cricket

Fra en cricketkamp mellom Australia og Sør-Afrika.
Av .
Lisens: CC BY 2.0

Cricket. Midtfeltet (lysfarget) på en cricketbane med innelagets to slagmenn og utelagets kaster og gjerdevakt. Utelagets øvrige ni spillere står rundt dette feltet på resten av banen, som ikke har faste mål, men er ellipseformet eller rund. – Nedenfor banen: Ball, balltre og gjerde.

Av /Store norske leksikon ※.

Cricket. Cricket er en populær sport i mange tidligere britiske kolonier. I 2004 spilte Pakistan og India en full cricket-serie mot hverandre for første gang på 14 år. På bildet jubler Pakistans spiller Rana Naved-ul-Hasan (til venstre) etter å ha kastet ned gjerdet til Indias slagmann Virender Sehwag (til høyre). Bildet er hentet fra papirleksikonet Store norske leksikon, utgitt 2005-2007.

Av /NTB Scanpix ※.

Artikkelstart

Cricket er et ballspill der to lag med elleve spillere hver konkurrerer om å få flest mulig poeng etter å ha slått ballen lengst mulig vekk ved hjelp av et balltre. Sporten har sitt opphav i Storbritannia og har spredt seg til mange andre deler av verden, spesielt i mange av samveldelandene.

Faktaboks

Uttale
krˈikit, norsk utt. krˈiket
Etymologi
engelsk, av gammelengelsk cricce, ‘krokstav, krykke’

Banen er vanligvis oval og har gressdekke med et spesielt jevnt, kortklippet og rundt 20 meter langt midtfelt (pitch), hvor to såkalte gjerder (wickets) står i hver ende. Lagene spiller vekselvis inne og ute. Innelaget har to spillere på banen om gangen, én slagmann (batsman) ved hvert gjerde. Utelaget har alle spillerne på banen hele tiden, en kaster (bowler) ved det ene gjerdet, en gjerdevakt (wicketkeeper) ved det andre og de ni resterende fordelt ut over for å fange ballen.

Cricket er først og fremst en kamp mellom kaster og slagmann. Kasteren prøver å slå ut slagmannen ved motsatt gjerde på forskjellige måter, blant annet ved å kaste ned gjerdet bak ham. Et lags inneomgang (innings) er i tradisjonell cricket slutt når ti av de elleve slagmennene er utslått. Kasteren gjør en serie (over) på seks kast før han erstattes ved å bytte plass ute på banen med den nye kasteren, som skal kaste fra det andre gjerdet. Det er tillatt å kaste igjen senere i omgangen, bare ikke to serier etter hverandre. Som regel er bare noen av utelagets spillere i aksjon som kastere under en kamp. Slagmannen forsvarer gjerdet og prøver å slå ballen langt vekk og score et poeng (run) ved å løpe til det andre gjerdet samtidig som slagmannen her løper til det første. En utslått slagmann erstattes av den neste på listen og kommer ikke inn igjen i omgangen. Innbyttere benyttes bare for skadet eller syk spiller.

Utstyr

Ballen er massiv og laget av kork bundet sammen med garn og omsydd med to lærstykker, omkrets 22,4–22,9 centimeter, vekt 156–163 gram. Fargen er tradisjonelt rød, men hvite baller brukes også. Balltreet er maksimum 96,5 centimeter langt med en flat, 10,8 centimeter bred slagflate på den ene siden, avrundet på den andre siden. Det er laget av tre med et gummikledd håndtak. Spillerne bruker sko med knotter og var opprinnelig alltid tradisjonelt kledd i hvite klær: langbukse, kort- eller langermet skjorte, ullgenser i kjølig vær og eventuelt hatt/skyggelue. Nå er det tillatt med farger på draktene, men i testkamper er det fortsatt påbudt med hvite klær. Slagmennene og gjerdevakten har hansker og legg/knebeskyttelse, noen utespillere av og til hjelm.

Bane

Banen har ikke standardiserte mål, men det er gjerne 50–70 meter fra midtfeltet til banens yttergrense, som er merket med en hvit linje, tau eller gjerde. Gjerdene på midtfeltet står 20,12 meter fra hverandre på to kastlinjer. Hver kastlinje er begrenset av sidelinjer, som foran kastlinjen knyttes sammen av en løpelinje. Midtfeltet kan også ha et annet underlag enn gress, for eksempel hardstampet jord. Det finnes også midtfeldt av kunstgress.

Gjerdene er 22,8 centimeter brede og består av tre runde gjerdestolper (stumps) slått ned i bakken med om lag seks centimeters mellomrom, slik at ballen ikke kan passere mellom dem, og på toppen forbundet med to løse, sylinderformede og rundt elleve centimeter lange overliggere (bails). Total høyde av gjerde med overliggere er 72,4 centimeter.

Spilleformer

I tradisjonell cricket er kampene tidsbegrenset og varer fra en ettermiddag til flere dager, for såkalt first class cricket med profesjonelle spillere minst tre dager med mange timer spilletid hver dag. På denne tiden skal hvert lag ha to inneomganger. Landskamper, såkalte testkamper, går over fem dager med seks timer spill per dag pluss pauser.

En annen og nyere form er endagskamper, hvor lagene i løpet av en dag spiller én inneomgang hver. Her er antall kastserier per inneomgang begrenset oppad, vanligvis 50, og omgangene slutter derfor ofte før ti slagmenn er utslått.

Den aller nyeste formen for cricket er kortversjonen Twenty20. Her er kastseriene begrenset til 20 overs per lag, og kampene er unnagjort på rundt tre timer.

Poengberegning

Bare innelaget kan score poeng, ett poeng for hvert løp slagmennene gjør når ballen er slått vekk. Man kan gjerne gjøre flere løp per slag. Slagmannen scorer poeng uten å løpe hvis han slår ballen ut av banen, seks poeng hvis den lander utenfor, fire poeng hvis den lander innenfor og ruller ut.

Innelaget tildeles også ekstrapoeng (extras) uten å slå ballen hvis kasteren gjør feil i utkastet (no ball) eller kaster utenfor slagmannens rekkevidde (wide), samt tildeles for vellykkede løp når ballen passerer både slagmann, gjerde og gjerdevakt (bye) eller ballen forandrer retning etter å ha truffet slagmannen ufrivillig og ikke hadde kurs mot gjerdet (leg-bye). Ekstrapoengene blir ikke kreditert noen bestemt slagmann.

Spillet

To dommere, én ved hvert gjerde, overvåker spillet. En omgang åpner ved at innelaget plasserer sine første to slagmenn ved gjerdene og utelaget setter ut gjerdevakten og sender frem sin første kaster. De øvrige ni utespillerne plasserer seg ute på banen etter taktiske disposisjoner med tanke på hvilken kaster og slagmann som er i aksjon. Dette er en viktig del av spillet og avgjøres av lagkapteinen, som fungerer som lagleder. Det er faste betegnelser på spillernes baneposisjoner.

Kasteren bruker tilløp og kaster fra den ene siden av gjerdet innenfor sidelinjene. Han må ikke trå helt over løpelinjen med fremre fot, og kastet må utføres med strak arm over den ene skulderen. Det kan være hardt (opptil 140 kilometer i timen) eller løst og med eller uten skru. Ballen stusser som regel i bakken før slagmannen, som ofte står med én fot på hver side av løpelinjen.

Slagmannen er ikke nødt til å slå. Hvis han slår, kan ballen slås i alle retninger, også bakover. Men – i motsetning til i baseball – må han ikke løpe om han treffer. Løpene går mellom løpelinjene (om lag 17,7 meter) og med balltreet i hendene. Ved ulike antall løp ender slagmannen ved motsatt gjerde, og den andre slagmannen skal slå i neste kast. Løpingen er derfor også taktisk betont for hele tiden å få beste slagmann mot kasteren.

Slagmannen kan slås ut på forskjellige måter:

  • Når kasteren treffer gjerdet slik at minst én av overliggerne faller ned (bowled out).
  • Når en slått ball fanges i luften av en motspiller (caught out). Dette kalles ofte pol på norsk.
  • Når gjerdevakten fanger ballen og slår ned gjerdet mens slagmannen et øyeblikk står foran løpelinjen med begge bena (stumped out).
  • Når slagmannen stopper en ball med kroppen, som ellers ville ha truffet gjerdet (leg before wicket eller lbw).
  • Når gjerdet kastes ned av utelaget mens slagmennene er i løp mellom løpelinjene (run out). I siste tilfelle er det slagmannen nærmest det nedslåtte gjerdet som slås ut, man kan aldri slå ut begge slagmenn samtidig.

Kampresultat

Indiske spillere feirer borteseieren over Australia 19. januar 2021, som var første gang Australia tapte en femdagerskamp på hjemmebane på 30 år. Cricket er en stor sport i begge de to tidligere britiske koloniene.
Av /AP/NTB.

Laget med flest poeng sammenlagt vinner kampen, seieren angis som overvekt i antall runs. Ved poenglikhet ender kampen uavgjort (tie). I siste inneomgang stoppes kampen hvis innelaget passerer poengsummen til utelaget, som har spilt ferdig og ikke kan score flere poeng. Seieren angis da i wickets, det vil si antall gjenstående slagmenn på innelaget. I kamper med to inneomganger per lag sløyfes siste inneomgang hvis innelaget allerede har flere poeng på sin ene inneomgang enn motparten på begge sine.

I tradisjonell cricket rekker man ofte ikke å spille kampene ferdig før kamptiden utløper siste dag, og selv om et lag leder stort, utpekes ingen vinner. Dette betegnes draw og inntreffer blant annet ved dårlig spillevær, noe det ikke legges til tid for. For å unngå draw, erklærer lagkapteinen ofte en inneomgang for avsluttet før ti slagmenn er utslått (declares) hvis han mener laget allerede har nok poeng til å vinne kampen. Slik unngår laget at motpartens siste inneomgang ikke rekker å bli ferdigspilt. I endagscricket eller Twenty20 ender kampene aldri uavgjort.

Historikk

Opprinnelsen til cricket er uklar, men fra 1500-tallet er lignende spill kjent i England, sannsynligvis utviklet fra gamle angelsaksiske ballspill og forskjellige folkeleker langt tilbake i middelalderen. Dagens gjerder var opprinnelig hull i bakken, som en spiller forsvarte med en kølle (cricce). På slutten av 1600-tallet var gjerdene tatt i bruk, og den første kjente cricketkamp ble spilt i Sussex i 1697. Den første kampen mellom lag fra engelske grevskap fant sted i 1709. Dette mesterskapet arrangeres fremdeles.

Organisering og konkurranser

Marylebone Cricket Club ble stiftet i 1787, og er fremdeles øverste autoritet med hensyn til spillets lover. Den holder til på Lord's Cricket Ground i London, verdens mest berømte cricketbane. International Cricket Council (ICC), stiftet i 1909, arrangerer testkamper mellom England, Australia, Sør-Afrika, New Zealand, India, Pakistan, Sri Lanka, Britisk Vestindia (spillere fra visse land i Karibia), Zimbabwe og Bangladesh. Den første testkampen ble spilt i 1877 mellom England og Australia. Fra 1975 er det også arrangert VM i endagscricket, hvor flere land får sjansen til å delta. VM i Twenty20 ble første gang arrangert i 2007, og avholdes annet hvert år. Cricket var olympisk demonstrasjonsidrett i Paris i 1900.

Fra 1880-årene er cricket også spilt av kvinner med en litt lettere ball. Et eget kvinneforbund ble stiftet 1926, som arrangerer testkamper, samt VM fra 1973.

I Norge begynte innvandrere fra asiatiske land å spille cricket allerede i 1960-årene. Den første klubben ble stiftet i Oslo i 1976, og ved utgangen av 2016 var det registrert 61 cricketklubber i åtte forskjellige fylker i Norge. Det norske landslaget ble etablert i 2000 og deltok sommeren 2017 i ICC World Cricket League Europe Region Division One. Dette tilsvarer sjette nivå i verden.

Les mer i Store norske leksikon

Eksterne lenker

Kommentarer

Kommentaren din publiseres her. Fagansvarlig eller redaktør svarer når de kan.

Du må være logget inn for å kommentere.

eller registrer deg