se figur). Midtfeltet kan også ha et annet underlag enn gress, f.eks. jord.

Gjerdene er 22,8 cm brede og består av tre runde gjerdestolper (stumps) slått ned i bakken med ca. 6 cm mellomrom, slik at ballen ikke kan passere mellom dem, og på toppen forbundet med to løse, sylinderformede og ca. 11 cm lange overliggere (bails). Total høyde av gjerde med overliggere er 72,4 cm.

I tradisjonell cricket er kampene tidsbegrenset og varer fra en ettermiddag til flere dager, for såkalt first class cricket med profesjonelle spillere minst tre dager med mange timer spilletid hver dag. På denne tiden skal hvert lag ha to inneomganger. Landskamper, såkalte testkamper, går over 5 dager med 6 timer spill per dag pluss pauser, bl.a. lunsjpause og tepause.

En nyere form er one-day cricket, hvor lagene i løpet av en dag spiller én inneomgang hver. Her er antall kastserier per inneomgang begrenset oppad, vanligvis høyst 50, 55 eller 60, og omgangene slutter derfor ofte før ti slagmenn er utslått.

Bare innelaget kan score poeng, ett poeng for hvert løp slagmennene gjør når ballen er slått vekk. Man kan gjerne gjøre flere løp per slag. Slagmannen scorer poeng uten å løpe hvis han slår ballen ut av banen, 6 poeng hvis den lander utenfor, 4 poeng hvis den lander innenfor og ruller ut.

Innelaget tildeles også ekstrapoeng (extras) uten å slå ballen hvis kasteren gjør feil i utkastet (no ball) eller kaster utenfor slagmannens rekkevidde (wide), samt tildeles for vellykkede løp når ballen passerer både slagmann, gjerde og gjerdevakt (bye) eller ballen forandrer retning etter å ha truffet slagmannen ufrivillig og ikke hadde kurs mot gjerdet (leg-bye). Ekstrapoengene blir ikke kreditert noen bestemt slagmann.

To dommere, en ved hvert gjerde, overvåker spillet. En omgang åpner ved at innelaget plasserer sine første to slagmenn ved gjerdene og utelaget setter ut gjerdevakten og sender frem sin første kaster. De øvrige ni utespillere plasserer seg ute på banen i henhold til taktiske overlegninger rundt hvilken kaster og slagmann som er i aksjon. Dette er en viktig del av spillet og avgjøres av lagkapteinen, som fungerer som lagleder. Det er faste betegnelser på spillernes baneposisjoner.

Kasteren bruker tilløp og kaster fra den ene siden av gjerdet innenfor sidelinjene. Han må ikke trå helt over løpelinjen med fremre fot, og kastet må utføres med strak arm over den ene skulderen. Det kan være hardt (opptil 140 km/h) eller løst og med og uten skru. Ballen stusser som regel i bakken før slagmannen, som ofte står med en fot på hver side av løpelinjen.

Slagmannen må ikke slå. Hvis han slår, kan han slå ballen i alle retninger, også bakover, men – i motsetning til i baseball – han må ikke løpe om han treffer. Løpene går mellom løpelinjene (ca. 17,7 m) og med balltreet i hendene. Ved ulike antall løp ender slagmannen ved motsatt gjerde, og den andre slagmannen skal slå i neste kast. Løpingen er derfor også taktisk betont for hele tiden å få beste slagmann mot kasteren.

Slagmannen kan slås ut på forskjellige måter, bl.a. 1) når kasteren treffer gjerdet slik at minst en av overliggerne faller ned (bowled out), 2) når en slått ball fanges i luften av en motspiller (caught out), 3) når gjerdevakten fanger ballen og slår ned gjerdet mens slagmannen et øyeblikk står foran løpelinjen med begge bena (stumped out), 4) når slagmannen stopper en ball med kroppen, som ellers ville ha truffet gjerdet (leg before wicket eller lbw), og 5) når gjerdet kastes ned av utelaget mens slagmennene er i løp mellom løpelinjene (run out). I siste tilfelle er det slagmannen nærmest det nedslåtte gjerdet som slås ut, man kan aldri slå ut begge slagmenn samtidig.

Laget med flest poeng sammenlagt vinner kampen, seiren angis som overvekt i antall runs. Ved poenglikhet ender kampen uavgjort (tie). I siste inneomgang stoppes kampen hvis innelaget passerer poengsummen til utelaget, som har spilt ferdig og ikke kan score flere poeng. Seieren angis da i wickets, dvs. antall gjenstående slagmenn på innelaget. I kamper med to inneomganger per lag sløyfes siste inneomgang hvis innelaget allerede har flere poeng på sin ene inneomgang enn motparten på begge sine.

I tradisjonell cricket rekker man ofte ikke å spille kampene ferdig før kamptiden utløper siste dag, og selv om et lag leder stort, utpekes ingen vinner. Dette betegnes draw og inntreffer bl.a. ved dårlig spillevær, noe det ikke legges til tid for. For å unngå draw, erklærer lagkapteinen ofte en inneomgang for avsluttet før ti slagmenn er utslått (declares) hvis han mener laget allerede har nok poeng til å vinne kampen. Slik unngår laget at motpartens siste inneomgang ikke rekker å bli ferdigspilt. I one-day cricket med en begrensning på antall kastserier, ender kampene aldri draw.

Opprinnelsen til cricket er uklar, men fra 1500-tallet er lignende spill kjent i England, sannsynligvis utviklet fra gamle angelsaksiske ballspill og forskjellige folkeleker langt tilbake i middelalderen. Dagens gjerder var opprinnelig hull i bakken, som en spiller forsvarte med en kølle (cricce). På slutten av 1600-tallet var gjerdene tatt i bruk, og den første kjente cricketkamp ble spilt i Sussex 1697. Den første kamp mellom lag fra engelske grevskap fant sted 1709. Dette mesterskapet arrangeres fremdeles.

1787 ble Marylebone Cricket Club stiftet, som fremdeles er øverste autoritet med hensyn til spillets lover. Den holder til på Lord's Cricket Ground i London, verdens mest berømte cricketbane. International Cricket Council, stiftet 1909, arrangerer testkamper mellom England, Australia, Sør-Afrika, New Zealand, India, Pakistan, Sri Lanka, Britisk Vestindia (spillere fra visse land i Karibia), Zimbabwe og Bangladesh. Den første testkampen ble spilt 1877 mellom England og Australia. Fra 1975 arrangeres også VM i one-day cricket, hvor flere land får sjansen til å delta, i Europa bl.a. Danmark og Nederland. Cricket var olympisk demonstrasjonsidrett i Paris 1900.

Fra 1880-årene er cricket også spilt av kvinner med en litt lettere ball. Et eget kvinneforbund ble stiftet 1926, som arrangerer testkamper, samt VM fra 1973.

I Norge begynte innvandrere fra asiatiske land å spille cricket allerede i 1960-årene. Den første klubben ble stiftet i Oslo 1976, og per 2004 spiller ca. 15 lag seriespill i to divisjoner Oslo-området. Et norsk landslag ble etablert 2000.

Foreslå endringer i tekst

Foreslå bilder til artikkelen

Kommentarer

Har du spørsmål til artikkelen? Skriv her, så får du svar fra fagansvarlig eller redaktør.

Du må være logget inn for å kommentere.